NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Seier for dyrene: Buejak… 9. des 2012

Seier for dyrene: Buejakt avvist

av Siri Martinsen, foto: iStockphoto

Etter intens innsats fra NOAH, ble det i sommer klart at jaktinteressene ikke fikk starte med buejakt. I tolvte time ble det seier for dyrene.

I juni vedtok Miljøverndepartementet at det ikke blir prøveordning med buejakt – av hensyn til dyrene. Men seieren for dyrene kom ikke uten kamp.

Hvorfor buejakt?

Diskusjonen om buejakt blusset opp i 2011 da Norges Buejegerforbund, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norskog og Norges jeger- og fiskerforbund sendte inn felles søknad til Direktoratet for naturforvaltning (DN) om å få starte buejakt, i første omgang i en periode over 3 år. Forslaget som ville kreve endring i regelverket, ble sendt på høring sammen med en revisjon av hele forskriften om utøvelse av jakt.

Hvorfor ble det i det hele tatt vurdert å innføre buejakt? En eneste grunn for jakten utpekes av Det Europeiske Buejegerforbundet: “Challenge is the major reason for bowhunting.”1) Og da leder i Norges Buejegerforbund, Jan Sivert Hauglid, ble stilt det samme spørsmålet i en Dagsnytt 18-debatt med NOAH, svarte også han: “Ja, det kan du spørre om, det har vel litt med å gjøre at vi ønsker en annen form for spenning (… ) det er en utrolig fascinasjon det å oppleve et dyr så utrolig nært på.”2)

“Spenningen, adrenalinkicket, utfordringen – disse verdiene fremheves når buejakt skal rettferdiggjøres.”

Spenningen, adrenalinkicket, utfordringen – disse verdiene fremheves når buejakt skal rettferdiggjøres. Og utfordringer byr det på – først og fremst i forhold til dyrevelferd. Problemet ligger nettopp i jaktens natur – det som er vanskeligere betyr også mer risikofylt. Med buejakt fører man inn en rekke nye risikomomenter. Og man innfører underholdning som eneste grunn til jakt. Den nye dyrevelferdsloven sier at avliving av dyr ikke skal skje som “selvstending underholdningsmoment”. Men i buejakt er det nettopp en vanskeligere type avliving som er underholdningsmomentet. Loven sier videre at dyr skal “beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger”. Å tillate buejakt ville være å tøye den norske dyrevelferdsloven, gi en negativ signaleffekt om at vekten av dyrs interesser blir et hakk mindre enn den allerede er, mente NOAH i sitt høringssvar.

Politikk fra byråkratiet

Ved høringsfristens utløp hadde DN mottatt totalt omkring 300 svar – mange av dem var fra privatpersoner som engasjerte seg mot buejakt. Både i rent antall og hvis man kun teller de ordinære høringsinstansene som fagmiljøer og organisasjoner, var inntrykket en tydelig skepsis overfor buejakt.

DN selv så imidlertid helt annerledes på svarene de hadde fått inn: “Av de som kommenterte spørsmålet er det en overvekt av positive kommentarer.”3) Hvordan kunne de få dette inntrykket? “Direktoratet tolker både Landbruks- og matdepartementets, Mattilsynets og Rådet for dyreetikks svar som positive”,3) het det i DNs notat til Miljøverndepartementet. NOAH reagerte på at DN så ut til å drive ren politisk lobbyvirksomhet for buejakt gjennom sin tolkning av høringssvarene, noe som ikke er i deres mandat. Flere faktiske feil var å finne i DNs notat: Sverige hadde ikke innført buejakt som permanent ordning slik de hevdet. Mattilsynet var ikke positive til buejakt, og det var på ingen måte Rådet for dyreetikk heller – det kunne begge instanser bekrefte da NOAH konfronterte dem med hvordan deres høringssvar var blitt tolket. Høringssvarene viste ikke “bred støtte” slik det het i notatet – tvert imot viste de bred misnøye blant folk flest; negativ holdning fra veterinærmiljøet og interesseorganisasjoner for zoologi, artsvern og dyrs rettigheter, samt skepsis fra flere andre viktige høringsinstanser.

“NOAH reagerte på at Direktoratet så ut til å drive ren politisk lobbyvirksomhet for buejakt gjennom sin tolkning av høringssvarene, noe som ikke er i deres mandat.”

DNs massive innsats på jegerorganisasjonenes side var uforståelig. Det har ikke ligget politisk ønske, folkeopinion eller samfunnsmessig nytte bak forslaget om buejakt: Saken har i enkelthet dreid seg om ønsket til en begrenset gruppe hobbyutøvere om å ta livet av dyr på en spesiell måte.

Debatt i departementet

Med sterke krefter på jaktutøvernes side, kunne det se ut som om arbeidet mot buejakt hadde liten sjanse. NOAH ba imidlertid om møte med departementet, og samlet sammen internasjonale forskningsrapporter om jaktformen. Så ble interessepartene kalt inn til diskusjonsmøte med daværende miljøvernminister Erik Solheim: Buejegerforbundet, Direktoratet for naturforvaltning og NOAH ble invitert til å holde innlegg.

Rådyr holder ofte sammen.

Selv om høringsinstansene viste overvekt av skepsis mot jakten, var det jegerinteressene som hadde prioritert å troppe opp på diskusjonsmøtet. Med alle søkerorganisasjonene til stede var NOAH og Foreningen våre rovdyr i mindretall. Men debatten led ikke av det: Argumentene mot buejakt var mange, og NOAH fremhold blant annet disse: Den smale feilmarginen i forhold til avstand til dyret handler ikke om “nærhet” til dyret på noen positiv måte – det handler om at du ikke har noen ny sjanse hvis man skadeskyter. Det er her “spenningen” ligger, og det er på feil sted. Desto vanskeligere en jaktform er, desto lettere er det å gjøre feil.

Imotsetning til mange andre typer utnytting av dyr, er jakt uovervåket. Da bør man ikke innføre større fare for feil. Praktiske erfaringer fra sporhund-tjeneste i USA rapporterer at det er vanskeligere å spore dyr skutt med pil.4) Publiserte vitenskapelige studier viser at risikoen for skadeskyting er større med pil – 5 studier har vist 50 % skadeskutte dyr; en viste opptil 39 % skadeskutte dyr; en studie av nøye regulert buejakt med moderne utstyr viser 18 % skadeskyting – men dyr blir ikke regnet som skadeskutte dersom de blir funnet innen 24 timer.5) De svenske og danske studiene som jaktforeningene viser til skiller seg fra de andre studiene – de er ikke publisert i vitenskapelige tidsskrift og holder ikke vitenskapelig standard.6)

Fra jaktorganisasjonenes side var argumentene primært at buejakten ikke var verre enn annen jakt, at det var en næringsinteresse for grunneierne og kunne virke tiltrekkende på flere jegere på grunn av spenningen. Men NOAH fikk støtte fra uventet hold på møtet; Landbruksdepartementets representant ytret at også de mente at tallene jegerinteressene viste til ikke kunne tilbakevise en større dyrevelferdsmessig risiko ved buejakt.

“Det er derfor en liten, men viktig, seier som er oppnådd ved å stanse buejakten – og jaktens spenningsmoment er svekket som argument for å påføre dyr lidelse.”

Veterinærer og politikere mot buejakt

Etter møtet var det mer usikkert hva utfallet ville bli – men for dyrene hadde håpet vokst. I juni bestemte Miljøverndepartementet seg for å la dyrevernhensyn veie tyngre enn jakt-interessene. I en pressemelding skriver de følgende: “Miljøverndepartementet opnar ikkje for ei prøvejaktordning for bogejakt (…) Miljøverndepartementet har behandla søknaden og bestemt at ei eventuell prøvejakt utsettes til ein har vitskapeleg dokumentasjon på at jaktforma ivaretek dyras velferd på ein like god måte som jakt med andre tillatne jaktvåpen. Miljøverndepartementet meiner at ei prøvejaktordning ikkje gjev svar på viktige dyreetiske spørsmål.”7)

Selv om formuleringen tyder på kun en midlertidig seier, ligger nå bevisbyrden for at ikke buejakt skal medføre større risiko, på jaktinteressene. Og med den forskningen som foreligger, som tvert imot understreker at buejakt medfører større risiko for skadeskytning, vil en slik bevisbyrde være tung å bære.

“I juni bestemte Miljøverndepartementet seg for å la dyrevernhensyn veie tyngre enn jaktinteressene.”

Samtidig med at NOAH mottok vedtaket fra Miljøverndepartementet på e-mail, kom også et brev i posten med vedtak fra Den Norske Veterinærforeningen som hadde blitt forespurt av NOAH om sin mening. Også dette svaret styrket forbudet mot buejakt: “DNV mener at alle tiltak som angår jakt må ha som mål å bedre dyrevelferden gjennom sikrere og hurtigere død for viltet. DNV kan ikke se at det finnes dokumentasjon på at jakt med pil og bue tilfredsstiller dette. (…) DNV støtter ikke at det gis tillatelse til jakt med pil og bue i Norge. DNV ber om å bli tatt med på videre høringer i saken.”8)

Selv om buejakt bare er en av et stort antall utnyttingsformer som dyr utsettes for, handlet debatten på miljøvernministerens kontor om å velge retning for vårt forhold til dyr. Det er derfor en liten, men viktig, seier som er oppnådd ved å stanse buejakten – og jaktens spenningsmoment er svekket som argument for å påføre dyr lidelse.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark # 2/2012.

Kilder:

1) http://www.europeanbowhunting.org/; 2) Jan Sivert Hauglid, leder i Norges Buejegerforbund, på Dagsnytt 18 , 21.02.2011; 3) Notat, Forsøksordning om buejakt, Direktoratet for naturforvaltning, 02.12.2011; 4) Opptegnelser av Deer Search, Inc, sitert o «Deer and deer hunting», Row Wegner, Stackpole Books, 1990; 5) Downing, R. L. 1971. Comparison of crippling losses of white-tailed deer caused by archery, buckshot, and slugs. Proc. Annu. Conf. Southeast Assoc. Game and Fish Comm. 25:77-82; Lohfeld, M. L. 1979. Crippling loss and illegal kill of white-tailed deer (Odocoileus virginianus) during a controlled hunt in a New Jersey state park. M.S. Thesis, Rutgers Univ., New Brunswick, N.J. 25pp.; McPhillips, K. B., R. L. Linder, and W. A. Wentz. 1985. Nonreporting, success, and wounding by South Dakota deer bowhunters. Wildl. Soc. Bui. 13:395-398.; Glen Boydston og Horace Gore, viltbiologer ved Texas Park and Wildlife Departement, 1989; Langenau, E. E. 1986. Factors associated with hunter retrieval of deer hit by arrows and shotgun slugs. Leisure Sci. 8:417-438.; Herron, J. S. C. 1984. Deer harvest and wounding loss associated with bowhunting white-tailed deer. M.S. Thesis, Univ. Wise, Madison. 34pp.; Pedersen M A, Berry S M og Bossart J C, «Wounding Rates of White-tailed Deer with Modern Archery Equipment», 2008 Proc. Annu. Conf. SEAFWA; 6) «Swedish Bowhunting Study», 2001-06-26 to 2002-12-3, The Swedish Bowhunting Association; «Evaluation of The Danish Bowhunting Association, The Danish National Forest and Nature Agency´s Statistics shot with boe and arrow in Denmark», 01.10.99 – 15.01.04, European Bowhunters Association; 7) Pressemelding 15.06.2012, Miljøverndepartementet; 8) Brev fra Den Norske Veterinærforening til bl.a. NOAH 14.06.2012.

 

TAKK!

NOAH vil takke alle som tok vår opp-fordring om å gi innspill i høringen mot buejakt. Hver stemme har vært av betydning i denne seieren for dyrene!

 

 

 

 

Bli medlem