Sau eller rovdyr?

av Jenny Rolness

Over 1000 sauer og lam dør i utmarka hver dag gjennom beitesesongen. Det er over 40 dyr i timen, nesten ett i minuttet. Dette er den mest omfattende dyretragedien i landbruket, og den gjentar seg år etter år.

De sauelidelsene vi oftest hører om er de som er forårsaket av freda rovdyr. De blir beskrevet i detaljer, og etterfølges vanligvis av fellingsløyver. Hvert år utbetales erstatning for 30-40.000 rovdyrdrepte sauer. Av disse kan 10 prosent dokumenteres å være tatt av rovdyr, de øvrige erstattes på grunnlag av skjønn.

Rundt 100.000 sauer og lam dør altså på beite av andre grunner enn rovdyr. Disse hører vi lite om, selv om de ikke lider mindre enn de rovdyrdrepte. De spises levende av fluemark, de forgiftes av romeplante, de sulter og tørster i hjel når de faller på ryggen eller setter seg fast i gjerder, de kjøres i hjel langs vegene og brekker beina i ulendt terreng. Driftsformene i sauenæringen innebærer helt uakseptable lidelser for 130.000 sauer og lam hver sommer.

Sauen er til for kjøtt og ull

Sauen er fremstilt for kjøtt og ull, ikke for overlevelse i utmarka. De naturlige forsvarsegenskapene er gått tapt i avlen, og sauene har ikke fysiologi til å rømme unna. Uten gjetere eller vokterhunder er de hjelpeløse overfor rovdyr, som naturlig nok plukker dem ut som svake byttedyr. Det er bare tilfeldig om en ulv eller bjørn i løpet av sommeren ikke kommer i kontakt med en saueflokk. Dermed er rovdyret dødsdømt, og de betinga fellingstillatelsene som rundelig er fordelt mellom fylkene, trer i kraft.

Løpet er vel egentlig kjørt for rovdyrene, med mindre sauenæringen tvinges til å legge om og myndighetene tar sine internasjonale forpliktelser på alvor. Mye kunne vært gjort av nasjonal dugnad og personlig innsats fra husdyreierne for å få ned tapstallene, uten å utrydde de siste rovdyrene.

Når avlen frembringer hjelpeløse dyr som ikke er rustet til å klare seg alene i villmarka, bør sauenæringen rette sine tiltak mot driftsformene og sørge for nødvendige forebyggende tiltak og tilsyn med egne dyr, i stedet for å kreve at vår felles natur skal forvandles til en artsfattig beitemark.

NOAH jobber jobber hardt for dyrenes rettigheter men vi trenger din hjelp. Støtt arbeidet vårt videre ved å bli månedsgiver i NOAH!

Kronikk av Jenny Rolness på trykk i  Nationen og Rana Blad november 2008