NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Saboterer jakt – redder… 1. feb 2003

Saboterer jakt – redder liv

av Jan Magnus Weiberg-Aurdal

Alle land i verden har dessverre sine mørke sider når det gjelder dyremishandling. Men det finnes også de som aktivt prøver å få stoppet disse grusomhetene i sine respektive land. I Storbritannia – som i særlig grad har revejakten som sin skamplett – er det en egen organisasjon som jobber mot den såkalte «reve-kontrollen» og andre typer jakt. Og de bruker sabotasje som verktøy, noe de har gjort i over 40 år!

De britiske jaktsabotørene, eller ”huntsabbers” som de kaller seg selv, deltar i selve jakten, med det formål å hindre jaktlagene å drepe noen dyr i det hele tatt. Og metodene er alltid 100% ikke-voldelige.
– Nei, vi tyr aldri til noen voldelige metoder. Det er et av de viktigste grunnprinsippene innen jaktsabotasjen, forteller Dave, som er aktiv jaktsabotør i Birmingham/Manchester-området.

– Hva går saboteringen ut på egentlig?

– Hovedpoenget er jo å få stoppet jegerne i å få drept noen dyr i det hele tatt. For å få til dette, bruker vi flere ulike metoder. Blant annet prøver vi å mislede og forvirre hundene, slik at de ikke finner frem til noen dyr. Dette kan gjøres ved å spraye en spesiell væske-blanding (sitrusolje blandet ut i vann) rundt omkring i skogen og foran hundene. Dette hindrer dem i å lukte seg frem til for eksempel revene, fordi dunsten fra blandingen er meget sterk.
– Ellers bruker vi hundefløyter, horn og rop for å lede hundene bort fra revehi og bort fra jaktlederne. Og skulle hundene finne noen dyr, prøver vi å komme mellom dem og dyret, for å få hundene vekk, sier Dave og påpeker at ikke noe av det de gjør skader hundene.

«Alle» jaktsaboterer

Dave har selv vært jaktsabotør i fem år, men ser ikke på seg selv som mer enn en moderat erfaren aksjonist. Det er nemlig flere som har holdt det gående helt siden 60-tallet!
Ellers er det mennesker fra de fleste samfunnslag, nasjonaliteter og aldre som deltar i jaktsabotasjen, noe Dave kan bekrefte.
– Ja, det er rett og slett alle typer mennesker som er med. Ikke bare veganere, slik mange tror. Selv om hovedvekten nok ligger på dem noen ganger, smiler Dave, som selv er veganer og aktiv dyrerettighetsforkjemper.
– Er det ikke farlig da?
– Nei, egentlig ikke! Men det hender jegerne selv går til angrep, i ren desperasjon over ikke å få jaktet. Man må bare være forsiktig, forteller han.

Også andre dyr hjelpes

Det er for øvrig ikke bare revejaktene som blir sabotert. Også hare-, mink- og hjortejakter blir forsøkt stoppet. Men hovedfokusen har de siste årene stort sett ligget på revejakten, og den er følgelig også den mest kjente.
Men til tross for en sterkt økende motstand i den britiske befolkning, er den fortsatt lovlig. Og blir ikke da reaksjonene på jaktsabotasjen sterke fra politi og myndigheter?
– Nei, i grunnen ikke! Sabotering av jakt er i utgangspunktet ulovlig, fordi vi hindrer en lovlig handling. Men hvordan politiet reagerer er veldig forskjellig fra sted til sted. Noen steder kan de være svært aktive og prøve å få arrestert eller jagd vekk flest mulige sabotører, mens de andre steder ikke bryr seg om det i det hele tatt og stort sett står og ser på. Det hender også at politifolk kommer bort til oss og uttrykker støtte og sympati for det vi driver med. Men det er stort sett yngre politifolk da, påpeker Dave, som selv aldri har blitt arrestert under sabotering.
– Normalt løper vi bare unna, hvis politiet kommer, legger han til.

Hunder dør

Det er forresten ikke bare med tanke på de jagede dyrene denne blodsporten er grusom. Også for hundene som blir brukt i jakten venter en heller ublid skjebne. De fleste hundene står oppstallet i kennelbur med revejakten som eneste avveksling. Antallet hunder er ofte meget høyt, slik at den individuelle sosialiseringen og stellet av hundene er fraværende. Og de hunder som ikke lenger duger i jakten blir nådeløst drept. Ellers skjer det også at hunder blir skutt eller løper seg bort under selve jakten. I tillegg lider hestene som brukes av jaktlagene mye. Ikke bare kan de påføres skader under ridningen, det har også skjedd at hester rett og slett blir ridd ihjel på grunn av den høye intensiteten under jaktene.

Jegerne selv hevder at revejakt er nødvendig for å kontrollere bestanden, og holde den nede. Men det viste seg, særlig under munn og klovsyke-epedemien i Storbritannia for noen år siden, at dette argumentet ikke holdt mål. Da var det et forbud mot revejakt i jordbruksområder på grunn av smittefaren, og følgelig ble heller ingen revejakter gjennomført på lang tid. Når forbudet så opphørte viste det seg at revebestandene i de aktuelle områdene hadde holdt seg stabile. Tilhengerne av revejakt har også forsvart sin blodsport ut fra «behovet» landsbygda har for både inntekter ved utleie av mark til jakt, og ønsket om å ivareta landsbygdas identitet og tradisjoner. Men heldigvis er det kun et fåtall briter som synes en identitet som bygger på grusomheter mot dyr er bevaringsverdig. Likeså er det en kjennsgjerning at landsbygder i både Storbritannia og øvrige land er fullt ut levedyktige uten å måtte basere sin økonomi på mishandling av dyr.

– Det nytter!

Man kan jo kanskje spørre seg hvorvidt jaktsabotasje nytter og virkelig redder liv. Dave er klar i sin sak.
– Ja, det er ingen tvil om at det nytter! Vi redder tusenvis av dyr hvert år på dette, pluss at vi skaper blest om disse grusomme jaktene. De fleste briter er nemlig mot jakt. I hvert fall revejakten, sier han.
Også Tony Blair og Labour-regjeringen i Storbritannia har gått sterkt ut mot revejakten, og har faktisk også kommet med løfter om å få stoppet den. Men så langt har ingenting skjedd. Motstanden blant den rike «upper-class» som nettopp driver med denne jakten er nemlig sterk, i tillegg til at mange jegere sitter i mektige samfunnsposisjoner rundt om i landet.
Dave selv tror ikke på Labour sine løfter, men er i hvert fall sikker i sin sak på spørsmål om jaktsabotasjen vil bestå i fremtiden.
– Ja, så lenge det er slik jakt, vil det finnes ”huntsabbers”. Og skulle regjeringen virkelig forby dette, vil vi heller ikke være ferdig med å hjelpe dyr. Det er dessverre altfor mange andre grusomheter mot dyr i dette landet å aksjonere mot. Vi vil uansett ikke gi oss, forsikrer Dave bestemt.

Dette er Hunt Saboteurs Association (HSA):

HSA ble startet vinteren 1963, og har siden den gang vokst seg til å bli en av de største dyrerettighetsorganisasjonene i Storbritannia.

Det finnes flere ulike grupperinger av HSA rundt omkring på de britiske øyer, alle med sitt lokalområde som arbeidsfelt.

Hvis man er i England og har lyst til å delta på jaktsabotasje, er ikke det noen umulighet. HSA er åpen for alle som er villige til å gjøre noe for å stoppe grusomheter mot dyr. Artikkelforfatteren har selv vært med på noen jaktsabotasjer, og forsikrer om at det er verdt innsatsen. Man kan bare kontakte den nærmeste HSA-lokalgruppen og finne ut når de skal ha neste aksjon.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2003.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem