Rådet for Dyreetikk mot hijakt

NOAH har arbeidet for å få hijakt og hijakttrening på rev og grevling forbudt siden 2002. En fersk uttalelse fra Rådet for Dyreetikk støtter et forbud. NOAH har vært en konsekvent og klar stemme mot jakt - drap av dyr for underholdningens skyld - i alle år. Siden 2002 har NOAH spesielt drevet politisk påvirkning for et lovforbud mot hijakt og hijakttrening.

Rådet for Dyreetikk kritisk til hijakt

Nå får både den generelle jaktkritikken og innsatsen mot hijakt støtte i en fersk undersøkelse fra Rådet for Dyreetikk: «Rådet for dyreetikk har gjennomgått sider ved viltforvaltning og jaktutøvelse fra et dyrevelferdsperspektiv. Rådet tar ikke etisk stilling til jakt per se, men et mindretall er på prinsipielt grunnlag sterkt kritisk til jakt og fangst som fritidsaktivitet (…) Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt.» heter det blant annet i Uttalelse om jakt og viltforvaltning, desember 2007/januar 2008. Videre er Rådet klar i sin konklusjon når det gjelder forbud mot nettopp hijakt: ”Hijakt med hund innebærer en relativt lang fase med stress for reven/grevlingen på grunn av hundens nærvær, og det er fare for skader både på hund og vilt (…) Rådet mener derfor at hijakt er unødvendig og kan forbys. Det bør heller ikke gjennomføres hiprøver for aktuelle hunderaser.”

Hijakt – ekstrem frykt og stress

– Selv om hijakt bare er en av mange jaktformer som påfører dyr lidelse, er det en seier for fornuften når Rådet for Dyreetikk nå støtter et forbud mot hijakt, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH. – Det er et fremskritt at de ville dyrenes redsel og lidelse veier tyngre på vektskålen enn jegernes interesse av ”spenning”. En slik vurdering burde være en selvfølge med tanke på kunnskap om dyrs evne til opplevelser. Men i offentligheten er ofte romantiseringen av jakt fremtredende og dyrene fremstilles som endimensjonale målskiver. Rådet for dyreetikk går et lite, men viktig, skritt i retning av å ta konsekvens av vår viten om dyr.

Bildet viser en død jervemor som ligger ved siden av sine tre døde valper, som følge av hijakt.
En død jervemor som ligger ved siden av sine tre døde valper. Foto: SNO

Nå vil NOAH presse på for at uttalelsen skal følges opp politisk, ikke minst i forhold til den nye dyrevelferdsloven, sier Martinsen. Hijakt innebærer, som navnet tilsier, at dyrene fortsetter å jages når de har tatt tilflukt i sitt hi. Det er ofte unge revevalper og grevlinger som søker seg til hiet når de forfølges av hund og jeger. Selve hijaktprosessen er langtrukken og består i at hunden, som går ned i hiet, jager reven/grevlingen under bakken. Der prøver å jage den ut til en bestemt utgang, hvor skytterne sitter. Av og til – særlig for grevling – er hundens oppgave å holde det jagede dyret ”i posisjon” slik at jegerne kan grave seg inn i hiet, mot dyret. Rådet for dyreetikk understreker at skadeskytingsfaren er stor ved hijakt. Stressnivået på dyret som blir forfulgt både under og over bakken samtidig er naturligvis vanskelig å beskrive.

«Engelsk revejakt» i Norge

Hva som skjer når dyr i en slik situasjon blir skadeskutt, burde slik NOAH ser det kvalifisere til grovt brudd på dyrevernloven: I 2006 anmeldte NOAH en konkret jaktepisode beskrevet i sedvanlige romantiserende ordelag i jaktbladet ”Jeger, hund og våpen” under tittelen ”Rev i advent”. Kort fortalt hadde en skadeskutt rev klart å gjemme seg i et hi. Jakthunden blir sendt etter ham, og den skadde reven flykter på ny. Jakthunden er så oppgiret av situasjonen at han går løs på den døende reven utenfor hiet og river ham ihjel. Med andre ord det samme hendelsesforløp som under den tradisjonelle, men nå forbudte, engelske revejakten. Ved kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning, får NOAH opplyst at dette er et vanlig hendelsesforløp, og at det ikke lar seg gjøre å hindre at hunden river ihjel reven i slike tilfeller. NOAHs anmeldelse blir henlagt av politiet.

Men ikke bare selve jakten forårsaker lidelse: Også hijakttreningen misbruker dyr; rever fra pelsfarm blir brukt i ”treningshi”, der reven innesperret i bur må utholde hunder som gires opp til å ønske å bite hjel den – bare noen millimeter med netting unna. I 2001 tok dyrevernmyndighetene til orde for at denne type bruk av rever ikke var i tråd med dyrevernloven. Likevel arrangerte Norsk Kennelklubb slike treninger både i 2001, 2002 og 2003.

NOAHs offensiv mot hijakt-trening

Etter tips fra publikum dokumenterte NOAH denne ulovlige aktiviteten, og ba Mattilsynet om å stoppe den. Saken fikk en uventet vending, da Mattilsynet – etter å ha blitt utsatt for press fra jegermiljøet – plutselig var i ferd med å tillate treningen i 2004. Dette skjedde uten en ordinær høring som inkluderte dyreverninteressene. Derimot hadde Mattilsynets representant blitt invitert til å se på en rev i ”prøvehi” og uttalte at man ikke kunne si om den var stresset.

Da NOAH ble kjent med sakens vending, fikk man i all hast skrevet et forskningsnotat før Mattilsynets konklusjon var ferdig. NOAH hadde samlet dokumentasjon fra studier som tydelig viste at dyrene var svært stresset etter ”treningene”, og hadde høye stresshormonnivået i blodet lenge etter avsluttet seanse. Mattilsynet tok hensyn til disse dataene, og annonserte et midlertidig forbud mot hiprøver. Blant annet i vente på en uttalelse fra Rådet for Dyreetikk. – Nå når Rådets uttalelse er kommet, forventer NOAH at myndighetene følger opp med et permanent forbud mot hijaktprøver og hijakt. Vi har også fått tips om at ”treningene” fortsatt pågår ulovlig og forventer at de lokale Mattilsynene prioriterer å slå ned på dette, sier Martinsen.

Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.