NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Overlevelse av oljeskade… 24. feb 2010

Overlevelse av oljeskadet og rehabilitert fugl

av Arnold Håland, forsker NNI

På nytt ble tema oljesøl og oljeskadet fugl aktualisert da FullCity havarerte på Telemarkskysten siste dag i juli i år. I media gikk diskusjonen høy også denne gangen: Var nå dette et tiltak som hadde livets rett?

Vel kjente argumenter om at oljeskadde fugler ikke overlever etter behandling og rehabilitering sto sentralt hos kritikerne, men dette argument står nå klart svakere enn for en del år siden fordi det foreligger flere nye studier internasjonalt som dokumenterer god overlevelse, samt lovende resultater fra vår egen Rocknes-aksjon i Norge (2004). Vi skal se nærmere på resultater fra overlevelsesstudiene fra Rocknes-aksjonen i 2004, da dette er en type kunnskap som mange har etterspurt.

MS ”Rocknes” havarerte i Vatlestraumen ved Bergen 19. januar 2004. Mange hundre tonn bunkersolje kom i drift i fjordsystemet ved Bergen og 1000-vis av sjø- og vannfugl ble oljeskadet de påfølgende døgn. For første gang i Norge ble det satt i gang en større operasjon for å fange inn og rehabilitere oljeskadet fugl. Arbeidet fikk navn ”Aksjon Rein Fugl” der over 100 personer, fagpersoner og frivillige deltok i arbeidet i over 1 måned etter havariet og oljesølet (www.fugler.no/reinfugl).

I Norge fikk spørsmål knyttet til muligheten for å redde oljeskadet fugl stor oppmerksomhet rundt 1980, etter mange ulykker i norske farvann. Men frem til Rocknes forliste i januar 2004, hadde temaet generelt liten interesse og skyting av oljeskadd fugl var regelen. Internasjonalt har det imidlertid vært større fokus på om det var mulig å finne avbøtende tiltak.

En av hovedinnvendingene mot å sette i gang rehabilitering har vært påstander om at overlevelse hos rehabilitert fugl er lav, en konklusjon som sannsynligvis lenge var gyldig, men som det siste 10-året kan justeres med basis i nye og sterkt forbedrede prosedyrer for behandling av oljeskadet fugl (jfr. IBRRC). Etter hvert som det har vært mulig å ta i bruk denne nye kunnskapen ved flere store oljesøl og behandling av store mengder oljeskadet fugl, har det fremkommet data og kunnskap som er atskillig mer oppløftende, men ytterligere kunnskap på dette feltet har vært sterkt etterspurt. Det var dette som var Norsk Natur Informasjons (NNI) anliggende for igangsetting av studier etter Rocknes-ulykken.
NNI satte i gang et prosjekt med fokus på de arter som ble hardest rammet i dette oljesølet, dvs. sjøender og måker, samt en del stokkender. For å styrke det faglige opplegget ble det også besluttet å fange inn fugler i kontrollgrupper. Aktuelle arter var fiskemåke og stokkand. Når det gjelder ærfugl, en av de mest skadepåvirkede artene i dette oljesølet (flere tusen oljeskadd), var et slikt opplegg ikke aktuelt da innfangst av ikke-skadet ærfugl krevde ressurser som vi ikke hadde tilgjengelig. Men vi skal se litt nærmere på resultatene som vi fikk frem i det vi maktet å få i gang av studier, alt med egne ressurser.

Bergensområdet har hatt mange overvintrende fiskemåker som trekker sørvest fra nordlige deler av Fennoscandia og Russland (Bakken 2003). Mange ble oljeskadet i fjordsystemet ved Bergen da oljen fløt fritt. Av totalt 56 fargemerkede fiskemåker, ble hele 32 observert påfølgende vinter – 16 (57%) av de oljeskadde og rehabiliterte og 16 av kontrollgruppen, dvs. ingen forskjell på mellom gruppene.

Oljeskadete ærfugler som ble rehabilitert i Aksjon Rein Fugl ble kun merket med en konvensjonell stålring på beinet. To gjenfunn er rapportert hittil, begge fuglene levde mer enn ett år etter de ble sluppet fri. En hann ble funnet død ved Fjellskålnes, Osterøy, i juni 2005, dvs. i sin andre hekkesesong etter rehabilitering og frislipp. En annen fugl ble rapportert druknet i garn ved Askøy’s vestside sommeren 2005, ikke langt fra der den ble sluppet fri (Herdla). Også denne ærfuglen hadde da vært gjennom 2 hekkesesonger (i 2004 og 2005). Drukning i fiskegarn er ellers den vanligste dødsårsaken for ærfugl ringmerket i Norge (Bakken et al. 2003). Gjennomsnittlig gjenfunnsandel på ærfugl ringmerket i Norge er 5,3 % (Bakken m.fl. 2003). 1 – 2 gjenfunn er derfor å forvente i vårt materiale på 28 fugler. To gjenfunn så langt er derfor i tråd med denne forventning, en indikasjon på normal overlevelse for de rehabiliterte ærfugler etter Rocknes-havariet.

Totalt ble 13 oljeskadete stokkender fanget inn og behandlet/rehabilitert i senteret på Horsøy før frislipp. En kontrollgruppe med samme antall individer (13 ind.) ble fanget inn i samme periode og i samme områder som fiskemåkene og sluppet med ring i fangstområdet i Bergen. Vi har ikke fått gjenfunn på noen av disse stokkendene, men antall fugler i undersøkelsen var ikke så stor. På sikt forventer vi gjenfunn da stokkender i denne populasjonen ofte lever opp til 10 års alder.

De to mest tallrike artene blant fuglene som ble fanget inn for rehabilitering var ærfugl og fiskemåke. Vårt oppfølgende forskningsstudie på disse to artene dokumenterer (fiskemåke) og/eller indikerer (ærfugl) en normal overlevelse for de oljeskadete og rehabiliterte individer. Dette er spennende resultater som viser at fagbasert rehabilitering fungerer, noe som er i overensstemmelse med et økende antall internasjonale studier. Et viktig aspekt i denne sammenheng er at tidligere ble oljeskadete fugler gjennomgående utsatt for primitive ”vaskeforsøk”, tiltak som knapt kan defineres som fagbasert rehabilitering. Men med nye metoder, utprøvd og utviklet over flere 10-år, har studier dokumentert god overlevelse for stadig flere arter (f. eks. Goldsworthy et al. 2000, Newman et al. 2003a).

Rocknes-aksjonen ble gjennomført med lite av de nødvendige ressurser som trengs i slikt arbeid, men allikevel med gode resultater både mht overlevelse i rehab-senteret og etter frislipp i naturen. Hva vi kan få til med nok av kvalifisert personell og nok utstyr i Norge, mht både fangst av oljeskadde fugler og selve rehabiliteringsarbeidet, neste gang oljen flyter fritt, kan vi bare spekulere i. Erfaringene vi har gjort oss de siste 5 årene (Rocknes, Glomma, Server og FullCity) er i alle fall svært verdifulle og lover godt for fremtiden. Myndighetenes aksept og fulle støtte til FullCity-aksjonen i 2009 var absolutt et gjennombrudd!

Kilder: Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003. Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum, Stavanger; Fleet, D. M. & Reineking, B. 2000. Überlebenschancen verölter seevögel – sind rettungsmassnahmen erfolgreich? – Natur und Landschaft 75: 364 – 369. English summary; Goldsworthy, S. D. Giese, M. Gales, R. P. Brothers, N. and Hamill, J. 2000. Effects of the Iron Baron oil spill on little penguins (Eudyptula minor). II. Post-release survival of rehabilitated oiled birds. – Wildlife Research 27: 573 – 582; Håland, A. 1985. Mytende ærfugl Somateria mollissima i SV- Norge. Rapport Ornitologi 35, 30 s. Zoologisk Inst., Univ. i Bergen. (Moulting Eider ducks in SW-Norway); Håland, A. & Mjøs, A. T. 2006. Overlevelse av oljeskadete og rehabiliterte sjø- og vannfugler etter Rocknes-forliset i januar 2004. – NNI-rapport 160, 22 s. IBRRC, www.ibrrc.org; Newman, S. H., Ziccardi, M. H., Berkner, A. B., Holcomb, J., Clumpner, C. & Mazet, J. A. K. 2003. A historical account of oiled wildlife care in California. – Marine Ornithology 31: 59 – 64; Sharp, B. E. 1996. Post-release survival of oiled, cleaned seabirds in North America. – Ibis 138: 222 – 228.

Arnold Håland er zoolog og forsker ved Norsk Natur Informasjon – NNI, og har vært en pådriver for rehabilitering i Norge. Kronikken er basert på resultater fra NNI-rapport nr. 160, “Overlevelse av oljeskadete og rehabiliterte sjø- og vannfugl etter Rocknes-forliset ved Bergen, januar 2004” (Håland & Mjøs 2006). Tilgjengelig på www.oiledwildlife.no

Bli medlem