NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Jegere arrangerer ulovli… 1. feb 2003

Jegere arrangerer ulovlig dyremishandling

av Siri Martinsen

En livredd rev sitter innesperret i et trangt bur i enden av en labyrint. Foran buret står en jakthund i fullt angrep. Rundt dem er jegere samlet til fest og konkurranse. Arrangementet er ulovlig dyremishandling.

Som om ikke selve jakten påfører dyr nok lidelse, står også jegerinteressene for en annen type misbruk av dyr: jakt-treningen. Jakthundeiere i Norge arrangerer “hihundtrening” hvor levende rev eller grevling settes i bur i et kunstig hisustem, og blir utsatt for gjentatte intensive angrep fra jakthunder. «Prøvedyrene» er bare noen få centimeter fra hunden og har ingen mulighet til å unslippe, de utsettes for sterk frykt og stress gang på gang på gang. Treningen er ulovlig, men annonseres og omtales åpent av jaktmiljøet. Det har nå i to år rutinemessig blitt arrangert hihundtrening på levende dyr i regi av Norsk Kennelklubbs (NKK) jakthundavdelinger til tross for at NKK er orientert fra veterinærmyndighetene at dette regnes som brudd på Dyrevernloven.

Hva opplever “prøvedyret”?

Et “prøvehi” består av smale ganger hvor hunden er ment å bevege seg. Alle gangene leder frem til et bur, hvor “prøvedyret” sitter innesperret. Hvordan dyrene – rev eller grevling – holdes utenom treningen, kan tydeligvis variere. NOAH har mottatt vitneutsagn om rev stående alene i bur i skogen bak tomme treningsområder, andre vitner kan fortelle at dyr fra pelsfarmer “lånes ut” til treningen. Også grevlingene holdes tydeligvis innesperret i bur hele livet, skal man dømme etter utsagnet fra en svensk terrieroppdretter til “Jakthunden” nr. 3/2003: “Grevlingene er tamdyr som er trenet for virksomheten.”

Hva reven opplever under treningen reflekteres i Kennelklubbens regler for hihundtrening: “En ideell sprenger (revejagende hund) skal første gang den treffer på prøvedyret vise at den, etter heftig angrep, spontant bryter av og går ut eller søker nye veier tross direkte kontakt. (…) Når hunden nærmer seg gjennom en ny gang, blottes prøvedyret mot denne og trekkes, etter en rimelig tid, bakover, hvis ikke hunden forinnen har brutt spontant. Det samme gjentas i den tredje higangen.”

Grevlingene opplever ikke mindre grad av stress: “Hunden bør prøve prøvedyrets styrke gjennom noen angrep(…) hvis prøvedyret rører på seg eller forsøker å bryte ut, skal imidlertid hunden straks gå til angrep.(…) Før prøven avsluttes, men hunden ligger lengst fremme, skysses prøvedyret hurtigst mulig frem for å gi hunden inntrykk av at prøvedyret vil bryte ut. Hunden skal gjøre et intenst motangrep.»

Ulovlig, men i full åpenhet

Veterinærmyndighetene har innsett til fulle at hihundtrening er et brudd på Dyrevernloven. Allerede i 2001 ble treningen fordømt av Fylkesveterinærkontoret i Oslo, Akershus og Øsfold:

«Det er vel hevet over enhver tvil at å plassere en rev i bur som angitt, la den bli utsatt for gjentatte utfall fra en jakthund, uten mulighet for å unslippe eller skjule seg, vil utsette reven for frykt og stressreaksjoner. Dette er neppe i samsvar med Dyrevernlovens hovedparagraf. Heller ikke internasjonale retningslinjer for pelsdyrhold gir grunnlag for å tillate at pelsdyrene kan anvendes på denne måten.(…) Fylkesveterinæren vurderer at bruk av levende rev i bur i den hensikt å trene hunder for revejakt vil virke svært stressende på reven. Ut fra en vurdering av påkjenning for reven opp mot behovet for å utøve denne form for trening og etisk betraktning, mener vi at denne form for trening er i strid med dyrevernloven §§2 og 11 pkt.1. (…) Fylkesveterinæren mener videre at trening på utsatt rev ikke er i samsvar med utviklingen generelt når det gjelder dyrevern, og «ånden» i arbeidet med Dyrevernmeldingen til Stortinget.»

Samtidig kom en entydig uttalelse fra Dyrehelsetilsynets sentralforvaltning:
“Trening av hund på rev (…) vil etter det vi forstår virke svært stressende på reven. Ut fra en vurdering av påkjenningene for reven opp mot behovet for å utøve denne form for trening og etiske betraktninger, mener vi denne formen for trening er i strid med dyrevernloven §2.(…) Innfanging av rev fra vill bestand for å trene hund vil være i strid med viltloven.”

Men disse uttalelsene har tydeligvis ikke stått i veien for at NKK åpent har arrangert ulovlig trening på levende dyr, og dertil annonserer for dette på sine nettsider. Der kan man lese at norgesmesterskap ble avholdt i både 2001 og 2002. NM 2003 i treningsformen som blir ansett som brudd på dyrevernloven, ble planlagt 6. september i år. Men lokale veterinærmyndigheter ble tipset om saken fra dyrerettighetsengasjerte personer i distriket, og fikk stoppet arrangementet: “Trening av hund på rev i bur tillates ikke i forbindelse med NM 2003 for dachshunder. En vil videre opplyse om at liknende arrangementer av trening av hund på rev på denne måten ikke vil bli tillatt i Holmestrand veterinærdistrikt.”

Men på NKKs nettsider fremgår det at trening til NM har pågått gjennom hele året, og at NM er «utsatt midlertidig», ikke avlyst. NKK informerer ikke om at aktiviteten anses som ulovlig dyremishandling, og gir inntrykk av at ulovlighetene skal gjenopptas. Informasjonen man får ved henvendelse til hundeklubbene bærer også preg av at de ulovlige aktivitetene er i full gang rundt om i landet, og at jegerinteressene på ingen måte akter å rette seg etter påbud om å følge dyrevernloven.

Hvorfor så ivrige etter å bryte dyrevernloven?

Den ulovlige hihundtreningen leder selvsagt frem til den, dessverre lovlige, hijakten. Grunnen til at jegere ønsker å drive hijakt – og i det hele tatt jakt – på rev har Norges Jeger –og fiskerforbund oppsummert i et eget hefte. Hovedargumentet er ikke uventet spenning: “Revejakt og revefangst er utrolig utfordrende, variert og spennende. En revejeger eller fangstmann må være djerv og yte sitt ytterste for å få tak i en rev.” Et annet argument som kommer høyt opp på listen er at “skinnet er vakkert og(…) kan benyttes som veggpynt”. Ellers brukes som ventet unnskyldningen om forvaltning: «Som et ledd i en rovviltkontroll kan det være ønskelig å beskatte reven hardt.» Og sist, men ikke minst, anføres det at noen rever «har skabb» – og derfor bør man jakte på friske og raske rever som gjør sitt ytterste for å gjemme seg fra forfølgerne…

Også hunden er i fare under hijakten, ifølge Jegerforbundet: “Pass på at du ikke skyter hihunden! Med bakgrunn i at man må utføre raske skudd, er det ikke sjeldent at jegeren har vært så gira at han har skutt jakthunden sin.”

“Følelsen av å ha lurt en rev er helt konge!” står det skrevet i Jeger og fiskerforbundets informasjonshefte. Har det også vært “helt konge” å lure seg unna Dyrevernloven og Veterinærmyndighetene i år etter år? Og lurer hijegerne fortsatt på første og beste anledning til å gjenoppta ulovlighetene uten at noen legger merke til det?

Kilder: Brev fra fylkesveterinæren i Oslo, Akeshus og Østfold 19/09/01; Brev fra Statens Dyrehelsetilsyn v/ Fiskum og Stenevik 20/08/01; Brev fra Hjelmtvedt, Dyrevernnemda i Holmestrand Veterinærdistrikt 22/08/03; Norsk Kennelklubbs Jaktprøveregler for hihund; nettsider for NKK og Norges Dachshundklubb; korrespondanse fra VestBuskerud Dachshundklubb.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2003.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem