NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Jakt og etikk 22. nov 2005

Jakt og etikk

I et avisinnlegg 1. november etterlyser Håkon Bergø debattmoral fra NOAH i diskusjonen om jakt og etikk. Han hevder at dyrerettighetsforkjemperne bare kjenner jakten fra «kaffebordet», og dermed ikke har grunnlag for å uttale seg.

Skal man følge denne logikken så kan man heller ikke mene noe om vold, tortur og diskriminering av mennesker, med mindre man kjenner systemene fra innsiden.

Det meste av informasjonen om jakt finner man i jegernes egne tidsskrifter. Et populært tema er jakten på «gulltrofeet», som NJFF premierer med gullmedaljer, selv om det er kjent at mangel på store hanndyr ødelegger strukturen i hjorteviltstammene. Og man leser om lokkejakt, der jegerne leder andeflokken i sin retning og deretter plaffer løs, selv om dette innebærer stor risiko for å skade dobbelt så mange fugler som felles. Om dette hadde vært ansett som uakseptabel jakt, utført av et mindretall av «idioter», som Håkon Bergø mener, så ville nok ikke denne jaktformen blitt presentert i jegerforbundets eget tidsskrift.

Det kan ellers nevnes at det i årets jakt meldes om store variasjoner i jaktlagenes innrapportering av skadeskyting. En rekke enkeltepisoder forteller litt om dyrenes opplevelser under lovlig og ulovlig jakt, som elgkalven som ruste utfor et stup under drivjakt, hjortekollen som fikk kneskålen knust av en salonggeværkule og renkalvene som ble funnet pepret med hagl i myrer der de hadde forsøkt å dempe den brennende smerten.

NOAH har aldri hevdet at alle jegere er sadister eller lovbrytere. Det er stor forskjell på mennesker, og man må regne med at alle avarter er rikt representert blant de 147. 000 aktive jegere i Norge. Men det er svært vanskelig å avdekke lovbrudd under jakten, som foregår i avsidesliggende trakter og ofte nattetid, og dermed i stor grad er basert på selvjustis. Hver høst får vi henvendelser fra jegere og grunneiere som kan fortelle om skadeskyting, ulovlig nattjakt og en lojalitet innenfor jaktlagene som innebærer at lovbrudd ofte forties.

Selv om de fleste jegere prøver å unngå skadeskyting og morløse kalver, medfører enhver jakt krenking av annet liv. En form for bevisstløshet må nødvendigvis være til stede for å kunne drepe et annet individ for å gi seg selv fornøyelse eller tilfredsstille en eller annen smakspreferanse. Enten dyr utnyttes for profitt, mat, pels, underholdning, eller for alle disse formål gjennom jakt, er det utslag av den samme mentalitet: Man ser bort fra dyrenes sterke livsønske og deres iboende verdi, og bruker dem som middel for våre mål.

Håkon Bergø mener at man undervurderer matressursen i de ca. 20 000 måser som årlig skytes. Det kan hende, men mediesaker og egne observasjoner viser at måser også brukes til blinkskyting. Men uansett jaktas formål, er det vanskelig å se nødvendigheten av å drepe fugler og dyr i naturen. De 7000 tonn kjøtt som årlig hentes ut fra norske skoger kommer i tillegg til kjøttbergene fra 40 millioner husdyr. Mennesket kan leve utmerket uten kjøtt, og kjøttproduksjon er en vesentlig årsak til sult, miljøforurensning og avskoging i verden. Det skulle ikke være nødvendig å plage og drepe dyr for å opprettholde vår egen eksistens.

Jenny Berg-Rolness
NOAH – Sogn og Fjordane

Bli medlem