NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Jakten – høstens mareritt 1. feb 2007

Jakten – høstens mareritt

Blodig løv. Foto: NOAH

Foto: NOAH.

av Jenny Berg Rolness

Det finnes neppe noen annen hobby som blir så sentimentalt og romantiserende beskrevet av utøverne som høstjakten. Samtidig er jakten den hobby som forårsaker mest lidelse og død for andre.

Hvert år, i forkant av høstjakten, reklameres det for jakten som om en folkefest var i vente. Deretter følger de obligatoriske jaktreportasjene utover høsten, blodig illustrert av jegere som stolt triumferer over sine trofe. Kan man forestille seg en lignende markering av høstslakten – en smilende slakter poserende ved rekken av døde lam på slaktebandet, mens han lovpriser gleden og spenningen ved å drepe og det kameratslige samholdet på slakteriet?

Det gjør vondt å bli skutt

Elg i flukt.

Elg i flukt. Foto: Odd E Kjølstad

Jakt fremstilles av utøverne som en ukontroversiell hobby, til tross for at det går ut på å drepe nærmere 1 million dyr hvert år1) og skade mange av dem alvorlig – for fornøyelsens skyld. Skadene og smertene som skytingen forårsaker blir ofte nedtonet, men selv et skudd rett i hjertet tar rundt 30 sekunder før det har sin drepende effekt på en elg.2) I disse sekundene rekker dyret å føle intens smerte, dødsfrykt og panikk – han vil prøve å flykte og blir kanskje skutt flere ganger. Slike dyr blir imidlertid ikke kalt ”skadeskutte” – kun de dyrene som det startes ettersøk på kommer inn i denne statistikken. Det er dyr som kan hende har fått en fot eller kjeve splintret, fått luft- eller spiserør revet over av kulen eller fått et skade på indre organer og flykter, gjerne i flere timer, med disse skadene. Moderate anslag av forskere tilsier at 10 000 store hjortedyr (10%)2) lider denne skjebnen hvert år.

Elg med kalv.

Elg med kalv.

Jegernes egne statistikker er noe annerledes; En undersøkelse hvor frivillige jegere rapporterete antall skadeskutt hjort til NJFF(Norges Jeger og Fisker Forbund) oppga 2,2 % skadeskyting.3) En lignende undersøkelse for elg utført av NJFF oppga 6,7 %.4) Dette er med andre ord tallene for de som selv ønsket å rapportere skadeskytingen sin. Jegerne oppgir også at de fleste skadeskytingene skjer fordi dyrene ”har for høy fart” eller rører på seg idet de blir skutt.4) For mindre dyr, harer, fugl, rev og rådyr finnes det ingen grundige undersøkelser, men 50-75 % skadeskutte dyr blir oppgitt, oversatt til individer betyr det minst 400 000 per år.5) En dansk undersøkelse viser at for hver andre fugl som blir skutt, flyr tre avgårde med hagl i muskler eller organer.6) En norsk studie av fugler funnet under kraftledninger bekrefter at et stort antal dyr i naturen skades under jakt – hele 50 % av fuglene hadde hagl i kroppen.7)

Hvordan oppleves et ”søk”?

Rådyr i flukt. Foto: Stig Brathaug

Rådyr i flukt. Foto: Stig Brathaug

Et ettersøk starter ikke før en times tid etter skytingen, og kan pågå i mange timer.2) Ettersøk beskrives gjerne på en måte som skjuler lidelsene til dyret. For hvordan oppleves egentlig søket for dyret? De skadeskutte dyrene er utsatt for ekstreme skader – i tillegg til panikken ved å ikke ha kontroll over kroppen i en situasjon hvor de flykter fra en fortsatt fare. Mange dyr som ikke blir funnet lider en smertefull død, men det er grunn til å se også de ”vellykkede” ettersøkene fra dyrenes perspektiv.

Rev som hviler. Foto: Hendrik Zeitler

Rev som hviler. Foto: Hendrik Zeitler

Fra direktoratet for naturforvaltning opplyses det om at det er vanlig å la jakthunden rive ihjel skadeskutte rever (etter at de kanskje er drevet opp av hiet hvor de har forsøkt å finne tilflukt) – og at det er umulig å fjerne en jakthund som biter seg fast i en skadeskutt rev.8) Følgelig avsluttes jakt på skadeskutt rev på samme måte som tidligere engelsk revejakt. Det er grunn til å lure på hvorvidt dette er dyrevernmessig bedre for reven enn å dø i hiet.

Jakt truer artene

Rådyr holder ofte sammen.

Rådyr holder ofte sammen.

Det er ingen tvil om at jakt som fritidsbeskjeftigelse skader enkeltdyrene – både med fysiske skader og emosjonelle traumer ved å splitte opp familieflokker slik som med rådyr; skyte mor fra barn eller barn fra mor som med elg, hjort, rådyr og rein; eller skyte make fra make som for rype, rev, duer og gjess. I tillegg skader jakten dyrene som art. De siste årene har også norsk naturforvaltning og forskere innrømmet det som burde være innlysende – at intensiv jakt har negativ effekt på bestandene.9) Jakten, spesielt på store dyr, drives i utgangspunktet på en måte som skal ”produsere et overskudd” av dyr.10) Dette betyr at man streber etter at flere dyr skal fødes for å kunne skytes, og ikke – slik jegerinteressene gjerne hevder offentlig – at man ”holder bestandene nede”. Men for artene av mindre dyr har jaktiveren tatt overhånd i den grad at flere dyrearter er i nedgang – dette gjelder særlig ryper. Vinteren 2006 ville NINA (Norsk Institutt for Natuforvaltning) og NOF (Norsk Orintologisk Forening ) forby jakt på rype i flere områder og NINA slo alarm om at bestandene ble stadig mindre.9) NOAH presenterte statistikk fra SSB som viste at antall ryper i perioden 2000-2006 hadde sunket med ca. 30 % sammelignet med 1985-1990.11) Samme trend var tilfelle for hare, orrfugl og rådyr. Men jegerinteressene fnyste av statistikken.

Hjort er offer for troféjakt.

Hjort er offer for troféjakt.

Også hjort og elg har som art tatt skade av jakt: Ny norsk forskning viser at en hjortebukk har mindre enn 10% sjanse for å leve til han blir eldre enn fire år.12) Unge bukker påvirker paringstidspunkt og tidspunkt for kalvefødsler på en negativ måte – tendensen går mot fødsler senere mot høsten og dermed små kalver som går vinterens harde prøvelser i møte. De som overlever blir svake, og vil igjen føde seinfødte og svake kalver. Direktoratet for naturforvaltning uttaler at situasjonen er den samme for elgene.13) Det er lett å forstå hvorfor det ikke er nok fullvoksne bukker og elgokser igjen som kan bli fedre, når NJFFs representanter uttaler i velkjent trofejakt-stil at drivkraften i jakten er å få tatt ”den store”.

Skogen til for hvem?

Oppmerksom hare. Foto: Hendrik Zeitler.

Oppmerksom hare. Foto: Hendrik Zeitler.

Til tross for at skyting av skogens dyr som rekreasjon har blitt mer kontroversielt de senere år, har også NJFF aktivt arbeidet for å øke antall mennesker som skyter dyr som hobby. Men fortsatt er det ca. 95% av befolkningen som ikke jakter14) – og en stor del av disse som finner ubehag i å ferdes i skogen under jakten, både fordi de reagerer mot jaktens påvirkning på dyrene og rett og slett av hensyn til egen sikkerhet. Ifølge talsperson Espen Farstad fra NJFF utgjør jakten en reell fare også for mennesker: “Misforståelsene som fører til ulykkene oppstår ofte mens jegerne er i terrenget. Det er tragisk når det skjer dødsulykker under jakta (…) men når vi vet at 192.000 jegere er ute i skog og mark under jakta, skal det godt gjøres å få ulykkestallene ned på null.”16)

Rype i skogen - ingen dyr er "til for" å bli jaget på. Foto: Hendrik Zeitler

Rype i skogen – ingen dyr er «til for» å bli jaget på. Foto: Hendrik Zeitler

Jakten er en invaderende hobby – når jegerne tar over skogen, går det ut over andre mennesker med interesse for naturen. Jakt er ikke bare en sak for jegerne og våpenindustrien. Det er et samfunnsspørsmål som bør bli gjenstand for høylydt diskusjon.

Men først og fremt invaderer jakten dyrenes liv og hjem. Når vitenskapen forteller oss med stadig sterkere stemme at dyr opplever verden på godt og vondt, ikke vesensforskjellig fra oss selv, så kan ikke jakt som hobby fortsette medmindre man bevisst lukker øynene for denne kunnskapen. Et dyr befinner seg i sentrum av sitt eget liv, har verdifulle relasjoner til andre dyr, opplever gleder, forventinger, sorger og savn. Jakten river opp dyrenes liv hver eneste høst. Jegere liker ofte å si at jakten må “oppleves”. Men den opplevelsen som bør stå i sentrum når man vurderer en hobby som går ut på å skade andre, er åpenbart ofrenes opplevelse.

Kilder: 1) Tall over årlige felte dyr under jakt fra Statistisk Sentral Byrå 2005/2006; 2) Øen E O, “Avlivingsmetoder for store pattedyr”, Norsk Veterinærtidsskrift, vol. 108 nr 5, 1996; 3) ”Bedre hjortejakt 2003”, NJFF Møre og Romsdal; 4) “Bedre elgjakt 2005”, NJFF; 5) NOF i “Skadeskyter 75%”, Aftenposten, 3/8/95; 6) “Anskydning av vildt”, rapport fra DMU, Danmark, 1998 og “Anskydning av vildt”, TEMA-rapport fra DMU, Danmark, 1996/98; 7) Undersøkelse av ryper døde under høyspentledninger, Landbruksdepartementet 2002; 8) Direktoratet for Naturforvaltning v/ Arild Sørensen i telefonkontakt med NOAH des. 2006 angående NOAHs anmeldelse 7/12/06 av behandling av skadeskutt rev, beskrevet i Jeger, hund og våpen; 9) http://www.ta.no/Innenriks/article2391893.ece; 10) Sigbjørn Strand, “Trekkelgprosjektet i Sør Gudbrandsdalen”, 2002; 11) SSB, statistikk over felte småvilt siste 20 år; 12) http://hjorteviltet.no/asset/14/1/14_1.pdf; 13) mail til Jenny Berg Rolness i NOAH fra Erling Solberg, NINA,13/10/2005; 14) Tall om antall jegere 2005/2006 fra SSB, 15) NTB, 16/9/2006

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2007.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem