NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Byens vinger – myter og… 1. jan 2008

Byens vinger – myter og fakta om byduer

Duer, by, fugler, fontene

Av Cinzia Cartei

En gang var duen en hellig fugl. Den ble opphøyet av både mesopotamierne, grekerne og romerne som et kjærlighetssymbol, og blant de første kristne var den et symbol for fred og frihet.1) Men i vårt naturfjerne samfunn blir duen ofte degradert til ”skadedyr”, byplage og smittespreder.

De vanlige duene (Columba livia domestica) stammer fra den ville klippeduen. De er opprinnelig fra Vest-Europa, Nord-Afrika og Sørvest-Asia, men har etablert seg over hele verden. Til sammen finnes det mer enn 300 arter. De er fargerike, og har et variert spekter av draktvarianter. Den minste av artene er diamantduen som kun veier 45 gram, og den største er kronduen som holder til i Ny-Guinea.1)

Duenes liv

due, by, fugler, fuglehode

Byduer er blant de få dyrene som lever i menneskets nærhet.

Duene er et av Darwins beste eksempler på hvordan en art tilpasser seg omgivelsene. De er suverene til å tilpasse seg endrede levevilkår og har klart å finne seg tilrette i et miljø som ikke ble skapt for dem. I byene våre finner duene mat, varme og beskyttelse. For mange mennesker representerer duer den mest direkte kontakten med naturen2) og de blir sett på som en berikelse av bymiljøet. Duer er hovedsaklig stasjonære og lever på husgesimser, takrenner, vinduskarmer og andre utspring på bygninger. De spiser primært frø og korn, men lever også på brød og matrester.3)

Duer er monogame dyr og lever i kolonier og små grupper. Hannen kurtiserer hunnen ganske lenge. Etter at de har funnet en partner begynner duene å bygge reiret. De kan klare seg med lite redemateriale av få kvister og fjær. Hannen hjelper hunnen å bygge reir og beskytter både henne og ungene. Hunnen legger vanligvis to egg, og begge foreldrene passer på ungene i oppveksten. Eggene klekkes etter 18 dager, og etter 4-6 uker begynner ungene å gå, fly og bevege seg utenfor redet.3)

Mennesket – ikke duens beste venn

Due, bu, fugler, statue

Duer hører hjemme i bymiljøet.

En del ser i dag negativt på duer – spesielt byduene beskyldes for å ha invadert bymiljøet og skitne til torgene og bygningene med avføring og fjær. De representerer også en helserisiko for mennesker, hevdes det. For å fjerne duer fra byene, tar man i bruk mange forskjellige metoder, hvorav de fleste er smertefulle og etisk uakseptable – og dessuten in-effektive. Man gjør duenes hvile- og hekkesteder så ubehagelige og utilgjengelige som mulig ved hjelp av hindringer av alle slag, som tråder, nett, limaktig voks og plast- eller metallpigger som ofte skader fuglene. Man forsøker å skremme dem vekk, bl.a. ved hjelp av elektriske skinner som gir dem støt. De risikerer også å bli avlivet, vanligvis med gass eller nedskyting, eller de fanges i feller/nett før de tas livet av.3)

Men å avlive fuglene er både uetisk og lite effektivt; i Barcelona ble det for noen år siden avlivet 100.000 duer, før man merket at dette ke bidro til å redusere bestanden, siden nye kolonier kom fra andre steder og erstattet de gamle koloniene.2) Vil man absolutt ikke ha duer på enkelte plasser kan man organisere mating av fuglene på bestemte steder der duene ikke forstyrrer eller blir forstyrret. Man kan også bygge konstruksjoner med hensyn til at det ikke skal være mulige sitte- og hekkeplasser for duene, eller sette opp duetårn hvor egg byttes ut med porselensegg før duene får ruget på dem. I vårt samfunn er duene svært sårbare; negative holdninger til disse fuglene tolereres i enkelte miljøer og mishandling av duer ser ikke ut til å vekke medienes og politiets interesse.

Ubegrunnet motvilje

Due, menneskehånd

Vil dueunge fôret opp av NOAH-aktiv. Foto: NOAH

Men forestillingen av duer som en skade og en helsefare er basert mer på medienes og skadedyrbyråenes propaganda enn på fakta. Duenes avføring kan i svært liten grad forårsake økt korrosjon av betong- og stålkonstruksjoner, og skaden er uvesentlig i forhold til skader forårsaket av nedbør og eksos.2) Tvert imot kan duene være gode byrengjørere, ettersom de ofte spiser endel av det vi kaster.

Da fugleinfluensaen dominerte media, var ulike aktører fremme med forslag om forfølgelse av duene – til tross for at forskning tyder på at duer er immune mot sykdommen.4) Salmonellainfeksjon er en annen sykdom som feilaktig assosieres spesielt med duer. Men for å bli smittet må man spise rimelig fersk avføring fra en infisert fugl siden salmonellabakterier dør raskt i kontakt med luft. Det finnes naturlig nok ingen påviste tilfeller av slik smitteoverføring.2) To andre sykdommer som vanligvis blir knyttet til byduer er ornitose og tuberkulose. Den første er en vanlig sykdom hos alle fugler. Den er svært sjelden hos mennesker, ettersom den kun kan smitter ved spising eller innånding av fugleavføring.

Ornitose kan for øvrig kureres med antibiotika. Om tuberkulose kan man si at den er svært sjelden blant duer og har vært utryddet i Norge siden 1963.5) Duene sprer heller ikke lus, ettersom fuglelus kun forekommer blant fugler og ikke kan overføres til mennesker.2) Følger man vanlige regler for hygiene er det svært usannsynlig at man blir smittet av sykdom fra duer, selv om man lever i direkte kontakt med dem. Det er mer sannsynlig å bli smittet av de nevnte virusene og bakteriene ved å spise kjøtt og meieriprodukter.5) Å slutte fred med fredssymbolet…

due, by, fugler, barn

Barn og duer.

Ubegrunnet hets mot duer i byene står likevel ikke uimotsagt. Protester fra mennesker som føler seg beæret snarere enn forferdet når ville dyr velger å leve i nærheten av mennesker, har flere ganger reddet duer fra planlagte avlivingsak-sjoner. NOAH setter iverk protest-kampanjer mot denne type aksjoner etter tips fra publikum, og erfarer at folks engasjement for duene i nærmiljøet mange ganger er større enn enkeltes engasjement mot dem. Den beklagelige naturfjernhet som dessverre skygger for synet til de som føler seg plaget av vingeslag og kurring, hindrer dem i å se det fascinerende ved denne fuglen som, selv om den forblir et vilt dyr, har en egen evne til å fatte tillitt til mennesker. En evne som også har skaffet duene mange venner.

Bak de oransje øynene finnes en bevissthet og evner som ikke overrasker de som har gjort seg kjent med disse fuglene: Studier av duer forteller at de er selvbevissthet overfor eget speilbilde, de forstår for eksempel at en flekk på fjærene er nettopp det, selv om de bare kan oppdage den ved å se seg i speilet. De skiller mellom malerier av ulike kunstnere og verk av ulike musikere (selv om de neppe setter mer pris på et laboratorium fylt av malerier og klassisk musikk, enn på friheten).6) Som man kan tenke seg er hørselen er godt utviklet – de kan høre lave frekvenser som vi ikke er i stand til å oppfatte – og de har også et svært godt syn og kan se både farger og ultrafiolett lys. Duer viser imponerende evne til å beregne distanse og retning, de har god langtidshukommelse for visuelle inntrykk og er ypperlige til å orientere seg.7) Britiske forskere har bevist at de er i stand til å bruke motorveier for å finne hjem.8)

due, by, fugler, mann

Mange setter også pris på duer.

De siste årenes forskning med vekt på dyrs emosjoner har vist at duer føler både sympati og antipati for andre duer, 7) og har en høyt utviklet estetisk sans.6) For vår egen del vil nok det moderne bymennesket vinne mye på å slutte fred med de levende fredssymbolene som omgir oss.

Kilder:
1) McNeille Andrew: ”Guide to the pigeons of the world”, Elsevier Phaidon, 1976, Great Britain
2) Moriconi Enrico: ”La città degli uomini e degli altri animali, strategie di convivenza”, Edizioni Cosmopolis, 2000, Torino
3) www.fhi.no
4) Associated Press 24.04.2006
5) www.vetinst.no (Zoonosefolder)
6) Pleasurable Kingdom, Jonatan Balcomb, Macmillan, 2006
7) www.sciencedaily.com
8) www.ox.ac.uk

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2008.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem