Det hørtes så lett ut. Og det burde vært lett. Men bak avgjørelsen lå en lang reise fra det å være sirkus i tiden da få tenkte på at en elefant ikke har et verdig liv med lenke rundt foten, til det å bryte med hva norske sirkuser per definisjon skulle mene om dyrenumre.
En god idé
”Ja, sirkus uten dyr er kanskje en god ide.” Jeg sitter i studio på Marienlyst og trykker øretelefonene tettere mot ørene, for han sa da virkelig det, min motstander i et NRK-studio langt unna? Ja, han gjorde det, markedssjef Jørn Kvist i Agora – etter å ha mottatt NOAHs utfordring på luften. Jeg hadde forventet et svar mer i stil med det vi har vært vant til å høre fra sirkusene – en opphisset utblåsning om at et ”sirkus må ha en elefant ellers blir det bare elendighet”. Men Agoras nye markedssjef er ikke hissig – og, aner det meg, heller ikke altfor ivrig etter å vinne debatten om hvorvidt dyr hører hjemme i sirkus.
Uvanlig allianse
Det skulle gå ennå en tid før Agora realiserte det de forsiktig karakteriserte som en god ide. Men adskillige måneder etterpå inviterer en brokete skare til pressekonferanse på Bristol Hotell; sirkusdirektør Jan Kjetil Smørdal og markedssjef Jørn Kvist fra Agora, Norges nyeste sirkustalent, luftakrobaten Veronica Ljosnes, en spesialsydd tøyelefant fra Riksteateret, undertegnede fra NOAH og Nemi- skaper Lise Myhre, som også deltok på pressekonferansen da NOAH lanserte kampanjen ”Tvunget til å underholde” i 2005.
Mobiltelefonene er fortsatt i ilter aktivitet 15 minutter før det magiske klokkeslettet i pressemeldingen. Samtidig strever to dukkemakere på bakrommet med å skifte ham og forvandle seg til en elefantkreasjon av plysj. I et hjørne står Veronica på hendene og tvinner seg rundt seg selv. Journalistene begynner å sige inn i lokalet. Så er salen fullsatt, og Smørdal annonserer sitt nye dyrefrie sirkus med det stemmevolum som passer best under et sirkustelt. Sirkusets maskot, elefanten ”Ampo”, introduseres – og inn gjennom bakdøren kommer symbiosen av dukkemakere og elefant til syne, tar sin æresrunde og lirker seg ut igjen. – Vi har valgt å satse dyrefritt, sier Smørdal, – Vi er blitt inspirert av Cirque du Soleil, verdens mest populære sirkus, og vil skape en ny, norsk tradisjon for sirkus! I år har vi med oss artister i verdensklasse nettopp fra Cirque du Soleil!
Utropstegnene hagler når sirkusdirektøren skryter av artistene sine, slik sirkusdirektører alltid gjør. Og etterpå er det NOAHs tur til å skryte av sirkuset – slik vi aldri har gjort: – Dette er en gledens dag for alle som respekterer dyr og samtidig er glade i sirkus. Dyr har behov for utfoldelse, noe de ikke får på et lasteplan eller på en parkeringsplass. Vi har hele tiden sagt ja til sirkus uten dyr, og nå kan vi endelig si ja til sirkus i Norge!
«Jeg har bare triste minner fra å gå på sirkus som barn. Jeg synes det er trist å se en elefant stå i en så uverdig situasjon i et sirkustelt, det er unaturlig for disse dyrene.»
– Lise Myhre
Lise Myhre forteller om da hun var liten og først fikk avsmak for dyrehold i sirkus: – Jeg har bare triste minner fra å gå på sirkus som barn. Jeg synes det er trist å se en elefant stå i en så uverdig situasjon i et sirkustelt, det er unaturlig for disse dyrene. Jeg har en sønn som jeg nå gleder meg til å gå på dyrefritt sirkus med, sier hun, mens reporterne noterer.
Når Veronica avrunder pressekonferansen med sitt akrobatikknummer utført til teatralsk musikk, får media smakebit av det nye Cirkus Agora. Og på TV2s spørsmål om hvordan et sirkus uten dyr blir, svarer hun med beina elegant svingt over hodet; – Det kommer til å bli kjempebra!
Nytt kunstnerisk konsept
Hvordan gikk det så til at Agora og NOAH som slett ikke har vært de beste venner, 9. mars arrangerte en felles pressekonferanse?
– Jag bjuder! sier Jan Kjetil Smørdal. Han møter NOAHs Ark på kafe etter at vi har overvært en godt gjemt nysirkusfestival i kjelleren på en kunstskole i Oslo. Vi har booket et intervju med mannen som for en knapp måned siden ikke helt ville svare da NOAH ringte for å forhøre seg om det de karakteriserte som det ”nye kunstneriske konseptet” muligens skulle være uten dyr.
Siden det har Agora og NOAH snakket adskillig mer sammen enn vi noensinne har gjort i løpet av de 20 år begge har eksistert. Kaldfront er blitt til samarbeid – for Agora har virkelig forandret seg, ikke minst har de fått en markedssjef som er klar som en klinkekule på at ”dyrenumre aldri kan bli kunst”. Og det er kunst de nå vil at Agora skal levere – sirkuskunst i god gammel gjøglertradisjon, men med like god moderne nysirkus-vri.
En magefølelse
Men tross at vi kjenner dem bedre, lurer spørsmålet i bakgrunnen – hva synes egentlig sirkusdirektøren som turnerte med elefanten Baby med lenker rundt føttene så sent som i fjor, om dyr i sirkus; ligger det en genuin forståelse av at dyr ikke hører hjemme i sirkus bak avgjørelsen?
«Vi lever i en helt annen tidsalder nå, vi kan ikke henge fast i det gamle og vise frem apekatter og holde løver og tigre i bur. Tiden har løpt forbi det.»
– Jan Kjetil Smørdal, direktør i Sirkus Agora
– Jeg er veldig glad i dyr, sier Smørdal, og rynker pannen ettertenksomt. Så sier han at han er bondegutt. Men hva med dyrene i sirkus, spør vi, hadde han noen betenkeligheter med å ha med elefanter og kameler i trailer-karavanen? Pannen rynkes igjen, det er ikke behagelige spørsmål, forstår vi.
– Det har vært en magefølelse der… Transporten av dyr var problematisk, de hører ikke hjemme i sirkus. Jeg forstår at man reagerer på det at de er i fangenskap, sier han.
– Hvordan kan egentlig en sirkusdirektør vite hvordan dyrene behandles, ser man alt?
– Nei, det er et veldig godt poeng, for man gjør jo ikke det, man vet jo ikke alt. Det er tusen små ting som skal på plass, ti tusen ting! Dyrene blir også trent opp uten at vi ser det, vi kan ikke vite alt om dem.
Dyrenumre har gått ut på dato
Han snakker om at sirkuset har fått henvendelser om å kutte ut dyrene, at de har fulgt med i debatten, at ”ja til sirkus uten dyr” har gått fra å være et slagord utenfor teltleiren til å bli en tanke de i stadig sterkere grad har vurdert. Men så snakker han om motforestillingen igjen, hvordan avgjørelsen slett ikke var så lett å ta. Svarene kommer som bruddstykker, som må sys sammen.
«Vi lever i en helt annen tidsalder nå, vi kan ikke henge fast i det gamle og vise frem apekatter og holde løver og tigre i bur. Tiden har løpt forbi det.»
– Jan Kjetil Smørdal, direktør i Cirkus Agora
Vi tenker på Baby, hvordan hun sto og rykket i fotlenken. Eller svaiet med kroppen når hun sto i innhegningen. Frem og tilbake. Frem og tilbake. Det er som om lenkene fra det som har vært, fra 20 års liv i dyresirkusmiljøet, rykker i Agoradirektøren også. Han snakker om at Baby fikk sjokolade på lørdager. Han snakker om at mange han kjenner i sirkusmiljøet er glad i dyr. At han selv har opptrådd med hvite tigere før han ble sirkusdirektør. Så gjør han en kraftanstrengelse og sier med trykk på første ordet: ”Men jeg er egentlig imot dyr i fangenskap. Motstander av dyr i sirkus. Dyrehager også.”
– Er lenken til fortiden for alvor brutt? Er Agora sikre på at de fra nå av ikke skal ha dyr?
– Ja, nå er vi 100% bestemt på dyrefritt sirkus, sier han og avleverer det støeste svaret i løpet av hele kvelden. – Jeg føler at dyre- numre har gått ut på dato.
Én må være den første
Han er klar over at noen vil synes det er spekulativt å slutte nå, når det høyst sannsynlig blir forbudt med de fleste dyr i sirkus, uansett.
– Det blir jo stopp på dyr i sirkus. Selvfølgelig blir det det. Men hos oss har det ligget i lufta i lengre tid – det skal jeg love!
De siste fem årene har diskusjonen gått i Cirkus Agora, og det var like før de bestemte seg for å kutte dyrenumrene i fjor. Smørdal har spurt mange av sine venner og de har støttet ham i avgjørelsen:
– En venn som jobber gratis for sirkuset og selv har flere hester sa ”nå må du gå over til dyrefritt sirkus”. Jeg spurte Tande P som er en gammel venn; ”Skal jeg tørre det?”. Også han svarte ja. Jeg er jo den yngste av sirkusdirektørene, det er jeg som kan hoppe og sprette litt fremdelses, jeg må jo være den første, smiler Smørdal.
Fascinert av nysirkus
– Hva fikk deg til endelig å velge å ikke ha dyr?
Svarene kommer fra mange kanter, tydeligvis er det ikke lett å sette fingeren på det utslagsgivende. Han nevner magefølelsen igjen. Han forteller hvordan han har sittet og hørt på debatter mellom sirkusene og NOAH, og revet seg i håret på sirkusenes vegne: -Man kan ikke bare forsvare og forsvare , si at alt er flott hele tiden, sier han, og fortsetter med hvordan han har merket at det ikke er så gjevt lenger med dyr, at motstanden er økende. Så forteller han en historie om da han var på talentspeiderjakt for flere år siden og opplevde at en tiger angrep domptøren, hvordan han tenkte ”Er det så lurt å ha dyr i sirkus, når det er så tilfeldig hva som kan skje”. Han snakker om turen til Island i 2008, hvor godt forestillingen ble mottatt når de der turnerte uten dyr, hvor vellykket det var. Og om konkursen – hvordan den ble et endelig spark i retning av å tenke annerledes. Etter konkursen tok han seg en ferie, en tur til London, hvor nysirkuset Cirque du Soleil hadde forestillinger. Og han dro for å se ny-sirkus – ordet som har betydd det samme for norske sirkusdirektører som ”fanden” betyr for presten. Det var bra. Veldig bra. Og da – først da – bestemte han seg.
– Det er en spennende tid, veldig mye spennende som skjer innenfor sirkus. Vi lever i en helt annen tidsalder nå, vi kan ikke henge fast i det gamle og vise frem apekatter og holde løver og tigre i bur. Tiden har løpt forbi det.
– Hva tenker du når du hører at andre sirkus sier ”sirkus uten dyr er ikke sirkus”?
«Transporten av dyr var problematisk, de hører ikke hjemme i sirkus. Jeg forstår at man reagerer på det at de er i fangenskap.»
– Jan Kjetil Smørdal, direktør i Sirkus Agora
Han vrir seg litt unna, det er ikke lystbetont å snakke om de andre direktørene. – Linedansere, sier han megetsigende. Og etter en gjettekonkurranse fra vår side faller bitene på plass: I sirkusmiljøet kommer man til å si at sirkus uten dyr er en greie for linedansere som blir sirkusdirektører. Direktøren av FlicFlac , et tysk suksess-sirkus, viser seg å være Smørdals venn; også linedanser, også sirkusdirektør – og helt fra begynnelsen uten dyr. Sirkus uten dyr har kanskje vært Smørdals hemmelige fantasi enda lenger tilbake…
– Jeg har vært i skapet i mange år, ler han.
– Og hva har du egentlig syntes om NOAH-aktivistene som har demonstrert utenfor sirkusene i alle disse årene?
– Så lenge argumentene er bra så er det kjempebra, sier han – og ”bjuder” på kveldsmaten.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2009
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
