Morten Viskum - Viskums rotter, ofret og korsfestet

av Hilde Aga Brun,

– for å forløse etterkommere fra lidelse?

Er han en ekstremistisk dyreverner og samfunnskritiker som bruker det mest ekstreme virkemiddel mulig – å drepe – for å gjøre folk mer bevisst? Eller en kynisk forbruker av dyr til ethvert tenkelig formål- slik et barn av sin tid? Eller er han like flerdimensjonal som han selv ser all sin kunst? Er hans metoder eneste måte å vekke endel folk til ettertanke på som ikke nåes på annet vis og gjennom andre virkemidler?

Morten Viskum har opprørt mange gjennom sitt kunstneriske virke. Ikke kun dyrevernere; også de som mener han ikke respekterer mennesker, ved å bruke en død menneskehånd som pensel for en rekke malerier og ved å gjøre også kirkegårder til åsted for sitt kunstneriske virke. Viskum hadde nesten avsluttet veterinærstudiet da han valgte å istedet satse som kunstner. Han ble kjent gjennom å ale opp og ofre rotters liv i kunstens navn. I følge ham selv for en større sak -å vekke folks bevissthet rundt ulike tema relatert til mennesker og dyrs virkelighet. Men han viser også frem dyr andre har ønsket og bestemt skulle dø. Dette gjelder f.eks. et kull hundehvalper. Som veterinær fikk han i oppdrag å ta keisersnitt på en drektig hund og deretter avlive hvalpene fordi hunden hadde parret seg med feil rase. Han tok vare på dem, og stilte dem ut gjennom et arbeid han kalte «feil rase».

«Viskum hadde nesten avsluttet veterinærstudiet da han valgte å istedet satse som kunstner. Han ble kjent gjennom å ale opp og ofre rotters liv i kunstens navn. »

-Ved slik å vise en brutal virkelighet og ikke gjemme den, sier Viskum, var det interessante ved dette at jeg var den som ble angrepet og fikk kjeften. Da er det ikke jeg som er den grusomme. Arbeidet handlet like mye om f.eks. innvandrerfiendtlighet.

En annen kjent episode for en veterinær førte til nok et arbeid på kunst-arenaen; døde kattunger. -Halvsløve katteeiere gir ikke katter p-piller, dette fører til mange avlivninger av kattekull, spesielt i forkant av sommerferier. Jeg fikk inn en katt der det hadde skjedd parring mellom mor og sønn. Ungene var derfor uønskede. Jeg kalte et av arbeidene «incest». Jeg fikk kjeft av et par eldre damer for arbeidet, men ved nærmere samtale kom det frem at de selv hadde fått kattunger avlivet.

– Hvilke tanker har du rundt å ale opp og avlive levende skapninger med formål å benytte dem som materiale for kunstnerisk uttrykk?

– Det er veldig problematisk for meg. Jeg hadde tidligere endel krypdyr. I den forbindelse alte jeg opp mus og rotter til fôr. Jeg har aldri fôret dyr med levende dyr. De ble avlivet med nakkeknekk og kakk i hodet, da de skulle spises. De første dyr jeg brukte hentet jeg fra fôr-dyr som ikke ble spist. Men jeg brukte ikke levende dyr til å begynne med. Da jeg begynte på akademiet brukte jeg sorte pipe-rotter av plast. Det viste seg å gi tilskuerne en annen mening enn jeg ønsket å formidle. Det ble trukket på smilebåndet og man så ikke mer enn man så. Da jeg så brukte ekte dyr, begynte medstudenter å se på dette på linje med hva jeg ønsket å formidle.

«Jeg har alltid vært fascinert av dyr i formalin på glass uten å kunne forklare hvorfor.»

– Som var?

– For og imot abort, for og imot forsøksdyr f.eks. Å få andre til å ta et standpunkt. Jeg ser nytteverdien av forsøksdyr, men det er viktig for meg at dyrene behandles på mest mulig ok måte. Det kreves at noen er imot for å få dette til. Jeg ønsker ikke at dyr ikke skal brukes, allikevel kun når det er nødvendig. Ikke i kosmetikkindustri f.eks. Jeg har erfart endel sykdom i familien, og er ikke i tvil om at de har blitt bedre p.g.a. bruk av forsøksdyr.

– Som akademielev provoserte du mange ved å plassere olivenglass med rottefostre i 16 supermarkeder i fem byer i 1991.Hva var din intensjon?

– Jeg har alltid vært fascinert av dyr i formalin på glass uten å kunne forklare hvorfor. Jeg sammenlignet etterhvert disse med norgesglass med syltede grønnsaker. En finner allerede dyr på glass i butikker, som snegler/sardiner. Jeg presset dette på et uforberedt publikum, for å se reaksjoner. Hvis du finner et glass med levende skapninger i en butikk bevisstgjør du publikums forhold, f.eks. til hva du spiser/ikke spiser.

Et argument mot at du kan være i dyrevernets tjeneste, går ut på at en kunstner som vil vise verden grusomheten ved drap, ikke selv dreper og stiller ofrene ut for å rette søkelyset mot slike handlinger. Hva er ditt syn på dette? «Two wrongs does not make a right» vil mange si.
Dette må nyanseres. Det blir feil å si det slik. Å ta livet av et menneske er ulovlig, å ta livet av dyr er lovlig.Vi diskuterer ikke engang om drap av dyr er lovlig. Dyreplageri er noe annet. Jeg er nøye på å unngå at dyrene jeg bruker lider. Derfor tar jeg også livet av dem med narkose.

– Ser du ingen betenkeligheter med at det i ditt arbeid ligger et sterkt budskap om at ethvert formål et menneske måtte ha, rettferdiggjør drap av dyr? At du er med å utvide grensene for en enda større alminneliggjøring av drap og bruk av andre levende skapninger til hvilket som helst formål?

«Et argument mot at du kan være i dyrevernets tjeneste, går ut på at en kunstner som vil vise verden grusomheten ved drap, ikke selv dreper og stiller ofrene ut for å rette søkelyset mot slike handlinger.»

– Nei. Jeg bevisstgjør folks holdning til det.

– Er du et barn av vår tid i forhold til å hensynsløst utnytte dyr? Har du vært et forbilde i forhold til den eksplosive oppsving av bruk og drap av dyr som i den siste tiden har vist seg i underholdningsindustrien? I NRK er det nå en mann som kaster en levende kylling i et kjøleskap ut av et vindu, i et underholdningsprogram. Han sier også at han syntes det var fint om det i tillegg kunne gi fokus på burhøns.

– Dette er far-out fra hva jeg vil gjøre. Jeg vil ha ren samvittighet i forhold til hva jeg gjør. Å ikke la dem lide. Jeg har som veterinær blitt forespurt av noen som ville filme en fisk som sakte døde av seg selv på et bord. Jeg sa til dem at det måtte de ikke gjøre. Det eneste de ville formidlet var resultatet – kun lidelse for fisken. Man må formidle ting på en annen måte for å nå frem.

– Har du etter å ha skapt deg et image av å være Norges «korsfester «av dyr i kunstens navn, en forpliktelse overfor deg selv til å fortsette å holde interessen rundt dine arbeid oppe ved å kontinuerlig avlive nye dyr? Er rotten offeret og du dens korsfester?

– Mange er ofre i dag – men ikke akkurat den jeg har korsfestet. (Viskum mener underforstått at den ikke led under avlivning eller oppfostring red.anm.) Jeg er idag mer på jakt etter menneskeorganer, og arbeider mer med menneskerelaterte temaer. Når du spør om jeg kunne brukt menneskehode istedet for grisehode på arbeidet «James´last trip» (hode gjennomstukket med sprøyter som henspeiler til narkomani, veksthormoner i landbruk, liv/død red.anm.) ville jeg tidligere definitivt svart nei, men i dag tja.. Men hadde jeg brukt et menneskehode ville alt fokus gått vekk fra hva jeg egentlig ønsket formidle. Jeg ville ikke nå frem med budskapet. For folk flest er det uproblematisk å se døde dyr. Der er det en stor forskjell. Allikevel vakte det reaksjoner, fordi det ble vist i en ny setting. Ikke på et julebord f.eks.

– Du etterlot en gang en levende alligator spikret inne i en liten kiste i et kjøpesenter. Og laget en video av deg selv stående med en pistol over alligatoren, for tilsynelatende å skulle skyte den. Var alligator en brikke i en performance?

– Jeg overtok alligatoren fra noen som ikke kunne ha den lenger. Min plan var å bygge et eget hus til den, på et eget småbruk, men da jeg begynte på akademiet tillot ikke økonomien dette. Jeg kunne ikke gi den gode nok vilkår og måtte kvitte meg med den. I Norge er det generelt forbud rundt hold av slike dyr derfor kunne jeg hverken selge eller gi den bort. Min plan var å avlive den og at den uventet skulle dukke opp i formalin etter to år på avgangsutstillingen. Men uken jeg holdt på med innspillingen av videoen, fikk jeg et så nært forhold til den at jeg klarte ikke ta livet av den. Jeg visste at dyreparken i Kristiansand hadde inntaksstopp på krypdyr og at dyr som ble levert til dem ville bli avlivet. Min tanke var at ved å lage en mediahistorie ut av dette turde de ikke ta livet av den – de ville få for mange mot seg. Der for la jeg den i en kiste i et kjøpesenter med en lapp påskrevet «må kun åpnes av Kristiansand dyrepark». Slik ble resultatet for alligatoren et annet.

«Jeg er absolutt for at dyr skal få større rettigheter. Jeg har selv valgt å være støttemedlem av NOAH.»

– Hva synes du om den nye krypdyrparken i Oslo?

– Jeg ønsker at det skal være mulig å holde krypdyr i Norge, at en kan få sertifikat etter egnethet, heller enn arter. Jeg ble skuffet i forhold til den plass dyrene var gitt f.eks. De har hatt det for travelt med å åpne og åpnet for tidlig. De burde latt være, når økonomien ikke har gitt muligheter for bedre resultat enn dette.

Billedserien «Kjærlighet fra Gud» -18 foto av en hårløs, korsfestet rotte som blir mer og mer skåret i biter, helt til det siste bildet hvor korset står tomt – ble provosert frem av en salme sunget i en familiebegravelse. Arbeidet er relatert til lidelse påført under kreftbehandling; den hårløse rotten, vanligvis ikke sett av mennesker utenfor forsøkslaboratorier, maktet ikke å redde den avdøde. Arbeidet bekrefter at du ikke kun har avlivet og brukt dyr for å ta standpunkt mot f.eks bruk av rotter som forsøksdyr.
Selv om dette var utgangspunkt for arbeidet , kan det leses på flere måter i etterkant.

– Ditt arbeide med 2160 nyfødte drepte musungar i formalin «Håper dere ikke døde forgjeves» – hvem henspeiler dette til ? Rottene du selv tok livet av eller rottene i dyreforsøksindustrien?

– Det er relatert til begge. Begge døder er problematiske. Jeg har satt igang mange diskusjoner med disse arbeidene. Jeg har relativt god samvittighet for dette. Jeg ville ikke ikke gjort dette. Det bevisstgjør folks holdninger.

– Da du gikk på kunstakademiet inviterte du dine medelever til å være med og dissekere rotter. Hvorfor?

– Jeg trodde det fantes takhøyde/nysgjerrighet på akademiet, men ingen ville gå med på dette. Hadde det vært en fisk ville det kanskje vært annerledes…

– Har du noen gang blitt konfrontert av offentlige dyrevernmyndigheter omkring din bruk av/behandling av dyr?

– Jeg fikk bot p.g.a hvordan krokodillen ble oppbevart i kjøpesenteret.

– Var ikke dette lidelsesfullt for dyret?

– Det var en transportkasse den uansett måtte ha for transport videre. En midlertidig lidelse for å kunne leve videre.

– Hva synes du om at noen arbeider for at dyr skal få større rettigheter?

– Jeg er absolutt for at dyr skal få større rettigheter. Jeg har selv valgt å være støttemedlem av NOAH. Skal man komme noen vei trengs ekstremisme begge veier for at en skal kunne møtes et sted på midten. Jeg tror ikke det går å få til det samfunn de mest ekstreme dyrevernere ønsker i praksis. Vel, kanskje om alle vil være vegetarianere, men når de ikke ønsker det, må en gjøre det best mulig for dyr, på en måte som lar seg gjennomføre økonomisk.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2002.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.