NOAH logo
Forsiden > Dyr i underholdning > Informasjonsskriv:… 1. sep 2006

Informasjonsskriv: Uttalelse om sirkuselefanter på forespørsel fra NOAH

Savanna Elephant Vocalization Project/ElephantVoices
Joyce Poole & Petter Granli
Buskhellinga 3, 3236 Sandefjord, Norway

Telephone: (+47) 33 47 88 17 ë Mobile: (+47) 951 20816
Mail: info@elephantvoices.org – Web: www.ElephantVoices.org

Sandefjord, 26 September 2006

Vi har av NOAH – for dyrs rettigheter blitt bedt om en generell uttalelse vedrørende oppstalling og trening av elefanter på sirkus.

Vår basis for en slik uttalelse er at Joyce Poole har sin doktorgrad innen Elephant Behaviour, og at hun i mer enn 30 år har drevet forskning på ville elefanter. Forskningen har for en stor grad grad funnet sted i Amboseli National Park i Kenya, som en del av verdens lengstvarende forskningsprosjekt på elefanter Amboseli Elephant Research Project. Joyce har siden 2002 vært Research Director for dette prosjektet, som i tillegg til egen forskning blant annet innebærer koordinering av forsknings-prosjekter utført av studenter og forskere fra ulike deler av verden.

Siden 2001 har Joyce og Petter (Granli) sammen vært ansvarlig for forskningsprosjektet ElephantVoices, som basert på observasjoner og data fra mer enn 30 år tilbake er verdens så langt mest omfattende studie av elefantenes avanserte kommunikasjon. ElephantVoices omfatter også betydelig arbeid med spørsmål knyttet til elefanter i fangenskap, over hele verden. Arbeidet skjer nå i hovedsak fra Joyce og Petters nåværende base i Sandefjord, gjennom fiberoptikk, to månedlange feltopphold i Kenya hvert år og gjennom utstrakt internasjonalt samarbeid og reisevirksomhet. Vår web-kanal http://www.ElephantVoices.org er benyttet av personer, organisasjoner, institusjoner og myndigheter i de fleste land som arbeider med elefant-relaterte problemstillinger.
Generelt om elefanters levevilkår i sirkus

Det er generelt sett klart at et sirkus i svært liten grad har mulighet til å tilfredsstille de krav til behandling som fremgår av Dyrevernloven, i det minste når det gjelder verdens største landdyr elefanten. Det ligger i et sirkus’ natur at en elefants naturlige behov umulig kan tilfredsstilles, ikke minst med tanke på bevegelsesmulighet/mosjon og sosial omgang med andre elefanter. Disse to faktorene er grunnleggende for en elefants helse, trivsel og livsutfoldelse, noe som er dokumentert og akseptert blant alle som har innsikt i studier om elefanter i Afrika eller Asia.

Daglig transport på trailer langs norske veier, generelt kummerlige betingelser de fleste steder hvor sirkus etablerer seg, lenking store deler av døgnet og vinteropphold i et kaldt Europa, er andre årsaker til at vi på generelt grunnlagt definerer et liv i sirkus som klart brudd på lovtekst og intensjoner i norsk Dyrevernlov.

Tegn på frustrasjon hos elefanter i fangenskap vises blant annet gjennom ”swaying”. Dette er en stereotypisk, nevrotisk adferd som bare observeres hos elefanter i fangenskap, og spesielt blant elefanter som har for liten plass eller er lenket over lange perioder. En vill elefant er i bevegelse rundt 20 av døgnets 24 timer, noe som har medført utvikling av en kropp som krever mye mosjon.

Det er videre vitenskapelig dokumentert at den eneste måten et menneske som normalt veier rundt 1/60 av en voksen asiatisk elefant (afrikanske er nær dobbelt så store) kan få kontroll over denne er gjennom metoder som bygger på nedbryting av egenverd og frykt for represalier. Slik kontroll er dessverre helt nødvendig for at elefant i løpet av noen minutter hvert døgn skal utføre de for dem helt unaturlige ”tricks” fremvisning av elefanter tar utgangspunkt i. Opplevelsen i manesjen kan synes spennende og imponerende, og elefanter ER svært intelligente dyr, men virkeligheten bak å få dem dit er grell og ikke i samsvar med norsk lovgivning. Vi har mye dokumentasjon knyttet til dette tilgjengelig, også i forbindelse med at vi for tiden er sterkt engasjert i arbeid vedrørende elefanter i sirkus/dyrehager i USA.

Vi vil videre fremheve at bruk av såkalt “ankus” eller ”elephant hook”, en stor spiker-lignende metallgjenstand med treskaft som benyttes av mange elefanttrenere, etter vår oppfatning klart strider mot både paragraf 8.1 og 8.7 i Dyrevernloven. Påføring av smerte på særlig følsomme områder av dyrets kropp anses som et effektivt disiplineringsmiddel, en tradisjon vi vil betegne som direkte dyremishandling.

Vi vil også bemerke at en rekke ”tricks” har fysisk skadelig effekt på elefantene. Balansekunster som å stå på hode/forben, balansere på krakk etc. vil på en unormal måte belaste dyrets muskler og beinstruktur. Kombinert med lite naturlig mosjon, vil slike øvelser kunne skade dyrene.

Hvis mottaker av dette skriv ønsker mer informasjon om vår forskning og utfyllende informasjon til denne uttalelsen, bidrar vi gjerne med dette.

Vennlig hilsen

Joyce Poole og Petter Granli

Bli medlem