NOAH logo
Forsiden > Dyr i underholdning > Fam Irvoll: Fantasi for… 23. mar 2012

Fam Irvoll: Fantasi for empati

av Siri Martinsen
foto: Solveig Selj
ill.: Fam Irvoll (for NOAH)

Fam Irvoll er en røff diamant som ikke bare reflekterer, men genererer alle regnbuens farger. Fam er «kjendis-designer» – både i kraft av seg selv og fordi en rekke kjente artister elsker hennes fantasirike stil. Vi elsker hennes engasjement for dyrene.

Fam Irvoll brenner for dyrs rettigheter – det har hun gjort lenge før hun som ung motestudent hengte opp NOAH-plakater på moteskolen Esmod. Derfor satt det fyr under hennes rosa manke, da anonyme leserkommentarer antydet at hennes engasjement i Mote mot Pels bare var et spørsmål om å henge seg på en trend.
– Ja, da var jeg ute og slang med leppa selv, for på det kommentarfeltet var det så mange idioter som skulle kritisere engasjementet, bare for å ha noe å gjøre. Det vitner om hvor lite man har fulgt med når man velger å si positive ting om noe som på ingen måte er positivt; pelsindustrien. Kritikken om at kjente mennesker bryr seg om dyrerettigheter bare for å henge seg på det som er «populært» er også helt malplassert: For det første hadde alle som var med og startet Mote mot Pels vært engasjerte i mange år. Men om så kjendiser bare hadde «hengt seg på» et positivt engasjement? Hva så? Det er da mye bedre enn at de ikke gjør det. En kjendis mer som sier nei til pels, betyr en offentlig pelsbruker mindre – det er slik vi vil ha det!

Fam Irvoll har designet anti-pels t-skjorte for NOAH, og gått i NOAHs Fakkeltog mot Pels i mange år. I år sto hun på appell-scenen sammen med Kjell Nordström og Hilde Marstrander i Mote mot Pels.
– Jeg har vært på «bøllekurs» og alt mulig, men tør ikke holde appell selv – derimot så er jeg gjerne med! Jeg synes NOAHs Fakkeltog er skikkelig koselig, og deltar hvert år. Det er morsomt å se hvor langt vi har kommet siden jeg og to andre jenter drev og hang opp NOAH-plakater over hele Esmod da de hadde «pels-uke». Idag tror jeg ikke de har noen «pels-uke» lenger.

“Det er morsomt å se hvor langt vi har kommet siden jeg og to andre jenter drev og hang opp NOAH-plakater over hele Esmod da de hadde «pels-uke».”

– Var det en oppmuntring til å bruke pels fra lærerne da du var student?
– Ja, det var det – det er jo en del penger involvert fra pelsindustrien. Men det er mange flere på skolen som er mot pels idag – både studenter og lærere.

– Når begynte dyrs rettigheter å være viktig for deg?
– Det startet tidlig – da jeg var 13-14 år var jeg så hard-core at jeg gjerne ville helle maling på pelser. Så har jeg jo en mor som har pels, og vi har hatt en evig diskusjon om dette. Det er tydeligvis umulig å få henne til å kvitte seg med pelsen, men hun har lovet å ikke bruke den der jeg er, for det synes jeg blir for dumt. Selv nå når så godt som hele motebransjen er mot pels, er mamma fremdeles ikke med på dette – det er utrolig irriterende for meg. Mormor, derimot, har kasta pelsen og kjøpt seg en flott fleecekåpe!

– Nå er det jo du som lager klærne, så da er det du som bestemmer…
– Ja, det er akkurat det. Mamma er en hard nøtt – men jeg gir meg ikke!

Fam Irvoll mener norsk mote-bransje er blant de bedre med hensyn til bevissthet om pels:
– Her er det en røst mot pels innad i miljøet. Det er litt pinlig å iføre seg pels. Fashionistas i andre land må også bli påvirket av noen innad i bransjen. Man har enkelte motefolk som ser litt ned på de som er utenfor miljøet – så da må budskapet gjerne komme fra noen de ser opp til: Hvis de sier det ikke er noe kult med pels, så tenker denne type mennesker at det kanskje ikke er så kult likevel. I Mote mot Pels har NOAH fått støtte av de fleste av de viktigste menneskene innenfor motemiljøet, og det gir en effekt. Jeg har fått flere henvendelser fra motefolk i andre land som synes det er en kul greie som de ønsker å gjøre selv. Før Mote mot Pels syntes fortsatt veldig mange i norsk motemiljø at pels var ille, men det var likevel «ok» å gå i det, det var ingen uttalt kritikk. Men nå vet alle hva vi mener om dette – vi har sagt hva vi står for i rød skrift, og det synes jeg er ganske kult. Rett etter at vi lanserte Mote mot Pels merket jeg at folk i pels som gikk forbi meg på gata ble pinlig berørte. Det er bra – for da tenker de over hva de bidrar til. Alle vet jo egentlig at rev og mink i bur ikke har det bra, men de velger å ikke ta det innover seg: Det blir som bildene av sultne barn i Afrika – folk ser det, men ser det ikke likevel.

“En kjendis mer som sier nei til pels, betyr en offentlig pelsbruker mindre – det er slik vi vil ha det!”

– Det er ikke så mange besøkende på mote-showene dine som tropper opp i pels?
– Nei, de får ikke komme inn! Da må de i så fall ta av seg pelsen.

– Du bryr deg også om andre dyr enn pelsdyrene, du er bl.a. vegetarianer?
– Ja, det har jeg vært i ti år, siden jeg var i India.

– Var det en spesiell hendelse som fikk deg til å slutte å spise kjøtt?
– Det var mer det at så mange er vegetarianere i India. De ber om unnskyldig hvis de serverer kjøtt på utesteder, så da spiste jeg ikke noe kjøtt jeg heller. Og når jeg kom hjem syntes jeg det var kjempeekkelt å skulle spise dyr, så da fortsatte jeg bare å ikke spise kjøtt. Etterhvert har hele familien min begynt å bli flinkere til å lage vegetarmat, så det er koselig.

– Hva er dine viktigste grunner til å ikke spise kjøtt?
– Det er måten dyrene blir behandlet på, og rett og slett tanken på å spise dem – spise den kua eller grisen, det levende dyret som står foran deg. Og så er det så mye bra mat man kan spise isteden, og for dem som absolutt savner smaken av kjøtt så finnes det masse soyaprodukter som er veldig like på smak – jeg ser ikke noen grunn til å spise kjøtt i det hele tatt. Hvordan man produserer egg er helt grusomt, hvordan man produserer kyllinger er noe av det verste. Og likevel blir produksjonen bare større og større, man skal ha masse av alt – man trenger ikke så masse! Jeg har sett filmer om hvordan pølser blir til og om kyllingindustrien – de burde blitt vist på skoler. Man har ikke lyst til å spise slike ting. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan det – det er så utrolig deilig at jeg ikke spiser den møkka der! Men det handler jo om at folk ikke aner hvordan produksjonen er, og når de ser det blir de sjokkert over at det går an. Nesten alle mine venner har blitt veggiser…

Det er skralt med produkter fra dyreindustrier i Fam Irvolls hjem – men til gjengjeld er dyrene rikelig representert på en mye hyggeligere måte: En av hennes catwalk-kreasjoner er en kjole hvor en flamingo i naturlig størrelse sitter i kjolebærerens fang. Hun har skapt singletter med katt over skulderen, kjoler hvor elefanter tramper ut av kjolelivet eller lener sine tunge hoder over skuldrene, og for dem som liker å ha mus som selskap er det både kjoler, gensere og hårbånd å velge i.

“Jeg har sett filmer om hvordan pølser blir til og om kyllingindustrien – de burde blitt vist på skoler.”

– Dyr inspirerer deg?
– Ja, de gjør det – både i voksen- og barnekolleksjonene. Dyr er fine skapinger…

– Du blir også inspirert av sirkusmiljøet, men hva mener du om dyr i sirkus?
– Det synes jeg er helt grusomt. Jeg husker på åttitallet da jeg var på Arnardo og så på elefanten som så trist ut. Det er så meningsløst, så uten poeng å dra de store dyrene rundt for at man skal glo på dem. Dyr i sirkus er faktisk noe av det jeg er mest imot.

Det ligger en liten jente og sover i Fams fang gjennom store deler av intervjuet – hun er åtte måneder, og skal vokse opp i et eventyrland av klovner, flamingoer og cupcakes på alle kanter (i tillegg til noen gigantiske sigaretter i metervare fra den lite politisk korrekte kolleksjonen fra 2011).

– Men på sirkus skal hun ikke?
– Jo, vi skal på nysirkus uten dyr! Men ikke på Arnardo eller Merano, så klart. Det dyrefrie Cirque de Soleil er helt amazing og mye morsommere enn de gamle sirkusene. Det at barn «vil ha» dyr i sirkus handler jo bare om at de lærer at det er greit av foreldrene. Det er nok av ting i sirkus som er morsomt for barn om man ikke skal plage dyr.

Fam Irvoll er selv en habil «sjonglør» – hun har stadig fullt opp av prosjekter og planer. Når intervjuet gjøres, syr hun klær til ny barnekolleksjon og tegner figurer på veggene til den nye butikken som åpner om få dager og som begynner å ligne en blanding av skyfull himmel, konditori og fornøyelsespark. Fantasi er Fam Irvolls varemerke – motens «Alice in Wonderland» forvandler alt hun tar i til drømmer og eventyr. Så ta det fra en ekspert:
– Det er bare fantasiløst å bruke produkter som har forårsaket dyrs lidelse.

“I Mote mot Pels har NOAH fått støtte av de fleste av de viktigste menneskene innenfor motemiljøet, og det gir en effekt.”

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2011.

Bli medlem