NOAH logo
Forsiden > Dyr i underholdning > Dyresirkusene i hardt vær 1. feb 2005

Dyresirkusene i hardt vær

Av Odd Harald Eidsmo

Til tross for kritiske røster fra dyrerettighetsmiljøet, har dyresirkusene lenge hatt en trygg posisjon som et tradisjonsrikt bidrag til kulturlivet. Å få fokuset over på sirkusdyrenes liv skulle vise seg å kreve en nitidig overvåkning og dokumentasjon.

Hvorfor står det en elefant innesperret i en skitten transportvogn i Trondheim? Og hva gjør en lama lenket fast bak et telt på Tøyen i Oslo? Sett utenifra er det et absurd skue som hver sommer reiser land og strand for å underholde massene: Eksotiske og hjemlige dyr er tatt ut av sine naturlige omgivelser, frarøvet all frihet og verdighet, og trent opp til å bli artister som skal spre fornøyelse til de besøkende. Glitter og entusiasme hjelper sirkusene til å holde på illusjonen om sirkuset som et underholdende fyrverkeri.

Dyrerettighetsforkjempere har visst om overgrepene i en årrekke. Det er bevitnet vold og tvang mot dyrene, og det innesperrede livet til dyrene har til og med vært et åpent skue for publikum i pausen under forestillingene. Allikevel har endringene uteblitt – politikerne ser ut til å ha foretrukket å besøke sirkusenes premiereforestillinger fremfor å ta parti med dem som står fastlenket bak teltet. Men da et jevnt press fra NOAH bidro til å sette sirkusdyrene på dagsorden i dyrevernmeldingen var den første dominobrikken falt. Myndighetene annonserte at dagens bruk av dyr skulle opp til vurdering og ga signaler om at flere dyrearter kunne komme til å bli forbudt å bruke. NOAH besluttet kort tid etter å slå seg sammen med Animal Defenders International (ADI) i en felles front for å opprettholde presset, og omsider få et etterlengtet forbud mot dyr i sirkus.

I de fleste hjørner av verden har dyrerettighetsforkjempere brukt uker, måneder og år på å samle inn dokumentasjon av sirkusenes overgrep mot dyr. Hakk i hæl etter sirkusenes kolonner av fastlenkede elefanter, hester eller lamaer, har sirkusene blitt fulgt på deres turnéer. En av de mest omfattende overvåkningene har NOAHs samarbeidspartner ADI stått for. Over en 18 måneders periode fra 1996 til 1998 arbeidet ADI-ansatte undercover på 18 forskjellige sirkus og vinterkvarter. Midt inne i løvens hule var deres oppdrag å få festet til film hvordan dyrene levde. ADI endte opp med å samle inn over 7000 timer med observasjoner – 700 av disse var videoopptak.

«Det er absurd å sperre dyr inne i bur eller transportvogner, eller å holde dem fastlenket, kun for underholdningens skyld. De som tror at dyr frivillig balanserer på toppen av hverandre eller står på hodet, bør se filmen “Tvunget til å underholde”. I dag bør vi ha kommet så langt at vi forbyr tradisjoner med bånd tilbake til fortidens “freakshows”»
-Lise Myhre

Film, foto og ADIs egne øyenvitner kunne fortelle om en utilgivelig brutalitet: Elefanter ble slått med jernstenger med en kraft som gjorde at stengene bøyde seg. Hester, kameler og flodhester ble alle pisket og slått for å lystre sirkuspersonellets ordrer. Elefanter som i frihet lever i store familiegrupper, og vandrer milevis hver dag, sto lenket fast i transportvogner i timesvis. Tvangsadferd som gjentatt vandring fra side til side, eller veiving med hodet, vitnet om dyp frustrasjon. ADIs avsløringer bidro til en økende skepsis mot dyresirkusene, og motiverte til ytterligere intensivering for å skape mer støtte til dyrenes sak. ADI fortsatte sitt undercoverarbeid i Europa, og utvidet denne gangen arbeidet til også andre verdensdeler.

Samtidig har representanter fra NOAH hatt en fast oppgave gjennom sirkussesongen i Norge: Å gå de norske sirkusene etter i sømmene. Siden NOAHs oppstart for 15 år siden har film- og fotoopptak skapt grunnlag for å kunne påvirke myndigheter, distribuere informasjon og skape en opinion mot bruk av dyr i underholdning. Nå ble NOAHs erfaringer og materiale fra norske forhold slått sammen med ADIs omfattende studier av utenlandske sirkus. Sammen skulle kampanjen “Tvunget til å underholde” skapes, med en målsetning om å til slutt oppleve et land fritt for dyresirkus.

Sommeren 2004 drar representanter fra ADI og NOAH ut på sin første felles rekognoseringstur. Man tar sikte på å studere Arnardo, Merano og Agora – besøkene på sirkusene bekrefter tidligere års erfaringer. Innesperret eller fastlenket står dyrene og venter på å bli brukt som underholdning. Enten deres naturlige miljø er milevis unna på en savanne eller bare noen meter unna i en skogslysning er avstanden til friheten like stor for alle dyrene. De er skilt fra friheten, av lenker av metall og grådighet.

Gjennom tett korrespondanse og flere møter mellom ADI og NOAH snekres planene for det som skal bli Norges største offensiv mot dyresirkus. Det besluttes å produsere en felles film og rapport basert på de siste årenes arbeid fra de to organisasjonene. Med en pressekonferanse i Oslo skal kampanjen lanseres og filmen spres til det norske publikum for første gang.

Det årelange engasjement mot sirkus fra ADI og NOAH kulminerer til slutt i en pressekonferanse der et fyldig pressekorps kan se brutalitetene med egne øyne.

–Jeg har sett dyr bli pisket og slått med jernstenger for å lære øvelser, og dyr som lever under forhold som ikke gir dem noe utløp for naturlige behov. Jeg håper folk vil se denne filmen og oppdage hva som ligger bak sirkusets fasade. Det er på tide å få en slutt på denne unødvendige lidelsen, fortalte Tim Phillips fra ADI.

Med på lanseringen av filmen var også en rekke kjente artister, som har sett seg lei på at underholdning skal innebære misbruk av dyr.

«Film, foto og ADIs egne øyenvitner kunne fortelle om en utilgivelig brutalitet: Elefanter ble slått med jernstenger med en kraft som gjorde at stengene bøyde seg.»

 

– Det er absurd å sperre dyr inne i bur eller transportvogner, eller å holde dem fastlenket, kun for underholdningens skyld. De som tror at dyr frivillig balanserer på toppen av hverandre eller står på hodet, bør se filmen “Tvunget til å underholde”. I dag bør vi ha kommet så langt at vi forbyr tradisjoner med bånd tilbake til fortidens “freakshows”, sa tegneserieskaper Lise Myhre. – Jeg har ekstra problemer med det som skjer på sirkus fordi de henvender seg til barn. Som voksne har vi et ansvar for hvilke holdninger vi skaper hos barn om å ta vare på dyrene og naturen, og vise respekt for dyr. Å ta med barn på sirkus og vise dem dyr der, er holdningsskapende på en ekstremt feil måte. Grunnen til at mishandling av dyr kan forekomme, er at mange ikke har kunnskap om hvordan dyr skulle hatt det. Derfor er jeg også takknemlig for at NOAH får ut informasjon til folk og jeg oppfordrer alle til å se filmen, konkluderte Lise Myhre.

Også Mari Vestbø, finalist i norske Idol, var med og delte ut informasjon om sirkusdyr ved lanseringen.

– For mennesker er underholdning morsomt. Dyrene blir derimot undertrykket og tvunget til å opptre. Dyr bør ha rett til å leve i frihet, ikke i bur eller transportvogner på sirkus. Jeg oppfordrer alle til å delta som aktivister i NOAHs arbeid for dyrefrie sirkuser, fortalte Vestbø engasjert til fremmøtte journalister.

Skuespilleren Ane Dahl Torp ble sjokkert da hun for første gang så de skjulte opptakene fra sirkusene:

– Jeg ble sjokkert av sirkusenes behandling av dyr. Det er galt å ha dyr i fangenskap under slike forhold, og jeg ønsker ikke å bli underholdt av redde, understimulerte og rett og slett torturerte dyr.

En sterkt beveget skuespiller og dramatiker Karl Sundby klarte ikke å holde tårene tilbake under pressekonferansen, da filmen ble vist: – Dette må det bli en slutt på. Det er ikke noe mer å si om det. Det er ikke noe savn for noen, vi må finne en annen måte å møte dyrene på enn å tvinge dem til å balansere på en trekasse i en manesje, sa Sundby.

– Som artister kan vi si at scenen er vår verden, og vi ønsker å gi publikum en minneverdig opplevelse, skape illusjoner og inspirere fantasien. Men scenen er ikke noe sted for dyr – deres verden er naturen. Sirkusdyr er artister mot sin vilje. Det er ikke riktig av oss å skape en illusjon om at noe annet er tilfelle. Jeg støtter NOAHs krav om sirkus uten dyr, og oppfordrer alle til å gjøre det samme, sa han.

Elefantekspert på NOAHs side:

Joyce Poole, Adferdsforskere

Adferdsforskeren Joyce Poole, med 30 års erfaring fra arbeid med elefanter, sluttet seg til NOAH og ADIs motstanden mot å bruke dyr i sirkus. Poole vitnet nylig mot hold av elefanter i tradisjonelle dyrehager, i en høring i Chicago City Council’s Parks & Recreation Committee. Som forskningsleder i Amboseli Elephant Research Project i Kenya har hun adskillig autoritet på området, og hun ga vitenskapelig tyngde til NOAH og ADIs pressekonferanse i Oslo:

Elefanter i sirkus er innesperret og fastlenket i timesvis, de kjøpes og selges, blir adskilt fra sin familie og flyttes rundt kontinuerlig. En elefants rette plass er i naturen sammen med familien og flokkmedlemmene. Den totalt unaturlige tilværelsen for elefanter i fangenskap i et sirkus er en tragedie, og det å tillate en slik praksis å fortsette er uforsvarlig og uetisk. Jeg støtter ikke bruk av dyr som underholdningsobjekter i sirkus, slo Poole fast.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2005.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem