NOAH logo
Forsiden > Dyr i underholdning > Bokanmeldelse: Individen… 13. nov 2008

Bokanmeldelse: Individene og naturen

nature ethicsNature Ethics – An Ecofeminist Perspective
av Marti Kheel
Rowman & Littelfield Publishers 2008
337 sider
anmeldt av Arild Tornes

Miljøetikken og miljøvernbevegelsen den inspirerer, hevder å forsvare naturens egenverdi og vil verne dens ”stabilitet, integritet og skjønnhet”.

Både domestisering av dyr, slakt og jakt av dem for matproduksjon og underholdning blir av flere miljøvernere sett på som uproblematisk og forenelig med den proklamerte respekten for alt liv. Her er det noe som skurrer mener økofeminister som Marti Kheel. Hun foretrekker betegnelsen na- turetikk fremfor miljøfokuset, fordi den er mer inkluderende og mindre antroposentrisk. Naturen er ikke først og fremst menneskets miljø.

Marti Kheel har skrevet flere artikler om økofeminisme, dyrevern og vegetarianisme, og var også med på å stifte Feminists for Animal Rights i 1982. Det her er hennes første bok.

I Nature Ethics analyserer Kheel det holistiske natursynet til fire fremstående miljøvernteoretikere, Theodore Roosevelt, Aldo Leopold, Holmes Rolston III, og Warwick Fox. Hun bruker feministisk kjønnsforskning om maskulinisme, konstruksjonen av den mannlige identitet, til å avsløre dypere psykologiske holdninger bak teoriene.

Den dominerende holdningen blant miljøvernere som de fire teoretikerene representerer, har en stereotyp maskulin preferanse for abstrakte konstruksjoner som bryter med individuelle og emosjonelle hensyn, mener Kheel. Det fører til at de setter hensyn til ”arter”, ”økosystemer” og ”det biologiske samfunn” over og på bekostning av hensyn til ikkemenneskelige individer. De vil sannsynligvis svare at respekt for ikkemenneskelige individer er inkorporert i deres respekt for helheten, at alle har sin naturlige og rettmessige plass innen den. Det stiller Kheel spørsmål ved.

I deres retorikk blir store mengder av individuelle dyr redusert til kategorier og omtalt i entall som elgen eller ulven. Det blir ikke sett på som paradoksalt når forvaltningsorganer prater om å verne ulven samtidig som en dreper individuelle ulver. Kheel mener det er viktig å minne om at ”arter” er menneskeskapte konstruksjoner på samme måte som ”raser”, og at det er de virkelige individuelle dyrene og deres familier og flokker som burde verdsettes fremfor de menneskeskapte kategoriene de inndeles i.

Kheel definerer maskulinisme som en ideologi der egenskaper definert som spesifikt mannlige verdsettes over egenskaper definert som spesifikt kvinnelige. Konstruksjonen av menns maskuline identitet gjøres i kontrast til kvinner og til naturen. Forsvarerne av jakt, som Roosevelt, Leopold og Rolston, utviser en slik maskulinistisk ideologi når de definerer moralsk modenhet og sunnhet med å lære seg å se forbi enkeltindividers lidelser til fordel for et ”større” perspektiv. De argumenterer også for at jakt er en ypperlig øvelse og forberedning til krig, noe som er viktig for å opprettholde nasjonens og rasens sunnhet. De forsvarer det også direkte som positivt for oppdragelsen av gutter til menn at de får utløp for sin aggresjon og utvikler ”mandighet”. Roosevelt bekymrer seg for at barnebøker med snakkende og personliggjorte ikke-menneskelige dyr skulle avmaskulinisere guttebarn. Makulinistisk ideologi finnes i mange kulturer, det er vanlig med overgangsritualer til voksenlivet hvor de mannlige overgangsritualene har mer voldelige islett enn de kvinnelige. De innbefatter ofte segregering fra kvinner og drap av dyr.

Økofeminismen som Marti Kheel representerer, har som mål å undersøke og kritisere den historiske og gjensidige devalueringen av kvinner og ikke-menneskelig natur. Hun foreslår feministiske og veganske alternativer til dyreutnyttingen som inkorporerer respekt for både individer og biologiske helheter.

Boken er omfattende og kunnskapsrik med mange referanser til kjønnsforskning, feminisme, antropologi og den økologiske litteraturen. Etter innledningen hvor Kheel gir oversikt over kunnskapsfeltet, begrepene, metodene og hypotesene sine, ser hun på forskning om maskulin identitet i andre kapittel, før de fire miljøvernteoretikerne behandles i hver sin del. I siste kapittel går hun inn på økofeminismens potensiale til å konseptualisere en alternativ holistisk filosofi som ikke devaluerer ikkemenneskelige individer.

Økofeminismen som Marti Kheel representerer har som mål å undersøke og kritisere den historiske og gjensidige devalueringen av kvinner og ikke-menneskelig natur. Hun foreslår feministiske og veganske alternativer til dyreutnyttingen som inkorporerer respekt for både individer og biologiske helheter.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2008.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem