NOAH logo
Forsiden > Store rovdyr > Vårslakt av bjørn på… 1. feb 1994

Vårslakt av bjørn på Kamcatkahalvøyen

bjrørn

Artikkelen er forfattet av en russer som ønsker å være anonym.

Der finnes en uskreven pakt om å være en redelig jeger. Der finnes en etikk som fordømmer unødvendig drap og som tar avstand fra lystmord på dyr. Det har alltid vært regnet for uhederlig å drepe om våren, eller å jakte fra helikopter. Men her er det snakk om felling av bjørn når de først kommer ut av hiet om våren, mer vulnerable enn selve kaninen i mars måned.

Kulturen på Kamchatka er fornedret. Åpenlys krypskyting var alltid forhindret ved at oponionen tok så sterkt avstand fra det, nå er det nærmest bifalt. Det er Kamchatkas innbyggere som har fornedret kulturen, jaktinspektørene og miljøvern byråkratene har fulgt i deres fotspor.

Langs elvebreddene i elver der laksen gyter og hvor bjørn fisker om høsten, er der oppstått en ny tradisjon: Bjørneskrotter ligger og råtner, bare galleblæren er fjernet. For bare tre/fire år siden var et slikt syn ukjent. Nå forbauser det ingen. Der er penger i luften.

Bjørnehandel er god business i Kamchatka. Halvøyen var et paradis for ville dyr og en av verdens største bjørnestammer befant seg der; men det var for 30 – 40 år siden.
A.Ostroumov, som studerte bjørnestammen i Kamchatka beregnet den til mellom 15.000 – 20.000 individer. Disse beregningene åpnet for storstilet jakt. Bjørnene ble jaktet på ikke så meget for sitt kjøtt og sin pels, men som souvenirer og som skrytobjekter. Mange jegere drepte en 10 – 12 bjørn hver hvert år.

Et statlig forvaltningsorgan, Det Regionale Jaktdepartement, gjorde et rent symbolsk forsøk på å innføre et regelverk for bjørnejakten. De utstedte lisenser, først gratis, men etterhvert for en minimal sum. I motsetning til andre steder ble det lov å drive bjørnejakt om våren på Kamchatka. Opinionen var at der var for mange bjørn. Men ingen visste sikkert hvor mange der var. Jakt departementet gjorde intet forsøk på å finne ut hva bestandsantallet måtte være annet enn å telle de verdifulle bjørnepelsene som ble brakt inn, og bjørnepelser oppnådde alltid gunstige priser.

Prisen for mat, for ikke å nevne andre varer, steg til et fantastisk nivå da Perestroika ble innført, mens inntektene falt tilsvarende drastisk. En eller annen på Kamchatka fant ut at bjørneskinn var tingen til å stabilisere økonomien. Det innebar ingen investering, var ikke for tidkrevende og man kunne motta betaling i dollar.

Forretningsfolk og turister begynte å besøke regionen etter at grensene ble åpnet for publikum. Kjøret var igang for å forvandle bjørn til pengesedler, deltagerne var fra all slags yrker, også statlige ansatte. Enkelte organiserte jakt mot kontant betaling, andre solgte skinn. Arbeidet ble utført innenfor mer eller mindre lovlige rammer. Der finnes 682 lisenser for bjørnedrap i 1990, 541 av disse ble drept om våren. I 1991 ble 782 bjørn drept, 411 av disse om våren. 388 bjørn ble drept om våren 1992. Dette er offisielle tall. Der finnes også uoffisielle tall.

Undersøkelser utført av Vitaly Nikolaenko, en vitenskapsmann ansatt ved Kronotsky Natur Reservat, forteller om helt andre tall. Nikolaenko besøkte 14 landsbyer i omegnen, fra Esso til Markovo (i nabofylket Chukotka), hvor han snakket med jegere og krypskytere. Det kom frem at ikke mindre enn 2000 bjørn ble drept i 1991.

Nikolaenko hevder at i de foregående tre år er over 5000 bjørn drept på halvøyen, hvilket utgjør omtrent halvparten av det man anslo bestanden til å være i 1990.

Det er fritt frem for krypskytere på tundraen i Kamchatka p.g.a. det ustabile politiske klimaet; statsmaktene makter ikke å beskytte, eller engang fokusere på det som skjer med, bjørnen. Der er grenser for hva en dårlig betalt jaktinspektør kan utrette når han i tillegg til sitt inspeksjonsområde på tusen kvadrat kilometer må overvinne utrolige vanskeligheter for å få tak i drivstogg og andre livsnødvendigheter. Dessuten ville han sannsynligvis bli skutt hvis han forsvarte bjørnen. Dette har enda ikke skjedd, men det har ikke manglet på trusler. Der er penger i luften.

Noen av bjørnepelsene havner i Vest Europa, som oftest via Baltiske forretningsmenn. Andre blir sendt med båt til Korea og Japan. Forretningsmenn og turister er villige til å betale fantastiske priser for galleblærer. Disse blir brukt til å fremstille en medisin som japanerne tror er potensstimulerende. Etterspørselen etter galleblærer er økende. I lokale aviser og på håndskrevne notiser i Petropavlodsk, hovedstaden på Kamchatkahalvøyen, er det blitt vanlig å se «galleblære fra bjørn til salgs». Det fører ikke lenger til særlig oppstyr. En galleblære kan forvandles til en leilighet eller en bil.

Hvis krypskyting i denne skala får lov å fortsette i etpar/tre år til, vil selve det genetiske arvestoffet til de gjenlevende bjørnene være for magert til å opprettholde en bestand. Ifølge Nikolaenko «vil vi miste en nasjonal skatt». Bjørnen er symbolet på Russland, et symbol hele verden kjenner, det er ufattelig at bjørnen kan være truet selv på Kamchatkahalvøyen. Der er noe alvorlig iveien når et folk ødelegger selve symbolet på sitt fedreland. Og dertil for kortsiktig rikdom. Og staten ikke griper inn. Der er penger i luften.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1994.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem