NOAH logo
Forsiden > Store rovdyr > Miljøverndepartementet… 17. nov 2008

Miljøverndepartementet foreslår endringer i Viltloven og Rovviltforskriften

Kortsiktige politiske og økonomiske vurderinger avgjør hvor store bestander som skal tillates av de store rovdyrene, uten hensyn til dyrene selv eller bestandenes naturlige utbredelse. Hensynet til næringsinteressene tvinger rovdyrene bort fra deres naturlige leveområder og reduserer antallet til et kunstig lavt nivå hvor det ikke er noen sikkerhetsmarginer.

Gaupa er listet som sårbar i Norge, med svært liten populasjon/areal. Jerven er listet som sterkt truet, med svært liten populasjon/areal. Begge artene er oppført på global rødliste. Med det lave estimatet for gauper og jerv i Norge, er disse bestandene ikke sikret langsiktig overlevelse. Genetikere, som Linda Laikre, viser til at en kombinasjon av lite genetisk variasjon og innavl kan gi katastrofale følger for de minimale bestandene av rovdyr.

Bjørnebestanden er langt unna bestandsmålet med 15 årlige ynglinger, og er av den grunn foreslått unntatt fra departementets endringsforslag til Viltlovens § 11, inntil de nasjonale/regionale bestandsmålene er nådd. Igjen er det fastsatt minimumsantall som ikke er høye nok til å sikre langsiktig overlevelse og tilstrekkelig genetisk variasjon, med mindre det forekommer jevnlig innvandring av nye dyr. Men økt jakt på bjørnebestanden i våre naboland forverrer også situasjonen for bjørnen i Norge.

Rovdyr og beitedyr

– Tall fra Statens Naturoppsyn over antall sauer drept av rovdyr i månedsskiftet juli/august i år, viser en nedgang på 30 prosent i forhold til samme tid i fjor. I 2007 var det dokumentert at 515 sauer var tatt av gaupe, 652 av jerv og 1002 av bjørn. Skadde og sjuke sauer eller selvdøde dyr som spises av rovdyr, kan også inngå i denne statistikken. Disse tapstallene fortoner seg lave i forhold til de øvrige statistikker, som viser at ca. 100.000 sauer dør i beitesesongen uten at rovdyr er involvert, og at ca. 120.000 sauer og lam dør før beitesesongen, som følge av produksjonspresset. Forebyggende tiltak som senere beiteslipp, tidligere sanking, vokterhunder, gjeting og skifting av beite har vist seg å ha god effekt. Sauenes verste fiender er imidlertid fluemark, flått og alveld. Det ensidige fokuset på rovdyr som årsak til lidelser og død for sauer på beite – med økt skadefelling og lisensjakt som følge og nå også forslag om liberalisering av nødvergeretten – viser myndighetenes manglende vilje til å ta fatt i det som er hovedproblemene i sauenæringen. I stedet konsentreres fokuset og ressursene på å forfølge og drepe rovdyrene, sier Jenny Rolness i NOAH.

Konklusjon

NOAH vil på det sterkeste fraråde en liberalisering av nødvergeretten, og likeens en ny paragraf i Rovviltforskriften som åpner for felling av rovdyr innenfor hegn. I stedet for å liberalisere lovverket og dermed sette rovdyrene i ytterligere fare for utrydding, bør departementet skjerpe inn gjeldende lovverk og sørge for effektiv beskyttelse av rovdyrene. Tillatelse til lettvint avliving av rovdyr i områder med husdyr eller innenfor hegn, og det omfattende misbruk slike tillatelser kan innebære, kan i tillegg til illegal jakt, skadefellinger, lisensjakt og naturlig død få katastrofale følger for rovdyrene.

– Departementet bør medvirke til å bygge opp økt toleranse for rovdyrenes selvfølgelige rett til liv i norsk natur, og oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser til å verne dem, i stedet for å tilby forenklede løsninger som vil gjøre ethvert rovdyr som befinner seg i områder med beitedyr fredløst. Det er andre tiltak enn jakt på rovdyr som bør iverksettes for å redusere tapstallene i sauenæringen – tapstall som i all hovedsak skyldes driftsformene og forhold som rovdyrene ikke er ansvarlige for, fortsetter Rolness.

De foreslåtte endringer vil ikke medvirke til økt fokus på alternative løsninger i konflikter som inkluderer rovdyr – eksempelvis bedøving/ flytting av dyr som er kommet innenfor rovdyrgjerder. De vil i stedet virke negativt i forhold til konfliktdemping og positivt fokus på løsninger som ivaretar både ville og tamme dyrs liv.

– Hvis Norge skal ha noen som helst troverdighet i miljøsammenheng, må myndighetene vise vilje til å bevare de truede rovdyrene og styrke vernet av dem i stedet for å svekke det, avslutter hun.

Bli medlem