NOAH logo
Forsiden > Store rovdyr > Klage: Tillatelse til… 1. mai 2008

Klage: Tillatelse til forvaltningsmerking

Mattilsynet, Hovedkontoret
Postboks 383
2381 Brummunddal

Påklagelse av vedtak av 02.05.2008 om tillatelse til å forvaltningsmerke 10 bjørner, 10 jerver, 10 gauper, 10 mårhunder og 20 ulver for perioden 22/4-2008 til 22/4-2010, jf. forskrift av 15. januar 1996 nr. 23 om forsøk med dyr §§ 7, 8 og 10, samt begjæring om utsatt iverksetting.

NOAH- for dyrs rettigheter viser til vedtak av 02.05.2008 fattet av Forsøksdyrutvalget(FDU). Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven av 10. februar 1967 (forvl.) § 29 annet ledd.

NOAH anfører at vedtak av 02.05.2008 om tillatelse til å forvaltningsmerke 10 bjørner, 10 jerver, 10 gauper, 10 mårhunder og 20 ulver for perioden 22/4-2008 til 22/4-2010 er ugyldig, med den begrunnelse at FDU mangler hjemmel i lov til å gi tillatelse til forvaltingsmerking av ville dyr.

I henhold til dyrevernloven § 21 er det et alminnelig forbud mot biologiske forsøk med dyr. Slike forsøk kan imidlertid gjennomføres etter søknad om særskilt tillatelses til dette. Tillatelse kan gis dersom formålet er å finne ut hvilken sykdom dyr eller mennesker lider av eller dersom formålet er å forebygge eller utrydde sykdom.

Tillatelse kan også gis dersom formålet gjelder forskning, undervisning, opplæring, tilvirking eller utprøving av medisin, medikament, preparat, gift o.l til bruk på mennesker, dyr eller planter.

Det nærmere innholdet i bestemmelsen reguleres i forskrift av 15. januar 1996 om forsøk med dyr § 3, som definerer ”forsøk” som ”bruk av dyr for å vinne kunnskap av biologisk, psykologisk, etologisk, fysikalsk eller kjemisk art, også når dette er et nødvendig ledd i den utdannelsen en institusjon gir.” FDU har kun hjemmel til å gi tillatelse dersom formålet er ”forsøk” med dyr, jf. forskriften § 7.

Uavhengig av de etiske betenkeligheter bruken av radiomerking av dyr reiser, anfører NOAH at tillatelsen til å forvaltningsmerke 10 bjørner, 10 jerver, 10 gauper, 10 mårhunder og 20 ulver for perioden 22/4-2008 til 22/4-2010, gitt av FDU, er ugyldig.

NOAH er kjent med at radiotelemetri har vært benyttet i en rekke forsøk over en lang tidsperiode, der formålene har vært å vinne kunnskap om rovdyrenes adferd, dvs. forsøk av etologisk art. NOAH er videre kjent med at radiomerkede dyr har blitt skutt og drept som ledd i statens ”rovdyrforvaltning”, men der det opprinnelige formålet med merkingen har vært forskning, og ikke som ledd i statens rovdyrforvaltning. NOAH er også kjent med at radiomerkede dyr har blitt skutt og drept som ledd i ulovlig jakt.

I vurderingen av om et tiltak omfattes av begrepet ”forsøk”, må formålet med inngrepet være det avgjørende. Her er det sentrale hvorvidt tiltaket er ment å gi kunnskap, og ikke om man ved hjelp av den kunnskap man får på grunn av tiltaket, kan oppnå et annet og underliggende formål. Merking av ville dyr med det formål å holde dem under kontroll og oppsikt i forbindelse med forvaltningen av rovdyrbestanden, herunder det formål å avlive ”problemdyr” og eliminere uønskede arter i norsk fauna, kan vanskelig sies å være omfattet av begrepet ”forsøk” slik det er definert i loven. Det egentlige formålet er her ikke kunnskapen man tilegner seg, men hensynet til statens ønske om å kontrollere og overvåke ville dyr. Et slikt hensyn omfattes ikke av lovens krav om at et tiltak må dreie seg om tilegnelse av kunnskap. Det bemerkes for øvrig at det er formålet med tiltaket som søkes godkjent som må være avgjørende for om det dreier seg om et ”forsøk”, og ikke hvorvidt merkede dyr på sikt eventuelt kan inngå i forskningsprosjekt som omfattes av loven.

DN begrunner sin søknad om forvaltningsmerking blant annet med et ønske om å kartlegge dyrenes områdebruk og bevegelser, samt gjøre det mulig å dokumentere eventuelle skader og vurdere effekten av tiltak.

Så lenge DN går imot bedøving og flytting av rovdyr, er det vanskelig å se hva slags tiltak utenom avliving som kan være aktuelle ved konfliktsituasjoner. Forvaltningsmerking vil gjøre det lettere å spore opp dyr for avliving, og med avansert utstyr vil det også muliggjøre sporing for ulovlig jakt. Det er åpenbart at hensikten med forvaltningsmerking er å kunne overvåke dyrene med det formål å avbøte konfliktsituasjoner i form av avliving, da andre konkrete tiltak ikke er skissert av DN.

Radiotelemetri er et drastisk inngrep i dyrenes liv, for å møte forskernes kunnskapstørst og nå også ønsket om å forenkle forvaltningen. Forvaltningsmerking vil ikke være i tråd med den nye dyrevelferdsloven, som påpeker at dyr har egenverdi uavhengig av menneskers interesser. Med forvaltningsmerking signaliseres det tvert imot at dyrs egenverdi er underordnet menneskers formål.

Siden radiomerking startet i Norge har 10 bjørner, 16 gauper, 13 jerver og 3 ulver dødd i forbindelse med merkingen. Mange andre dyr er blitt påført store skader og lidelser. Eksempelvis døde en jerv av sårskader etter radiohalsbånd, en gaupe døde etter å ha fått halsbåndet inn i munnen, ulver er blitt sprengt etter helikopterjakt, og både gauper og jerv har dødd av skader forbundet med implantering av radiosender i bukhola.

Radiotelemetri innebærer redusert livskvalitet for dyrene, blant annet ved at deres liv stadig forstyrres. Helikopterjakt medfører at ulveflokker spres for alle vinder og at enkeltindivid jages med helikopter i timevis, dette skjer også i yngletida og kan forklare mangelen på yngling hos ulv.  Observasjoner viser at merka dyr reagerer med redsel på helikopterstøy, og en ulv som nylig var remerket kastet opp da den ble skremt av helikopter, mens umerka ulv ikke synes å ha slike reaksjoner.  Det er mange eksempler på at klaven rundt halsen sliter bort pelsen, med våteksem og frostplager som følge, eller at den lager åpne sår.  Romslige klaver på dyr i vekst dunker mot brystet på dyrene når de løper.  Mange dyr lever resten av livet med uvirksomme radiosendere og klaver som ingen kontrollerer. Disse dyrenes skjebne får man sjelden innsyn i.

Forvaltningsmerking av til enhver tid 10 ulver vil innebære at hele den norske ulvestammen vil være under kontroll av DN, og enkeltdyr vil lettere kunne spores og skytes ved ethvert fellingsløyve som måtte gis, enten som følge av skader på beitedyr eller fordi ulvene etablerer seg utenfor kjerneområdene.  DN har gitt en rekke slike løyver de siste årene, selv om det store flertallet av sauer – over 40 i timen – dør av andre grunner enn rovdyr. Vi får nå en situasjon der de ville dyrene blir elektronisk overvåket, mens sauene fortsatt skal være overlatt til seg selv i utmarka.  Det er en motsatt utvikling av det vi ønsker.

DN har i sitt verdigrunnlag for forvaltning av ville dyr blant annet formulert: ”I Norge har man et prinsipp om at ingen eier det levende viltet.  I dette prinsippet ligger også en anerkjennelse av viltets egenverdi.” Men nå går DN hardnakket imot sine egne prinsipp.  Et dyr med en radiosender rundt halsen eller i bukhola er ikke lenger et fritt dyr. Det er et verktøy for DN i deres streben mot å kontrollere naturen.  Dette er en farlig utvikling som ikke fremmer rovdyrenes overlevelse i Norge.

NOAH mener at DN og FDU nå trår langt over en etisk grense, og at FDU går utover sin myndighet ved å tillate forvaltningsmerking. Sammenblanding av forskning og forvaltning bør utredes politisk, i stedet for å snikinnføres slik som det nå gjøres av DN og FDU.

NOAH ber om at tillatelsen til forvaltningsmerking tilbaketrekkes, og at det kreves en politisk utredning før en eventuell tillatelse på nytt vurderes.

Med hilsen,
NOAH – For dyrs rettigheter
v/ jurist Ingvild Nybøe og Jenny Rolness

Bli medlem