NOAH logo
Forsiden > Store rovdyr > Høring: Forskrift om… 17. nov 2009

Høring: Forskrift om viltarter som gjør skade

NOAH ser det som svært positivt at DN foreslår en innskjerping og tydeliggjøring av adgangen til å felle dyrearter som gjør skade.  Mange av forslagene innebærer en stor forbedring i forhold til eksisterende forskrift, som i stor grad er blitt misbrukt og feiltolket.  Det er positivt at DN konkretiserer hvilke typer skadefellinger som ikke kan godtas, som felling av viltarter fordi de spiser fisk, eller bruk av sperregarn som medfører drukningsdød for ærfugl.  I det hele tatt er det mye positivt i DNs forslag til ny forskrift, og det er prisverdig at hensynet til dyrene som individer er kommet mer i fokus, og at DN bestreber seg på å unngå misbruk og feiltolking av forskriften og utstedelse av fellingstillatelser på et mangelfullt grunnlag.

NOAH mener imidlertid at forslaget til ny forskrift har vesentlige mangler.  DN bør gi alle dyr et grunnleggende vern i yngletiden ved å fjerne adgangen til fri felling av de nevnte viltartene i § 5, og kreve at enhver felling utenom ordinær jakttid skal innebære søknad med vedlagt dokumentasjon på skade av vesentlig økonomisk betydning.  Det er sannsynlig at det vil gå mange år før neste revidering av forskriften, og det er dermed viktig å formulere den på en måte som forhindrer at dyr blir unødig skadelidende i lang tid fremover. Fri adgang til felling av bestemte viltarter året rundt, uten krav om tillatelse eller fremlagt dokumentasjon på skade før felling, gir rom for egne, liberale tolkninger av hva som er skade av vesentlig økonomisk betydning.  I praksis vil det neppe bli krevd dokumentasjon i ettertid av felling, med mindre noen klager på fellingen.   Men i og med at felling kan foretas uten tillatelse, vil den i de aller fleste tilfeller ikke bli kjent for offentligheten.  På den måten kan det foregå massedreping uten kontroll eller oversikt, og uten at noen har anledning til å overprøve de vurderinger som ligger til grunn for fellingen.

Adgang til å skyte de nevnte artene uten å søke tillatelse, vil i praksis bety at de blir fredløse og ikke vil ha noen form for beskyttelse i yngletiden, og at utallige fugle- og dyreunger vil få en pinefull død.  Mange driver regulær fangst av blant annet kråker med feller, og disse kan etter forskriftens forslag være i bruk på helårsbasis, også i fuglenes hekketid, med påfølgende lidelser for hjelpeløse fugleunger.  Det vil også etter DNs forslag bli fri adgang til hijakt på rev over hele landet, av enhver som anser sine interesser truet, og mange vil trolig benytte denne anledningen til å skyte enhver rev de kommer over også i revens yngletid, og aktivt oppsøke revehi for å drepe familiegrupper som et forebyggende tiltak mot eventuelle skader på lam, selv om slike skader ikke kan dokumenteres.  Det er foretatt lokale undersøkelser om lam som dør på beite, og konklusjonen er at hovedårsakene til dødsfallene er parasitter, flått og alveld, og at rev spiller en mindre rolle.  Også når det oppdages rester av lam utenfor revehi kan dette i mange tilfeller stamme fra selvdøde eller sjuke dyr som reven har kommet over.  Selv om det kan kreves dokumentasjon på skade også i de tilfeller der tillatelse til felling ikke er påkrevd, vil det være umulig å følge opp de mange enkeltsakene når det ikke foreligger rapporteringsplikt.  Dette er en stor svakhet i forslaget til ny forskrift, og det vil medføre fortsatte konflikter mellom jakt/næringsinteresser og dyreverninteresser, noe som forskriften i stedet bør søke å dempe.

Enhver felling i yngletiden innebærer stor fare for etterlatte unger som dør av sult eller drepes av andre dyr, og det reelle antall dyr som dør vil derfor være langt høyere enn det antall som felles.  NOAH savner et eget avsnitt/kapittel angående avkommet til dyrene som felles som skadegjørere.  Slik forskriften er formulert vil enhver rettighetshaver ha anledning til å skyte de dyr som det gis tillatelse til eller som er unntatt fra bestemmelsen om tillatelse, uten hensyn til om de har unger, og uten å gjøre noe for å lete opp ungene. I praksis vil det være vanskelig, om ikke umulig, å finne ut om dyrene har unger og spore opp disse.  Felling av dyr som man med stor sikkerhet kan si har unger, bør derfor ikke tillates.   Det er ingen skader/ulemper påført av dyr som kan rettferdiggjøre en så uetisk handling som å drepe foreldredyr og overlate ungene til å sulte ihjel.

Den eksisterende forskriftens vage formuleringer og adgang til liberale tolkninger har medført mange klagesaker fra interesserorganisasjoner for dyr.  Vi håper at den nye forskriften kan formuleres slik at klagesaker blir en sjeldenhet, og slik at man med sikkerhet kan vite at dyr ikke blir offer for tilfeldig og formålsløs skadefelling.

I § 5: Skadegjørende viltarter som kan felles uten tillatelse av viltmyndighet, ber NOAH om at de nevnte artene ikke frigis, men kommer inn under bestemmelsen i § 6 om arter som kan felles etter tillatelse fra kommunen.  Dette for å ha kontroll med skadefellingen og påse at det ikke foretas drap i yngletiden som del av vanlig jaktutøvelse eller som et generelt forebyggende tiltak, uten at skade kan dokumenteres.  Det vil være svært negativt for bestemmelsen om yngletidsfredning om disse artene unntas fra kravet om tillatelse fra kommune eller fylkesmenn og dokumentasjon på skade, og det vil med stor sannsynlighet åpne for omfattende misbruk.  Det er av overmåte stor betydning at alle arter sikres den samme grunnleggende beskyttelse i yngletiden.  Det vil være en uthulning av viltlovens fredningsprinsipp å foreta unntaksbestemmelser for visse arter, som dermed kan påføres store lidelser uten at noen lovbestemmelser kan hindre det.

I § 7: Skadegjørende viltarter som kan felles etter tillatelse fra fylkesmannen, savner NOAH en egen bestemmelse angående felling av viltarter på avfallsdeponier.  Her foregår det utstrekt avliving av blant annet en rekke måsearter, også rødlista arter og arter i sterk tilbakegang, i mange tilfeller uten at det er gjort forsøk på å forebygge.  Det er utviklet nye typer nett som er skånsomme mot fuglene samtidig som de effektivt holder dem borte, men mange fyllplasser bruker enten gamle typer nett som fanger og dreper et stort antall fugler, eller baserer seg på å skyte ned bestandene.  Eksempelvis har Iris avfallsdeponi i Bodø i en årrekke drevet massenedskyting av måser og kråker.  Dette i et område hvor tellinger av sjøfugl har vist markert nedgang for mange arter.  Det er behov for styring av denne type skadefelling, som trolig tar livet av titusener fugler hvert år.  Det er positivt at DN lager retningslinjer for felling av fugler på flyplasser, men det er like viktig med slike retningslinjer for fyllplasser.

NOAH ber om at DN innskrenker artslista til et absolutt minimum.  Det bør tas hensyn til dyr som enkeltindivider med egenverdi, og deres naturlige adferd og næringssøk bør tolereres slik at ingen arter fremstilles som ”skadedyr” når de bare utviser naturlig adferd.  DN bør legge vekt på økt toleranse for andre arters rett til å leve og utfolde seg etter sin natur, og gjennom dette prøve å forebygge konflikter med menneskelige interesser.  Lettvint tilgang til skadefelling vil ikke motivere til respekt og forståelse for dyr.

De artene som DN foreslår å åpne for fri jakt på har alle lang jakttid (noen allerede helårsjakt), og det bør være unødvendig å forlenge den ordinære jakttida ved å tillate felling hele året.  Dette vil innebære fortsatt misbruk av forskriften, og vil bli noe man må kjempe for å få endret i neste runde.  Vi håper derfor at det kan komme på plass allerede i denne omgang, slik at forskriften kan bli et tydelig dokument på at viltlovens yngletidsfredning skal respekteres for alle arter.

NOAH henstiller til DN om å formulere den nye forskriften slik at det ikke lenger blir tillatt med massedrap av fugler og dyr i hekke- og yngletiden, og slik at ingen dyr kan felles uten at det foreligger tillatelse fra viltmyndighet, basert på dokumentasjon om vesentlig skade.  Vi håper at den nye forskriften vil innebære en forandring i praksis, og ikke bare på papiret, og at det kan bli slutt på den omfattende og særdeles uetiske drepingen av fugler og dyr i den perioden de har unger og dermed burde ha en selvsagt rett til beskyttelse

NOAH har i dette brevet kommentert enkeltpunkter i den forslåtte skadefellingsforskriften.  NOAH mener imidlertid at DN bør vurdere en vesentlig annen tilnærming til konflikter mellom dyr og mennesker enn det en skadefellingsforskrift representerer.  En forskrift med større vekt på tillatte forebyggende tiltak og tillate ikke-letale tiltak overfor dyr for å forebygge konflikter, bør erstatte en skadefellingsforskrift.

Vennlig hilsen
For NOAH – for dyrs rettigheter
Jenny Rolness

Bli medlem