NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Veterinær mot EU 1. feb 1994

Veterinær mot EU

Sauer på marked

av Gunn Wilberg

”Veterinærer mot EU” har gitt ut en hvitebok som bærer tittelen ”Fri flyt av smitte og medisiner? – Konsekvenser av et EU-medlemskap for norsk dyrehelse, dyrevelferd og matvarekvalitet”. Vi vil ta opp noen av de elementene som dreier seg om dyrevelferd I denne raporten.

Økt press på dyra

Siden 1960-tallet har det vært en voldsom effektivisering av husdyrholdet I de industrialiserte landene. Denne utviklinga har medført betydelig større press på dyra og selvsagt negative følger for dyras velferd.

Ved hjelp av spesielle avlsopplegg og sterkere fôring har man økt dyras yteevne drastisk. I Norge økte melkeytelsen pr. Ku fra 3800 kg i 1960 til 6400 kg i 1993. Ei høne verpet gjennomsnittlig 8,9 kg egg pr. år i 1960 mot 17,5 kg i år. I dag tar det 35 dager å fore en kylling fram til slakt, men det tok 84 dager i 1960. Dagens slaktegriser legger på seg 977 gram om dagen, mot 629 gram i 1960. Tykkelsen på ryggspekket er samtidig redusert fra 30 til 14,2 mm.

Ingen politikk

Europarådet vedtok i1979 en konvesjon som tar for seg husdyrhold under intensive produksjonsbetingelser, og skal vektlegge at dyras fysiologiske og adferdsmessige behov skal ivaretas. Det foreligger imidlertid ingen strategi og ingen tidsplan for å innarbeide konvensjonens anbefalinger i lovverket. Hviteboka hevder det vil være en overdrivelse å påstå at EU har en politikk på dyrevernområdet.

Norske forskrifter har bestemt at fra 1997 skal alle kyr og kviger over 6 mnd. slippes ut på beite minst åtte uker om sommeren, og det blir forbud mot å binde opp eller fiksere purke utenom ti dager rundt fødsel. Dette siste forbudet gjelder for nybygg fra 1997 og fra år 2000 i eksisterende anlegg.

– EU stter bare minimumskrav og vi kan således beholde våre regler på området. Men det spørs hvor stort press det vil bli lagt på norske myndigheter for å lempe på disse reglene for å spare bøndene for større utlegg enn EU-bonden blir pålagt, sier Kristina Landsverk. Hun er med i ”Veterinærer mot EU” og jobber som forsker ved Norsk Rødt Fe på Hamar.

Fabrikkdrift i EU

I EU er fabrikkproduksjon for lengst en realitet. Større og større spesialenheter er et resultat av effektivitets og lønnsomhetstanken innen husdyrholdet.

I norge har man et snitt på rundt 17 purker pr. besetning mens over 40% av gårdene I Danmark har over 1000 purker. I Irland er tallet 80% – og disse eies igjen av 8% av bøndene.
– Det sier seg selv at det må gå utover dyrevelferden i så store besetninger. Økt sykdom hos dyra under disse forholdene fører til økt medisinbruk. Antibiotika er standard i smågrisfor I Danmark og Holland. Fabrikkvirksomheten I landbruket representerer også et alvorlig miljøproblem. Kristina Landsverk stiller et stort spørsmålstegn ved om det i det hele tatt vil være mulig å opprettholde produksjon av grisekjøtt I Norge innenfor EU.

– Det spørs om norske bønder vil være konkurransedyktige. Også innen fjørfe vil vi miste mye av markedet. Danmark og Holland er svært effektive storprodusenter av begge typer kjøtt, sier Landsverk.

Hormoner

Veksthormon I melkeproduksjonen ble i februar I år tillatt brukt I USA. Preparatet må injiseres hver annen til tredje uke og kan gi opptil 10-15% øking av melkeproduksjonen pr. ku. I Australia er veksthormon tillatt brukt på gris.

– Hormonbehandling av dyra for å øke tilveksten er forbudt I EU, men er alikevel utbredt innen kjøttindustrien.

Hjertemedisinen beta-antagonister er en av preparatene som brukes ulovlig. Hormonbehandling fører til dårligere helse blandt dyra og dette vil igjen medføre økt bruk av medikamenter. Bruk av veksthormoner skal opp til ny vurdering i 1995, sier Landsverk.

Transport

Transporten av levende dyr fra og innen EU er enorm i omfang og en pengemessig milliardindustri. Grusomheten dyra må gjennomgå er dokumentert med videoopptak. Fjernsynsbilder fra transporter fra Tyskland til Midt-Østen hvor behandlingen av dyra skulle tilsi at de var livløse gjenstander har blitt vist på TV2 i høst. Her ble det dokumentert at dyr transporteres I en uke uten at de får hverken mat eller vann i løpet av denne tida. Krav om et regelverk har vært oppe i Ministerrådet, men i skrivende stund er det ikke oppnådd enighet.

EU har ikke regelverk på dette området, kun et direktiv som setter en maksimal transporttid på 24 timer, og dyrene skal få vann etter 15 timer og fôres etter 22 timer. EU står imidlertid uten et apparat til å håndheve dette og bestemmelsene er kun retningslinjer. Det er landets egne regler for transport som gjelder.

I løpet av 1992 ble 110 millioner griser, 99 millioner sauer, 83 millioner storfe, 12 millioner geiter og 2,5 millioner hester fraktet til og fra og innen EU. Bergens Tidene forteller i en artikkel om en årlig transport på 230000 hester fra Polen og Russland til slakterier i Sør-Europa. Denne reisa tar over 50 timer, og det er dokumentert at hestene verken får mat eller drikke i løpet av transporten.

Transport av slaktedyr utgjør bare en liten del av den totale transporten. Størst er forflyttningen av dyr fra oppdretter til produksjonsanlegg. Danmark og Storbritania eksporterer store mengder ungdyr, både når det gjelder gris og storfe, som skal fôres opp I andre land. Spesielt Nederland mottar mange av disse dyra.

EU gir store tilskudd til transport av levende dyr. En tysk bonde får f.eks. et tilskudd på 226 DM pr. hundre kilo levende storfe eksportert til Nord-Afrika, men bare 50 DM pr. hundre kilo frossent kjøtt. Irske bønder har det siste året eksportert 385 000 storfe, hvor storparten er gått til Nord-Afrika om Midt-Østen.

– Fra England transporteres omkring to millioner sauer årlig over til Spania og Frankrike for å slaktes. Det er billigere å frakte levende dyr enn nedfrosset slakt, sier Landsverk og hun fortsetter. – Transport til tredje land for å regulere markedene er svært utbredt. Store deler av transporten går til Nord-Afrika og Midt-Østen (Libya). Disse transportene er nok de verste, med lange avstander og klimaforhold som er helt annerledes enn ved reisens begynnelse. Det har forøvrig vært en økning i transportstøtten fra i fjor til i år. Den dårlige kontrollen begrunnes med at et godt system på området er for vanskelig og for dyrt , avslutter Kristina Landsverk.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1994.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem