NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Tanker om intelligens 1. feb 2000

Tanker om intelligens

(fra boken «Dyrlegen i byen», av Geir Erik Berge)

Hvis du spør om hvilke dyr som er intelligente, må jeg spørre tilbake:
Hva er intelligens?

Ordet intelligentia betyr forståelse. Når man måler intelligens hos mennesker, gjør man dette ved å bruke standardiserte prøver som viser hvordan man løser problemstillinger (som er relevante for mennesker). Er et menneske intelligent hvis det kan den store og lille multiplikasjonstabellen utenat, kan løse annengradslikninger og kan skrive norske stiler feilfritt? Ikke nødvendigvis. Hvis vedkommende går i 3. gym, snakker vi om innlært kunnskap som eleven forventes å ha fått med seg. Men hvis vedkommende er 5 år og går i barnehaven, ville det bli førstesideoppslag i alle media og barnet ville være et fenomen. For å måle intelligens må metoden være tilpasset individets naturlige utrustning og modning.

Hvordan skal man så anvende intelligenstester på dyr? Spør en gris om geografi, og dyret ville overhodet ikke være i stand til å forstå problemstillingen. Er så en liten trekkfugl superintelligent fordi den kan finne veien hjem igjen til treet utenfor vinduet ditt etter å ha vært i Afrika hele vinteren? Den har jo store geografiske kunnskaper!

Felles for alle dyrearter, inklusive mennesker, er at de har utviklet spesielle egenskaper på forskjellige områder. Intelligens kan sies å være hvor godt de løser utfordringer de er bygd for å løse. Tidligere brukte man ofte uttrykket instinkt om atferd som man mente dyr var født med, og som de utfører uten å vite hvorfor. I dag brukes uttrykket i liten grad fordi mekanismene er langt mer kompliserte enn antatt.

Dyrenes atferd og tankeliv er blitt et stort fagområde som kalles etologi. Et spennende spørsmål er: Hvordan oppfatter dyrene tilværelsen i forhold til oss mennesker? Vår hukommelse virker jo ved at vi tar nøkkelord eller begreper som vi knytter sammen med assosiasjoner. Vi sier at vi har en visuell hukommelse. Det vil si at vi tenker i bilder. Hvis jeg sier «FAR», trekker du straks en assosiasjon til din egen far, du ser ham foran deg uten vanskeligheter. Du kan til og med dreie ham rundt og se vedkommende i profil – i tankene dine.

Derimot har vi svært vanskelig for å forestille oss eller godta ting eller fenomener vi ikke kan assosiere noe meningsfylt med. Tenk deg et sted uten tid og rom, eller forskjellen på 100 millioner og 120 millioner varmegrader…

Vi tillegger ofte dyrene menneskelige egenskaper, eller menneskenes måte å oppfatte ting på uten å forstå at dyrene ofte lever i en verden vi knapt kan forestille oss. Enkelte sanser er bedre, dårligere eller annerledes utviklet enn hos oss. Nå er hjernens grunnoppbygning nokså lik i dyreriket. Menneskets hjerne er således ikke kvalitativt annerledes enn andre dyrehjerner. Det som særpreger menneskets hjerne, er at storehjernen der «fornuften» og evnen til abstrakt og logisk tenkning sitter, er kraftigere utviklet enn hos de fleste andre dyrearter. Mange av følelsene og underbevisstheten vår derimot, sitter i andre hjerneavsnitt som andre arter har like godt utviklet. Derfor er mange av de følelsene som vi kaller menneskelige, godt utviklet hos dyr; som følelser som glede, sinne, skuffelse, kjærlighet, flauhet og så videre. En hund kan godt føle at den dummer seg ut, eller blir lurt. En ku kan bli skuffet og lei seg. Antakelig lever dyr i nuet, uten å tenke på fremtid og abstrakte ideer. De lever med følelsene uten at fornuften sensurerer hva de kommuniserer. Deres følelsesmessige reaksjoner er ofte ærligere enn våre. Jeg tror at vi lettest kan sammenligne deres tenkemåte med oss selv som barn. Vi mennesker tenker ikke abstrakt før vi er tolv til fjorten år.

Nå er ikke mennesket noe helt kvalitativt, særpreget biologisk fenomen. Det finnes dyrearter som på samme måte som oss har spesialutviklet spesielle deler av hjernen. For eksempel har enkelte fugler spesialisert syns- sentrene i hjernen i langt større grad enn mennesket. Hundenes luktesans er en verden vi mennesker bare kan ane konturene av. Likeså deres hørsel. Flaggermusenes radarsystem kunne brukes i militær presisjon.

Når det gjelder hukommmelse og hjernens bearbeidelseskapasitet er hvalene et kapittel for seg. Visste du at visse hvalarter har langt større hukommelseskapasitet enn deg og meg? Disse voldsomme sjøpattedyrene som er landpattedyr som har gått til sjøs, har i motsetning til vår visuelle hukommelse en akustisk hukommelse. De husker i lyder istedenfor i bilder. Deres språk har et langt større ordforråd enn menneskenes. Hver eneste hval har en «musikalsk» produksjon på linje med Mozart. Siden deres tenkekapasitet ikke kan omsettes i KONKRET SKAPENDE aktivitet, med endring i deres omgivelser, overser vi mennesker deres intelligens og evner totalt i vår manglende forståelse av alt som ikke er som oss. Felles for alle levende skapninger er at de er tilfredse og lykkelige når dere naturlige behov blir tilfredstilt. Og like viktig: De blir frustrerte og ulykkelige hvis de fratas denne mulighet.

Det er denne konklusjon som gjør faget etologi så viktig i all omgang med dyr. Etologien gir oss kunnskap om dyrenes naturlige behov. Dermed kan vi i størst mulig grad gi dyrene så gode livsvilkår som mulig, både når det gjelder kjæledyr og produsjonsdyr. Dessverre er dette fagområdet et svært forsømt kapittel i den norske veterinærutdannelsen. Dette bør prioriteres i langt større grad enn tilfellet er i dag.

Stressykdommer er etter hvert et stort problem blant husdyr. Blant griser er for eksempel psykiske stresslidelser en vanlig dødsårsak. Aggresjon og atypisk atferd som halebiting (grisene tygger av hverandre halene) er et vanlig stressfenomen. I konflikten mellom stor lønnsomhet og dyrevern har ofte profitt og økonomi veiet tyngst. Etologisk forskning kan i dag bidra til å rette opp dette ved å tilpasse moderne hudyrmiljø til dyrenes behov. På landbrukshøgskolen på Ås har det i en årrekke vært drevet forskning nettopp for å bedre husdyrenes miljø.

Det er viktig at vi forstår at dyr kan føle jeg- bevissthet og glede over å være til. Vi må lære oss å respektere andre skapningers livsrett og mulighet til livsutfoldelse. Sosiologien lærer oss at våre etiske holdninger overfor dyr i neste omgang avspeiler vår holdning overfor andre mennesker.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2000.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem