NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Herodes Falsk: Slakter… 8. nov 2007

Herodes Falsk: Slakter selvgodheten – vil la dyrene leve

av Siri Martinsen, foto: Pedersen/ NOAH

Komiker Herodes Falsk fører fra scenen en ivrig kamp mot menneskets selvhøytidelighet og arroganse. Det reflekteres også i hans forhold til dyr: – Problemet med mennesker er at vi har glemt at vi er dyr, ikke vil innrømme at vi er dyr.

NOAHs Ark møter komikeren Herodes Falsk på kafé over en kopp svart kaffe. Man trenger ikke vente lenge før det også serveres flere porsjoner svart humor krydret med et temmelig svart syn på ”det gode” i mennesket.
– Problemet med mennesker er at vi har glemt at vi er dyr, ikke vil innrømme at vi er dyr. Det er mulig religion er sterkt inne i bildet, at vi opphøyer oss selv til å være noe over de andre. Jeg har ikke så mye til overs for religioner, fnyser han. – Når man får motorstopp alene på fjellet i 25 kuldegrader og ikke føler seg så høy i hatten, trenger mennesker å tenke at det er ”noe”, en større kraft, som hjelper oss. Men å ta den følelsen og gjøre det til den maktsyke som religion har blitt, som man ikke bare bruker mot andre mennesker, men mot dyr og natur – det er selvopphøyelse.
Selvopphøyelse har Herodes Falsk svært lite til overs for. Hans sceniske liv er en stadig pågående krig mot selvhøytideligheten. Det har ikke hindret populariteten. Falsk-humor er det få som ikke kjenner. Falsks tanker om menneskets forhold til dyr er ikke like kjent.
– Kanskje menneskets verste fiende er arroganse, vi er så arrogante overfor andre skapninger. Det er en forferdelig side ved mennesket at vi kan godta alt mulig av urett så lenge det ikke angår oss.

– Når startet ditt engasjement for dyr?

– Generelt har jeg alltid vært veldig glad i dyr, og jeg er flink til å snakke med dyr. Noen kan det og noen kan det ikke – og jeg kan det, sier Falsk fornøyd. – På en besøksgård jeg var på, bodde det en stor svart gris. Han lå ute i engen og reagerte aldri når folk prøvde å lokke på ham. Men da jeg ropte, kom han bort og lot seg klø under haka. De fleste dyr skjønner at du liker dem.

– Vi har hørt at du ønsker deg en familiegris?

– Mennesker er arrogante overfor andre skapninger.

– Jeg har alltid drømt om å ha gris. Grisen er fantastisk, og minner mer om oss enn en hund. Det er fint å klappe en skapning med pels også, men med grisen kjenner du at det er noen rett under huden. Kameraten min hadde en gris – en helt vanlig, voksen gris. Vi bodde begge på Heggeli da, og grisen hadde rom i kjelleren og fire mål inngjerdet tomt, midt i verste villa-strøket. Kameraten min var tømmerhogger og eide skog på Finnskogen, og hver gang han skulle ut og hogge, hadde han grisen med. Han lå i koja og løp i skauen, var med akkurat som en bikkje. Han døde plutselig på kvelden etter en sånn tur, og da de fikk ham obdusert, viste det seg at han rett og slett var overanstrengt. Han var ikke akkurat avlet for å løpe i skogen hele tiden, men han syntes jo det var kjempe-moro… Når man har stått i Gildes anlegg er man ikke så veldig godt fysisk trent. Grisen var ikke fysisk i stand til å være en hund, men ellers var han akkurat som en hund.

– Det er ofte slik med såkalte produk-sjonsdyr; fysisk sett er de ”laget” for å leve korte liv, og sperres inne i miljøer hvor de ikke har sjanse til å utfolde seg. Så blir det lettere for oss å tro at de ikke trenger eller vil noe annet…

– Ja, der har man arrogansen igjen. Det vi ikke interesserer oss for, det bare driter vi i. Det er ingen som er bedre til å drite i ting enn mennesker.

– Hvorfor synes folk at det er “greit” å spise griser, men ikke hunder?

– Mest på grunn av utseendet, tror jeg. Dyr som ikke ses på som søte, tillater man seg å gjøre verre ting mot. Det er det samme som at man vil bevare delfinen fordi den er så pen og flink og svømmer rundt med ball på nesa, mens tunfisk kan stappes i boks.

– Hva med retten til å bruke dyr, synes du egentlig vi har den?

– Nei, egentlig ikke. Men for en dyreart som har problemer med på ta vare på sine egne unger, er det vel for mye forlangt at de skal ta vare på andre også… Jeg er egentlig generelt skeptisk til menneskeheten. Hvis du tenker deg et sluk i en vask der man trekker ut proppen… Jeg tror ikke vi befinner oss helt i enden av vannspiralen mot sluket, men ganske nær. Som komiker finnes det utrolig mye materiale å ta av i en sånn situasjon. Jeg skrev en gang en sang hvor refrenget er ”penger er makt og makt er deilig, makt er som dop og dop er farlig”. Penger og makt – det er det alt måles i.

– I vår tid er jo nettopp spising av dyr en vane man lett glir inn i. Tror du flere ville kuttet ut kjøtt hvis de fikk et lettere valg med flere vegetarprodukter eller hvis de visste mer om hva som foregår på slakteriene?

– Hvis de hadde visst mer om hva som foregår på slakteriene – det tror jeg hadde vært den beste måten å få folk til å slutte å spise kjøtt. Jeg spiser ikke kjøtt selv – slik som biff, skinke og koteletter. Det hender jeg spiser kylling, må jeg innrømme, og fisk. Og når jeg tenker etter har det hendt at jeg har sittet på bar og spist seranoskinke, så jeg er ikke akkurat konsekvent…

– Hadde baren hatt en god soja-versjon av skinken hadde kanskje flere valgt den?

– Javisst, det er jo ikke for på død og liv å spise et dyr, at man spiser skinke, det er jo for å få i seg noe salt. Jeg tror de aller færreste ville spise det, hvis de virkelig tenkte over at ”dette er beinet på en gris”. Det tenker man rett og slett ikke når man sitter der, til tross for at man ser på at de skjærer en bit av et dyr. Selv tåler jeg faktisk ikke kjøtt heller. Jeg trodde lenge det var rødvinen jeg ble dårlig av, men det var kjøttet. Heldigvis.

– Har man egentlig rett til å drepe dyr?

– Når man går så langt tilbake at man måtte gjøre det for å prøve å overleve, det har jeg ikke problemer med å skjønne. Men derfra og til å stenge dem inne og lage jakker og hatter av dem, er en helt annen sak.

– Ikke alle kulturer brukte dyr for lenge siden heller. Det kunne jo ha vært andre tradisjoner som utviklet seg slik at vi i dag hadde et samfunn som tok hensyn til dyr?

– Jeg tror vi er for grådige. Mitt inntrykk er at hvis man kunne snakke med alle menneskene en og en og lagt frem argumentene for dyrs rettigheter, så hadde de vært enige. Men en annen dårlig side ved mennesket er vår evige tendens til å gå i flokk. Med en gang vi blir flere enn ti begynner vi å bli skumle, og hvis vi er ti og går i uniform er vi livsfarlige. Og det blir verre og verre, nå når barn skal sendes avgårde på alle mulige organiserte aktiviteter fra de er bittesmå – så blir vi egoistiske, materialistiske og flokkmennesker før vi kan snakke og gå. Spiralen går nedover mot sluket, sier Falsk med et dystert smil.

– Er det noen form for utnytting av dyr som du synes er verre enn annen?

– Jeg synes ikke det er bra at noen dyr er i bur, med mindre det er et familiedyr som skal være med på ferie i fly… Men det er eneste formen for ”dyretransport” som er grei!

– Etter et langt liv som artist, har du noen mening om bruk av dyr i underholdningen?

– Jeg er også motstander av dyrehager…

– Jeg noterer…!

– De fikk løver i Kristiansand i sommer, det er jo fullstendig idioti. Løver som er født for å bo på en savanne skal gå og vises frem nede i Kristiansand!

– Sirkusdyr – hva synes du om det?

– Jeg er ikke elefantekspert, men jeg kan tenke meg at hvis du putter en elefant som veier flere tonn inn i en bil og kjører ham til Otta for at han skal stå på en liten eske, da er det mindre hyggelig for elefanten. Jeg som har vært så mye på turné vil si at det er en plage å sitte i en vanlig Van og kjøre til Otta for å stå på en liten eske! En elefant stuet bakpå et lasterom uten å se noen-ting – man behøver egentlig ikke være et geni for å skjønne at det ikke er en behaglig opplevelse.

– I disse høsttider er det også flere som skyter dyr for rekreasjon. Bjørnson uttalte at ”de byfolk som ikke kan gå i naturen uten å blodplette den bør holde seg hjemme hos sine hemorrhoider”. Støtter du opp om det?

– Det støtter jeg helt opp om. Jeg kjenner mange som jakter, men jeg har aldri lagt skjul på at jeg ikke synes noe om jakt. Hvis alle jegere hadde vært nakne og brukt hendene isted- enfor gevær – da kunne de prøve seg på en ”fair” kamp. Liggende oppi fjellheimen kliss nakne i lyngen og lure på elgen. Og så måtte de vært alene – en mot en.

– Dyr blir ofte fremstilt som farlige, en annen unnskyldning for å skyte…

– Jeg skjønner jo at folk skriker opp når de ser et dyr, det er enda et problem med mennesket, vi er jo like redde og kanskje enda reddere enn andre dyr. Det skal mye til for at et annet dyr angriper deg – hvis det ikke er en mygg… Det er først når de føler seg truet at de vil angripe, få dyr er interessert i å ”ta” mennesker.

– Tror du redsel ligger bak fiendtlige holdninger til dyr, er vi blitt mindre tolerante?

– Det som er ille med informasjonssamfunnet vi lever i, er at vi blir enda mindre opplyste på mange områder. Det er så mye å forholde seg til at vi klarer ikke å se de enkleste tingene. Det burde være et fag på skolen hvor barn lærte om hvordan de skal omgås dyr.

– Å omgås dyr med respekt dreier seg jo egentlig om å leve seg inn i en annens sted?

– Jeg tror dyr opplever omtrent det samme som oss. Når jeg er sammen med hunden min – selv om jeg synes han ser litt dårlig innimellom fordi vi er opptatt av forskjellige ting – tror jeg han opplever noenlunde det samme. De oppfører seg litt annerledes enn oss, men evnen til å oppleve tror jeg i store trekk er lik.

“Kanskje menneskets verste fiende er arroganse, vi er så arrogante overfor andre skapninger. Det er en forferdelig side ved mennesket at vi kan godta alt mulig av urett så lenge det ikke angår oss”

Herodes Falsk

“Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ikke synes noe om jakt. Hvis alle jegere hadde vært nakne og brukt hendene istedenfor gevær – da kunne de prøve seg på en ”fair” kamp.”

Herodes Falsk

__

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2007.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem