NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Respektløs straffeutmåli… 12. mar 2007

Respektløs straffeutmåling for grov dyremishandling

Pressekontakt:
NOAH – for dyrs rettigheter
Veterinær Siri Martinsen, tlf: 959 444 99

NOAH – for dyrs rettigheter reagerer sterkt på straffeutmålingen i saken hvor to ungdommer i Haugesund mishandlet en katt ved å kvele den, brenne av værhårene, for deretter å sparke og trampe katten ihjel. Straffen ble 14 dagers betinget fengsel.

– Dette tilfellet av mishandling angivelig utført som ”hevnaksjon” mot kattens eier, er både svært voldelig og grov, i tillegg til å være utført etter en plan. Om ikke dette er de mest skjerpende omstendigheter, kan man lure på hvilke tilfeller som gir den strengeste straff etter dyrevernloven? spør veterinær Siri Martinsen i NOAH – for dyrs rettigheter.

Retter mener handlingen var «uforståelig og bestialsk», men velger likevel en svært mild straff. NOAH viser til norsk forskning på oppfølging av mishandlingssaker hvor dyr er ofrene (1) som viser at lidelsen dyrene blir utsatt for ofte ikke er avgjørende for straffeutmålingen.

– NOAH ser det som svært kritikkverdig at ikke graden av lidelse som dyret har gjennomgått på grunn av mishandlingen tillegges mer vekt enn det som tydeligvis er tilfelle her. Dette gir et signal om at dyrs lidelse ikke er viktig – i realiteten forteller naturvitenskapelig kunnskapå oss at dyrs lidelse er av samme natur og styrke som vår egen (2). På bakgrunn av dette blir rettsystemets bagatellisering av ekstreme lidelser hos dyr, foreldet og uakseptabel, sier Martinsen.

NOAH understreker at det er dyrets lidelse som bør være det vesentlige, men bemerker også at retten viser at de overser dokumenterte sammenhenger mellom vold mot dyr og vold mot mennesker ved å bagatellisere dyremishandling. Undersøkelser viser at det er en sterk sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, vold mot dyr utført av barn og unge blir også ansett for å være en indikator på tendens til samfunnsmessig vold (3).

– NOAH mener at vold mot dyr er et maktmisbruk alvorlig nok i seg selv. Men vi vil også trekke frem parallellene mellom vold mot dyr og vold mot mennesker for å illustrere at mishandling av dyr på ingen måte kan anses som mindre ”bevisst” vold – vold mot dyr befinner seg i samme kategori som vold mot mennesker; et alvorlig overgrep som må få en alvorlig rettslig reaksjon, sier Martinsen.

– Dyrevernloven er i seg selv ikke et godt nok verktøy for å gi en slik alvorlig reaksjon – da strafferammen uansett alvorlighetsgrad kun er 6 måneder for første brudd. Men hvis ikke engang denne loven brukes på en måte som gir et forståelig signal, står det dårlig til med rettspraksisen i dyrevernsaker. NOAH er også forbauset over at retten siteres på at «Gjerningsbeskrivelsen i tiltalen omfatter mer en slag og spark, men retten ser at dette er forhold som ligger utenfor det som rammes av straffebudet», og at §8 synes å være den eneste paragrafen som er brukt i saken. Mener retten at brenning og henging faller utenfor dyrevernloven, har de glemt formålsparagraf §2 om forbud mot å påføre dyr lidelse generelt? avslutter Martinsen.

Kilder:
1) Dyrevern eller samfunnsvern, Larsen, Fagbokforlaget, 2000
2) Den enesomme apen, DMV Børresen, Gyldendal, 1996
3) Why Family Professionals Can No Longer Ignore Violence Toward Animals, Clifton P. Flynn, professor i sosiologi ved University of South Carolina Spartanburg, 2000; Developmental Links between Cruelty to Animals and Human Violence, Dadd et al, The Australian and New Zealand Journal of Criminology, 2002; Domestic Violence and Cruelty to Animals, Frank Ascione, professor ved Department of Psychology at Utah State University, 4th International Conference on Family Violence, New Hampshire, 1995

Bli medlem