NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Om å tenke som dyrene… 1. jan 2002

Om å tenke som dyrene gjør

av Temple Grandin, Ph.D Department of Animal Science, Colerado State Uneversity, og forfatter av boken ”Thinking in pictures”,
oversatt av M Hedberg

Som en person med autisme, er det lettere for meg å forstå hvordan dyrene tenker fordi min tankeprosess ligner den man tror dyr har. Autisme er en nevrologisk forstyrrelse som noen mennesker er født med. Forskere som studerer autisme tror at forstyrrelsen kommer av umoden utvikling av visse hjernekretser, og overutvikling av andre hjernekretser. Autisme er en kompleks forstyrrelse som rangeres forskjellig fra en mild type som min, til et veldig alvorlig handikap hvor barnet aldri lærer å snakke. Filmen ”Rain Man” skildrer en manns spesifikke form for autistisk forstyrrelse.

Jeg har ingen språk-baserte tanker i det hele tatt. Jeg tenker i bilder, som videofilmer i hodet. Når jeg gjenkjenner noe fra hukommelsen, ser jeg bare bilder. Jeg antok at alle hadde det sånn helt til jeg under samtaler med andre forsto at det er et helt spekter av tenkemåter, fra totalt visuelle tenkere som meg, til de som tenker kun verbalt. Artister, ingeniører, og gode dyretrenere er ofte høyt visuellt utviklet, mens regnskapsførere, bankfolk og de som opererer i aksjemarkedet tenderer til å være høyt kompetente verbaltenkere, med få bilder i hodet.

De fleste mennesker har en kombinasjon av verbale og visuelle ferdigheter. For en del år siden fikk jeg ideen å gjøre en liten test for å finne ut hvilke måter folk tenker på. Hvordan ser din hukommelse et spisst kirketårn? De fleste vil se for seg et bilde av et ”generalisert” tårn. Jeg ser kun bestemte spesifikke tårn; det er ikke ett spesiellt tårn jeg ser. Bilder av tårn flasher rundt i tankene, som om jeg går gjennom en serie med slides, eller bilder på en dataskjerm. På den annen side, høyt verbale tenkere kan ”se” ordet ”kirketårn” eller vil ”se” kun enkle bruddstykker av tårn.

En person fra en radiostasjon, fortalte meg en gang at hun overhodet ikke kunne beskrive ord med bilder. Hun tenkte i følelser og ord. Jeg har observert at de som er sterke verbalt, i abstrakte yrker som aksjemeglere og selgere, ofte har vanskeligheter med å forstå dyr. Fordi de kun tenker i ord, er det vanskelig for dem å forestille seg at dyr kan tenke. Jeg har funnet at virkelig gode dyretrenere ser flere detaljerte bilder av tårn. Det er helt klart for meg at visuelle ferdigheter er en nødvendighet for hestetrenere, men ofte klarer ikke visuelle tenkere å verbalisere eller forklare til andre mennesker hva de ”ser ”.

Assosierende tenkning

En hestetrener sa en gang til meg; ”Dyr tenker ikke, de gjør bare sammenligninger”. Jeg svarte med å si; ”hvis å sammenligne ikke er å tenke, må jeg konkludere med at jeg selv ikke tenker”. Folk med autisme og dyr har det til felles at de tenker ved å lage visuelle forbindelser. Disse forbindelsene er som fotografier av hendelser som synes å være veldig tydelige. Eksempelvis, en hest kan frykte skjeggete menn når den ser en slik i stallen, men menn med skjegg kan bli tolerert på en ridearena. I denne situasjonen kan det være slik at hesten kun har frykt for skjeggete menn når de er i stallen fordi den har dårlig erfaring fra stallen med en skjeggete mann.

Dyr ser ut til å gjøre stedsrelaterte forbindelser. Dette betyr at hvis en hest tidligere har dårlig erfaring fra en stall med et takvindu, kan den bli skremt av alle staller med takvindu, men vil være komfortabel i staller der taket er tett. Derfor er det så viktig at førsteinntrykket ved noe nytt, er godt.

En forsker ved navn N.Miller fant for flere år siden ut at hvis en rotte fikk sjokk første gang den entret en ny passasje i en labyrint, ville den aldri entre den passasjen igjen. Det samme kan gjelde for hester. Eksempelvis, hvis en hest faller ned i en trailer første gang den blir lastet, kan den frykte alle trailere. Likevel, hvis den faller ned i en trailer av typen som tar to hester, den femogtyvende gangen den blir lastet, kan den gjøre flere spesifikke vurderinger. I steden for å forbinde alle trailere med en smertefull eller skremmende opplevelse, er den nå trolig mer skremt av dobbel-trailere, eller redd en spesiell person forbundet med den ”slemme” traileren. Den har lært fra tidligere erfaringer at trailere er trygge, så den vil nok ikke få generell frykt for trailere.

Frykt er en grunnleggende følelse

Frykt er en grunnleggende følelse i autisme, og den er også grunnleggende hos mange dyr, slik som hester og storfe. Det som skremmer hester og storfe, skremmer også barn med autisme. Enhver liten ting som ikke passer inn, f. eks. en papirbit som blåser bort i vinden, kan skape frykt. Objekter som gjør brå bevegelser er det mest fryktfremmende. I den ville naturen, er plutselige bevegelser fryktet fordi angripere gjør plutselige bevegelser.

Både mennesker med autisme og dyr blir også skremt av lyder med høy tone. Jeg selv har fremdeles problemer med høyfrekvente lyder. Et rygge-signal på en søppelbil vil gi meg galopperende hjerterytme hvis den vekker meg om natten. Rumling fra tordenvær har liten betydning. Byttedyr, slik som storfe og hester, har sensitiv hørsel, som kan skades av høye lyder. Da jeg var barn var lyden av ringeklokka på skolen like intens som om en tannlege borret meg i øret. En høyttaler på et hesteshow kan muligens ha lignende effekt på hester.

Frykt er den grunnleggende følelsen, spesielt hos byttedyr fordi det motiverer dem til å unnslippe angripere. Fryktsenteret i en dyrehjerne er blitt kartlagt av nevroforskere. Når et dyr former en frykt-hukommelse, kan det lokaliseres i amygdala, som befinner seg i den primitive delen av hjernen. J. E. LeDoux og M. Davis har oppdaget at frykt-hukommelsen ikke kan slettes fra hjernen. Det er derfor det er så viktig å forhindre at det dannes frykt i hukommelsen.

For å overkomme frykt hos en hest som nylig er blitt skremt av trailere, er det den øvre del i senteret av hjernebarken som må sende en fryktdempende melding til amygdala. Dette blir kalt en hjernebark-overløper, som er et signal som vil blokkere frykt-hukommelsen, men ligger likevel alltid i underbevisstheten. Hvis dyret blir urolig, kan den gamle frykt-hukommelsen ”poppe opp”, fordi hjernen slutter å sende fryktdempende signaler.

Frykt-basert oppførsel er kompleks. Frykt kan få en hest til å rømme eller slåss. Eksempelvis, er det ofte slik at når en hest sparker eller biter, skyldes det frykt og ikke aggressivitet. I en frykt-provoserende situasjon hvor en hest blir forhindret fra å unnslippe, lærer den å slåss. Hundetrenere har lært at ved å straffe en frykt-basert dårlig oppførsel, vil de gjøre alt verre. Når en hest steiler, sparker eller oppfører seg dårlig under trening, kan det gjøre treneren sint. Treneren kan mistolke og tro at hesten er sint. Mest trolig er det at hesten er redd. Derfor er det viktig for trenere å opptre rolig. En sint trener vil føles farlig for hesten.

Det paradoksale er at fryktsomme dyr som for eksempel hesten kan bli ekstremt tiltrukket av nye ting, bare det skjer frivillig. En bit papir som ligger på bakken der den beiter kan en nysgjerrig hest gjerne nærme seg, men den samme papirbiten på ridebanen vil gjøre hesten urolig. Folk som jobber med dyr bør bli flinkere til å sette seg inn i situasjonen sett fra dyrenes ståsted.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2002.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem