I klimameldingen for 2012 er det flere gode tiltak innenfor andre sektorer enn matproduksjon; økt kollektivtransport, reduksjon av utslipp fra personbiler, mer satsing på energivennlig bygg, økt skogplanting, avgift på oljeindustrien og klimafond. Imidlertid står det forsvinnende lite om et av de aller største problemene for klimaet – som også er et betydelig problem i forhold til andre miljøutfordringer: kjøttproduksjonen.
– I sin kommentar til klimameldingen var dette en av de sakene nylig avtroppede miljøvernminister Erik Solheim trakk frem som mangler ved meldingen; det økte forbruket av kjøtt er en utfordring for miljøet som bør tas på alvor, og oppmuntring til grønnere matvaner burde være med i meldingen. NOAH vil uttrykke det enda krassere: Det er rett og slett en unnlatelsessynd å ikke sette fokus på det problemet som FN har utpekt til en av de tre største farene for miljøet og klimaet, sier leder i NOAH, Siri Martinsen.
I avsnittet om landbruk innrømmes det at spesielt storfe-produksjonen gir klimagassutslipp, men tiltak for mer miljøvennlig mat er meldingen sparsom med:
– Det er ikke akseptabelt at man unngår å beskrive tiltak – som f.eks. økt fokus på vegetarisk forbruk – i forbindelse med klimameldingen. Meldingen har fokus på tiltak som krever holdnings- og handlingsendringer innenfor andre sektorer – f.eks. skal det innføres tiltak for å få folk til å bruke sykkel mer. Hva er det som hindrer politikerne i å innrømme at det å spise mindre kjøtt kan føre til langt større resultater for klimaet enn de fleste andre tiltak privatpersoner kan foreta seg?, spør Martinsen.
Internasjonal klimaforskning ignoreres i klimameldingen
I lys av at internasjonale miljørapporter trekker frem kjøttproduksjon som som en av de største belastningene for klimaet, mener NOAH det er faglig uforsvarlig at meldingen ikke har større fokus på dette. I FAOs rapport ”Livestocks long shadow” 1) legges husdyrproduksjon frem som: ”… one of the top two or three most significant contributors to the most serious environmental problems, at every scale from local to global. The findings of this report suggests that it should be a major policy focus when dealing with problems of land degradation, climate change and air pollution, water shortage and water pollution and loss of biodiversity. Livestock’s contribution to environmental problems is on a massive scale and its potential to contribution to their solution is equally large. The impact is so significant that it needs to be addressed with urgency.”
En annen FN-rapport av International Panel for Sustainable Resource Management, UNEP 2) , konkluderer med at et skifte i diett bort fra animalske produkter vil være nødvendig for å oppnå en betydelig utslippsreduksjon fra landbrukssektoren: ”Impacts from agriculture are expected to increase substantially due to population growth, increasing consumption of animal products. Unlike fossil fuels, it is difficult to look for alternatives: people have to eat. A substantial reduction of impacts would only be possible with a substantial worldwide diet change, away from animal products.”
Norge må anerkjenne husdyrproduksjon som klimaversting
Klimapolitikken også i Norge må reflektere behovet for en drastisk reduksjon av klimagassutslippene fra landbruket, samt spesifikt rette tiltak mot husdyrproduksjonen som den største belastningen.
– Det mest opplagte tiltaket for å gjennomføre reduksjon av klimagassutslippene fra landbruket er å endre kostholdet til en høyere andel av matvarer med lav klimabelastning. Dette innebærer først og fremst å redusere konsum og produksjon av kjøtt og melkeprodukter. Dette bør våre miljøpolitikere nå få på agendaen, sier Martinsen.
NOAH arbeider i tiden fremover overfor miljøpolitikerne for å sette kjøttproduksjonen på dagsordenen.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- 1) «Livestocks long shadow», FAO, (2006),
- 2) ”Assessing the environmental impacts of consumption and production: Priority products and materials”, International Panel for Sustainable Resource Management, UNEP, (2010)
