NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Når dyrene får skylden 1. jan 1999

Når dyrene får skylden

Steinar Lemav Steinar Lem, informasjonsleder i Framtiden i Våre Hender

Er du SVer? Sjansen er 5,9 prosent. SVere mener at verden ikke er bra nok. Jeg kan forstå synspunktet. Men det uheldige med disse 5,9 prosentene er at de har en lei tendens til å legge skylden på katter, hunder og gullfisk. De regner ut hvor mye mat kjæledyrene spiser, og sender så akkurat den maten til verdens fattige. Men lønnsøkningen til mennesker er de for, de også.

Og har ikke et dyr et begrenset ansvar for hvordan menneskene har ordnet verden? For halvparten av de pengene europeerne årlig bruker på iskrem, kan alle barn som trenger det få grunnskoleutdannelse. Jeg vil heller skjære litt ned på lønnsøkningene og is, unntatt krokanis da – og SVeres kjøttforbruk. Det er lettere for SVere å spise mer grønnsaker enn for katter – og jeg vil ha mindre moteklær av bomull. Bare litt naturligvis.

Når vi klager over verden, glemmer vi ofte å rose den samtidig – og noe av det jeg vil rose sterkest er våre venner dyrene. Det finnes ikke edlere skapninger. Den som ikke husker det, kan umulig huske sin egen barndom. Kanskje holder han pelsdyr i små bur …

Hunder og katter spiser sant nok det de må for å leve. Nå og da litt mer. Men de spekulerer ikke i aksjer. De samler ikke på rikdom, slik at det blir for lite til andre. De er ikke opptatt av moter – og vantrives ikke hvis pelsen skifter farge og stil og blir kulere enn i fjor. Dyr er bedre enn oss – mindre farlige, mindre overfladiske, de konsentrerer seg om viktige ting som mat, søvn, sex, hyggelig samvær – men også naturopplevelser og ettertenksom meditasjon. De er opptatt av det evige. De er ikke besatt av nyheter og kjendissladder som gjør at viktige ting glemmes etter to dager. De er alltid ærlige – eller nesten. Katter kan gi inntrykk av at de ikke har gjort noe galt, for å dekke til at det er akkurat det de har.

Dyr viser sin hengivenhet. Har du vært så heldig å få en katte- eller hundevenn i nabolaget, møter han deg med større begeistring enn vennene dine gjør. Barns glede over dyr viser at alt liv har noe felles. Uten det fellesskapet med andre arter, blir vi små og ensomme og skader vår innlevelsesevne. Hvordan skal barn bli seg selv uten å få venner blant dyrene?

I det rekkehusstrøket jeg bor, har ikke katter lov til å ferdes fritt. Synet av en katt på selveiers plen, vil være til gene. Men svært mange av det flertallet som ikke tåler lyden av kattepoter på eget gress, bruker mye av tiden Gud har tilmålt oss til å banke – med hammer og slegge, nesten året rundt, lørdager, søndager, fridager og alle kvelder – unntatt noen dager i desember, da setter vi opp julenek i stedet.

De som irriterer seg over ethvert tiltak for å bedre dyrenes levekår – overgitt som dyrene dessverre er til oss – mener at den som gjør noe for hjemløse katter, heller skulle gjøre noe for hjemløse mennesker. Men de som aldri bryr seg hverken med hjemløse dyr eller hjemløse mennesker får ikke kjeft. Det ville være utenkelig. Å mene at rikfolk ikke skal få bruke det som komplett misforstått kalles «sine penger» til grenseløs luksus, det stemples som moralisme. Den som bruker livet sitt til fotball, får aldri høre at han heller skulle gjøre noe for andre. Men å bruke tid eller penger på dyr …

Kjære retttroende SVere – samt bygdefolk som ikke er SVere – slutt å bruke foraktende uttrykk som sentimentalitet om oss som på bunnen av store, vakre dyreøyne aner noe mer enn kjøtt.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1999.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem