NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > «Miljøvernundersøkelsen… 1. jan 1998

«Miljøvernundersøkelsen 1995»

av Jørn Aass, finansjournalist

Som mange av NOAHS ARKs lesere kjenner til ble det i regi av LOS-senteret i Bergen (Norsk senter for forskning, organisasjon og styring) sommeren 1995 gjennomført en omfattende spørreundersøkelse til et representativt utvalg av medlemmene i tolv av de mest sentrale miljøvernorganisasjonene i Norge. NOAH var (som eneste dyrevernorganisasjon), sikkert til overraskelse for noen, valgt ut som en av disse tolv mest sentrale miljøvernorganisasjonene.

De andre organisasjonene var Den Norske Turistforening, Framtiden i våre hender (FIVH), Greenpeace Norge, Kvinner og Miljø, Miljøheimevernet, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom (NU), Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund (NN), Norsk Økologisk Landbrukslag, WWF Verdens Naturfond i tillegg til at de fleste spørsmål også ble stilt til et representativt utvalg av Norges befolkning.

Formålet med Miljøvernundersøkelsen 1995 var å få et klarere bilde av de variasjoner man finner innenfor miljøvernfeltet. Undersøkelsen handler først og fremst om miljøvernholdninger og miljøvernadferd. Sentrale spørsmål i undersøkelsen er syn på vitenskap, teknologi, mennesket, dyr, natur samt risikooppfatning og syn på menneskets plassering i naturen.

Det foreligger nå en rapport som viser statistiske svarfordelinger på alle spørsmålene i undersøkelsen for de ulike organisasjonene. Vi vil i denne artikkelen kun referere/kommentere en del av de mest interessante og/eller overraskende resultatene. Nærmere analyse av de foreliggende resultatene vil vi overlate til forskerne. Generelt skal man være varsom med å trekke konklusjoner bare på bakgrunn av statistiske data. Som kjent finnes det tre grader av løgn, nemlig; løgn, forbannet løgn og statistikk! Det skal også bemerkes at LOS-senteret mottok omfattende kommentarer til undersøkelsen i form av ris, ros, spørsmål, begrunnelser, utdypninger osv. osv. både til enkeltspørsmål og til undersøkelsen generelt.

For å illustrere mangfoldet av disse kommentarene skal vi her nøye oss med å trekke frem 2 generelle kommentarer til Miljøvernundersøkelsen 1995:

«Jeg synes dette var en spennende undersøkelse! Vanligvis er spørreundersøkelser kjedelige med dumme, uvarierte spørsmål. Denne var derimot flott utarbeidet! Takk for at jeg fikk være med!!»

«Jeg synes spørsmålene i denne undersøkelsen er så dårlige og uvitenskapelige at det er en skam å bruke offentlige midler på noe slikt. Opplegget tyder på minimal økologisk innsikt og spørsmålene burde ikke stilles til deler av den økologiske bevegelse. Fuck off.»

Organisasjons – og generelle spørsmål

Vi begynner med litt faktaopplysninger som bakgrunn for å kunne vurdere svarene i undersøkelsen. Totalt var 224 medlemmer i NOAH med i undersøkelsen, noe som utgjorde ca. halvparten av medlemsmassen i 1995. NOAH hadde høyest andel jenter/kvinner av alle organisasjonene med 75 % (NU nest høyest med 69 % og lavest Norges Miljøvernforbund med 37 %). Gjennomsnittsalderen på NOAHs deltagere var 30 år, lavest lå NU med en gjennomsnittsalder på 21 år. For de andre organisasjonene lå snittalderen mellom 40-45 år.

På spørsmål om medlemsaktivitet svarer 23 % av NOAHs medlemmer at de er aktive som medlem minst en gang i måneden, mens bare 44 % anser seg som passive medlemmer. Tilsvarende tall for NU er h.h.v. 12 % og 67 % og for NN 6 % og 71 %. Den brede aktiviteten blant medlemmene er en stor styrke for NOAH.

24 % av NOAHs medlemmer «treffer andre medlemmer jevnlig», mens tilsvarende tall for NU var 41 % og for NN 21 %. Hvis man definerer «minst en gang i måneden» som «jevnlig», er tallene for NOAHs del overensstemmende med andelen som er aktive som medlem minst en gang i måneden. Undersøkelsen tyder på at medlemmer i de andre organisasjonene treffes oftere uten at de utfører aktiviteter for organisasjonen. Dette kan forklares med at de har flere rent sosiale sammenkomster. En annen forklaring er at de andre organisasjonene er mye større enn NOAH, og det er derfor naturlig at noen av disse er i den vanlige «vennekretsen».

11 % av NOAHs medlemmer synes det er en «sosial belastning å være medlem» av NOAH, mens Greenpeace lå høyest med 15 %, NU var nr. 3 med 10 %. En sikkert for mange overraskende liten forskjell mellom NOAH og NU kan tyde på at temaet dyrevern begynner å vinne terreng også i Norge. En annen forklaring kan være at NOAHs medlemmer er «tøffere» enn medlemmene i NU!

Av alle som besvarte undersøkelsen svarte 7 % at NOAH var den organisasjonen som lå «nærmest» eller «nest nærmest» deres egen. Tilsvarende svarte 31 % at NOAH var den organisasjonen som lå «lengst eller nest lengst vekk» fra deres egen. De data vi sitter med sier ingen ting om NOAHs medlemmers vurdering for de andre organisasjonene. Tallene bør uansett indikere et potensial til ytterligere økning av medlemsmassen.

Av spørsmål om ulike grunner til å være medlem av organisasjonen svarer 83 % av NOAHs medlemmer at «jeg ønsker å fremme organisasjonens mål» er av «stor betydning» for ens personlige engasjement. FIVH lå nest høyest med 65 % , mens tilsvarende i NU var 53 %.

På spørsmål i hvilken grad man er enig i at «dyrevern er en del av miljøvernet» svarer 95 % av NOAHs medlemmer at de er «svært enig» i dette. Det kan registreres at NU og NN for svaralternativet «svært enig» lå på linje med «befolkningen» med i overkant av 60 %. Hvis vi også tar med de som er «delvis enig» i at dyrevern er en del av miljøvernet, så er minst 90 % av deltagerne fra alle organisasjonene enig i dette. Uten at vi vet hva den enkelte legger i sitt svar, må dette karakteriseres som oppløftende tall for dyrevernbevegelsen.

Av 5 oppgitte virkemidler som anses som viktige for at organisasjonen skal få gjennomslag for sin politikk svarer 80 % av NOAHs medlemmer at det er «svært viktig» å «oppnå mediadekning». Alle de andre organisasjonene lå mellom 60 – 70 % på samme svaralternativ. Når det gjelder å oppnå mediadekning må det kunne sies at NOAH har gjort en meget god jobb på dette feltet, NOAHs beskjedne størrelse tatt i betraktning.

Det området (av 5 alternativer) som 66 % av NOAHs medlemmer mener er «aller viktigst å påvirke» for NOAH som organisasjon, er «befolkningens holdninger til de saker organisasjonen arbeider med». Dette burde stemme godt overens med den prioriteringen av saker som NOAH har fulgt de siste årene. Som «nest viktigst» å påvirke fulgte «beslutninger i statsforvaltningen», som også NOAH har brukt mye ressurser på.

Miljøvern: holdninger og verdier

Som svar på 16 ulike påstander som handler om ulike miljøhandlinger kommer NOAH «gunstig ut» på flere i forhold til de andre miljøvernorganisasjonene. Til påstanden «jeg velger miljømerkede produkter» svarer 73 % av NOAHs medlemmer «ofte». Tilsvarende tall for FIVH var 57 %, Greenpeace 66 %, NU 71 %, NN 58 %, mens tilsvarende for «befolkningen» var 31 %.

Også til påstanden «jeg prøver å få fatt i frukt og grønnsaker som er dyrket uten bruk av plantevernmidler og kjemikalier» kommer NOAH godt ut med 39 % for svaralternativ «ofte». Høyest «ofte» svar til denne påstanden hadde, naturlig nok, Norsk Økologisk Landbrukslag med 52 %.

Derimot til påstandene «jeg reparerer ødelagte ting fremfor å kjøpe nye» og «jeg unngår engangsprodukter», ligger NOAH sammen med NU klart dårligst når det gjelder svaralternativ «ofte» (NOAH 43 %). Om vi her har å gjøre med et utslag av ungdommens påståtte bruk- og kastmentalitet, eller om de faktiske handlinger kanskje ikke helt er i overensstemmelse med de svarene deltagerne har avgitt, kan man bare spekulere i. Jeg vil for egen del anta at det på mange av disse spørsmålene, for alle som regner seg som miljøvernere, er «menneskelig» når man skal gi sitt svar å tolke sine egne miljøhandlinger mer mot hva man ønsker å gjøre eller akter å begynne med (i morgen!) enn slik man faktisk handler i dag.

Dyrevern

I en egen del om dyrevern er det i undersøkelsen nevnt 10 ulike «saker» som deltagerne for hver sak skal rangere som «svært viktig», «noe viktig», «lite viktig» og «ikke viktig». Vi velger her å ta med en rekke resultater, og velger å slå sammen «svært viktig» og «noe viktig» til et tall som vi vil benevne «viktig», i tillegg til at vi velger å ta med andelen av de som har svart «ikke viktig». Tallene viser svarfordeling i % for alternativene «viktig»/»ikke viktig».

«Arbeide mot pelsindustrien»: NOAH 100/0, FIVH 62/8, Greenpeace 84/6, Bellona 55/14, NU 83/3, Norges Miljøvernforbund 60/22, NN 49/18 og «Befolkningen» 49/20.

«Forby bruk av forsøksdyr i kosmetikkindustrien»: NOAH 100/0, FIVH 86/2, Greenpeace 92/2, Bellona 85/6, NU 94/1, Norges Miljøvernforbund 82/4, NN 81/3 og «Befolkningen» 79/7.

«Begrense industrielt husdyrhold»: NOAH 100/0, FIVH 92/2, Greenpeace 90/2, Bellona 89/4, NU 87/4, Norges Miljøvernforbund 88/1, NN 88/2 og «Befolkningen» 73/8.

«Stoppe bruk av dyr i sport og underholdningsøyemed»: NOAH 96/0, FIVH 58/11, Greenpeace 71/7, Bellona 54/10, NU 62/7, Norges Miljøvernforbund 56/12, NN 58/11 og «Befolkningen» 53/15.

Forby den norske hvalfangsten: NOAH 86/3, FIVH 21/35, Greenpeace 79/7, Bellona 23/50, NU 19/57, Norges Miljøvernforbund 13/51, NN 21/37 og «Befokningen» 18/48.

«Bekjempe jakt som ikke går på bestandsregulering»: NOAH 91/1, FIVH 66/11, Greenpeace 82/5, Bellona 50/21, NU 63/15, Norges Miljøvernforbund 54/18, NN 63/16 og «Befolkningen» 64/15.

«Forby «forbedring» av dyr ved hjelp av genteknologi»: NOAH 99/0, FIVH 94/1, Greenpeace 91/3, Bellona 85/6, NU 92/ 2, Norges Miljøvernforbund 93/1, NN 91/4 og «Befolkningen» 84/8.

Hvilke konklusjoner kan vi så trekke av disse tallene? For det første at forskjellen i standpunkt mellom NOAHs medlemmer og de andre organisasjonenes medlemmer er betydelig. Selv om forskjellen er stor, må det være positivt at det tross alt er et tildels stort flertall som anser det som «viktig» å gjøre noe med de fleste av disse forholdene. Dette gjelder gledelig nok også «befolkningen», som noe overraskende ikke skiller seg vesentlig fra NN som er Norges største miljøvernorganisasjon. Med bedre kunnskap og informasjon er det å håpe at andelen som er villig til å kjempe for disse sakene vil øke ytterligere. Da er kanskje håpet større om at noe virkelig vil bli gjort.

Natur og miljø

Tilsvarende som ovenfor er det gitt en del utsagn som vedrører natur og miljø. Til disse påstandene er svaralternativene «svært enig», «delvis enig», «både og», delvis uenig» og «svært uening». Vi har her valgt å slå sammen alternativene svært og delvis til to nye som vi kaller «enig»/»uenig».

Menneskene misbruker miljøet i alvorlig grad: NOAH 97/1, FIVH 96/1, Greenpeace 96/0, Bellona 88/3, NU 93/1, NN 93/1 og «Befolkningen 72/6.

Planter og dyr har like stor rett som mennesker til å eksistere: NOAH 96/1, FIVH 78/14, Greenpeace 89/6, Bellona 79/8, NU 84/7, NN 84/9 og «Befolkningen» 75/15.

Den såkalte «økologiske krisen» som menneskeheten står overfor har blitt sterkt overdrevet: NOAH 10/78, FIVH 8/82, Greenpeace 9/85, Bellona 11/75, NU 6/78, NN 9/80 og «Befolkningen» 24/52.

Det er meningen at menneskeheten skal herske over resten av naturen: NOAH 6/90, FIVH 17/71, Greenpeace 9/82, Bellona 11/77, NU 14/72, NN 15/68 og «Befolkningen» 25/53.

Hvis utviklingen fortsetter som nå, vil vi snart få oppleve en større økologisk katastrofe:
NOAH 92/5, FIVH 90/5, Greenpeace 92/5, Bellona 88/8, NU 91/3, NN 86/6 og «Befolkningen» 76/14.

Alle økologiske systemer, uansett hvor små og ubetydelige de er, har rett til å eksistere:
NOAH 91/4, FIVH 85/3, Greenpeace 91/1, Bellona 81/9, NU 87/4, NN 87/5 og «Befolkningen» 80/7

Hvert menneske må utvide sin selvforståelse, slik at det føler identitet med alle levende vesener: NOAH 90/2, FIVH 69/8, Greenpeace 84/5, Bellona 67/9, NU 73/10, NN 71/9 og «Befolkningen» 63/13.

Naturen er egentlig en innbitt kamp for den sterkestes rett til å overleve: NOAH 48/21, FIVH 62/14, Greenpeace 63/13, Bellona 62/17, NU 58/18, NN 68/12 og «Befolkningen» 58/11.

Naturen har først og fremst verdi når den kan utnyttes for å tilfredsstille menneskenes materielle behov: NOAH 1/95, FIVH 1/94, Greenpeace 3/91, Bellona 3/88, NU 2/90, NN 2/89 og «Befolkningen» 13/69.

Det er vanskelig å tolke noe annet ut fra disse svarene enn at medlemmene i NOAH er på linje med medlemmene i de store miljøvernorganisasjonene når det gjelder bekymring og opptatthet av de miljøproblemer vi står overfor. Ikke overraskende er det for alle utsagn også en markant forskjell mot hva «Befolkningen» mener.

På spørsmål om hvilket utsagn som ligger nærmest ens eget syn av:
«urørt natur må bevares dersom det er i menneskenes egen interesse» og
«urørt natur må bevares selv om det ikke er i menneskenes egen interesse»
svarer 98 % av NOAHs medlemmer det sistnevnte utsagn. Gjennomsnittlig har 90 % av medlemmene i de andre organisasjonene svart det samme.

NOAHs medlemmer ligger ellers på topp når det gjelder bekymring for dagens miljøproblemer da 65 % mener at dagens miljøproblemer er «svært alvorlig». Tilsvarende tall for FIVH, NU og NN er 50 %, 53 % og 43 %. Om forskjellen bare skyldes at NOAHs medlemmer også har inkludert dyrene i sine vurderinger, er umulig å vite med sikkerhet.

51 % av NOAHs medlemmer regner seg selv som vegetarianere, mens tilsvarende for de andre organisasjonene er: Greenpeace 13 %, NU 9%, Økologisk Landbrukslag 8 %, FIVH 4 %, NN 3 % og befolkningen 1,5 %.

Tilslutt noen resultater fra undersøkelsen for de spesielt «nysgjerrige»: 18 % av NOAHs medlemmer er «helt sikre» på at «mennesker har levd et tidligere liv», 52 % drikker Coca Cola og i tillegg mener ett medlem å tilhøre overklassen i Norge!

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1998.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem