Bokomtale: Livets gleder | NOAH - for dyrs rettigheter NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Bokomtale: Livets gleder 1. feb 2007

Bokomtale: Livets gleder

pleasurable_kingdomPleasurable Kingdom – Animals and the nature of feeling good
av Jonathan Balcombe
Macmillan 2006/2007, 274 sider

anmeldt av Arild Tornes

Som det fantastiske bokomslaget illustrerer handler denne boken om det positive livsinnholdet som dyr opplever. Den er lettlest og første anbefaling for alle som vil lære mer om dyrs indre liv.

Fra dyrevernhold blir det lett mye fokus på deres lidelser, men det er viktig å ikke glemme at livet til et dyr er mye mer enn lidelse eller fraværet av det. Det poengterer Peter Singer i forordet. Det som gjør dyrs liv verdt å leve og å respektere er deres livsvilje, livgleder og kreative utfoldelse. Ikkemenneskelige dyr er ikke bare organismer, men også tenkere og følere.

Forfatteren Jonathan Balcombe er en amerikansk biolog som har spesialisert seg på dyrs atferd og “den indre dimensjonen” som den vitner om. Pleasurable Kingdom er spekket med oppdaterte studier av etologi (dyrs atferd), nevrofysiologi, og en masse interessante og underholdende anekdoter om dyrs liv og krumspring. Spesielt andre del har mange rørende atferdsbeskrivelser av dyrs gledelige opplevelser. Balcombe går gjennom de mest tydelige eksemplene på gleder; lek, mat/spising, sex, hudkontakt, kjærlighet og det han kalle trancendentale gleder.

Balcombe ser mest på virveldyr, som han mener det er god grunn til å tilskrive et bredt spekter av følelser, fordi de har nervesystem som sender signaler fra kroppsdelene til hjernen. Det er dyr som pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisker. Han ser også på virvelløse dyr og insekter. Selv om de er svært anderledes enn oss fysiologisk og derfor vanskelig å vite noe sikkert om, mener han er det er forhold med dem også som kan vitne om følelser.

Å prate om dyrs subjektive og spesielt positive opplevelser har vært et stort tabu i vitenskaplige kretser. Nyere forskning er heldigvis med på å bryte med det, men den kjølige og objektifiserende holdningen til ikkemenneskelige dyr henger fortsatt igjen. Balcombe kritiserer det behavioristiske synet på vitenskap som nekter å anta eksistensen av tanker og følelser når de ikke kan måles og veies. Det trenger ikke å være noe menneskesjåvinistisk med behaviorismen, men det blir det i praksis, vi kan like lite bevise at mennesker har indre opplevelser som andre dyr, men menneskerettigheter vil likevel verne mennesker fra å bli torturert av en behaviorist, rettigheter for andre dyr er derimot ikke institusjonalisert.

Balcombe setter i bokens første del dyrs evne til følelser og gleder i et vitenskaplig perspektiv, noe som i det vitenskapelige miljøet stort sett betyr et darwinistisk og evolusjonistisk. Årsaken til at dyr har utviklet bevissthet og følelser blir vanligvis forklart med at det er fordi det er gunstig i kampen for tilværelsen. Vi tiltrekkes av gledelige opplevelser fordi det er slike som øker sjansen for overlevelse og videreføring av våre gener, vi føler smerte og lidelse fordi det skal få oss ut av situasjoner som reduserer sjansen for det samme. Men det er ikke darwinistisk vitenskapsteori dyr tenker på når de nyter livet. Evolusjon og opplevelser er ikke motsetinger men komplementære, skriver Balcombe. Selv om sex i et evolusjonistisk perspektiv skal sørge for formering, betyr ikke det at det er motivet for enhver sexakt, vi har sex fordi det er godt. Og selv om fuglekvitring i et evolusjonistisk perspektiv tjener som markering av revir, betyr ikke det at det er derfor fuglene liker å synge. Fugler synger når de er glade – har flere fugleforskere kommet frem til.

Til slutt drar forfatteren tråden fra dyrs gode følelser til menneskedyrets gode handlinger. Hvis en ser det gledelige og gode ved dyrs liv blir det vanskeligere å ta det fra dem. Folk som sier at de er enig i at dyr skal beskyttes mot lidelse, men mener det ikke er galt å drepe dyr så lenge det gjøres smertefritt, ser ikke hele dyret med dets positive livsinnhold. De kunne hatt spesiell nytte av å lese Pleasurable Kingdom. Boken er først og fremst oppbyggende lesning, du blir ikke deprimert av grusomme beskrivelser av mishandling, men fascinert av dyrenes livskvaliteter, som vi kan kjenne oss igjen i.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2007.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem