NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Krev at dyrs lidelse… 27. feb 2013

Krev at dyrs lidelse tas på alvor

Med korte mellomrom meldes det om sjokkerende dyretragedier, der dyr blir funnet døde eller døende av sult, tørst og vanstell. I 2011 ble det registrert 30 større dyretragedier i Norge. Skriv til myndighetene og protester på at dyrevern nedprioriteres, og krev en egen etat for dyrevern.

Faksimile fra en NRK-sak publisert 08.09.2008, om en episode der 31 sauer sultet ihjel i Nord-Fron.

Til enhver tid står det dyr i norske driftsbygninger og lider av mangel på mat, vann, renhold og tilsyn. I snitt avdekkes det mer enn to store dyretragedier i måneden. Når tragediene oppdages er det ofte for sent for dyrene – da har de gjerne lidd i lang tid og er døde eller så avkreftet at de blir avlivet. Hvordan kan dette skje, gang på gang?

Dyrevern nedprioriteres

Mattilsynet hevder at de tar dyretragedier på alvor. Men deres egne årsrapporter viser at tilsyn med dyrevern kommer langt ned på lista over prioriterte oppgaver. Mattilsynets årsapport for 2010 viser at tilsynet med dyrevern i årene 2008, 2009 og 2010 utgjorde henholdsvis 6,4 %, 4,0 % og 5,6 % av den totale ressursbruken på tilsyn. Til sammenligning utgjorde næringsmidlerkontroll i samme periode henholdsvis 24,9 %, 24,4 % og 22,5 % av den totale ressursbruken, og kjøttkontroll etter slakteplan henholdsvis 26,6 %, 27,3 % og 25,6 % av den totale ressursbruken.1)

Med større vekt på tilsyn med dyrene mens de er levende, ville mange dyretragedier kunne avverges, eller oppdages på et tidligere tidspunkt. Likeens kan Mattilsynet fange opp en del signaler om dårlig dyrehold gjennom den høyt prioriterte kjøttkontrollen. I 2011 ble 14.839 storfe levert så skitne til slakteriene at det førte til hygienetrekk.2)

Problemet er økende. Dette tyder ikke på forebyggende og oppfølgende aktivitet fra Mattilsynets side. Dårlig renhold kan være en indikasjon på at andre ting er galt med stellet også. For dyrene er det å ligge i sin egen avføring og bli tilgriset med møkk som fester seg til skinnet og forårsaker etsesår, en lidelse i seg selv.

Manglende oppfølging av bekymringsmeldinger og risikodyrehold

Faksimile fra en sak publisert av P4 den 17. 11. 2006.

Samtidig som Mattilsynet oppfordrer folk om å melde fra ved mistanke om dyremishandling, viser det seg at de i mange tilfeller ikke følger opp bekymringsmeldinger på en forsvarlig måte. I noen tilfeller må folk ty til selvtekt for å redde dyr fra uverdige forhold, andre ganger må saker tas til media før Mattilsynet involverer seg. Heller ikke tilsyn med risikodyrehold prioriteres godt nok.

Flere dyretragedier har skjedd på gårder som har vært under oppsyn av Mattilsynet. Nylig skjedde dette på en gård i Rogaland, der en sau ble funnet død og tre andre var så avmagret at de ble avlivet under inspeksjonen – tre måneder etter Mattilsynets første tilsyn, der det ble avdekket magre og skitne dyr.

Også hjemløse dyr og familiedyr lider ofte som følge av nedprioritering av dyrevern hos myndighetene. Dyrevelferdslovens bestemmelse om at dyr skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gis mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd – får sjelden anvendelse i praksis, verken for landbrukets dyr eller for familiedyr som typisk holdes i små bur.

En hund ble i 2012 hentet av dyrevernere fra en gård, hvor den hadde stått lenket bak en låve i hele sitt 9-årige liv. I alle disse årene hadde den hatt gnagsår rundt halsen, og det eneste ly den hadde hatt tilgang til var en låvebru med steingrunn under. Den siste vinteren stod den bundet til et tre, uten annet «ly» enn en grein. Mattilsynet hadde vært der og godkjent forholdene. Før denne hunden stod en annen hund livet gjennom i den samme kjettingen, også den godkjent av tilsynsmyndighetene.

Hjelpearbeid for dyrevern møter motstand

Faksimile fra en NRK-sak om ni kuer i Skjåk, som måtte avlives grunnet vanskjøtsel. Publisert 11.02.2008.

Samtidig som Mattilsynet ofte ser gjennom fingrene med dårlig dyrehold, særlig i forhold til næringer, der terskelen for å anmelde kan være høy, kan en del dyrevernorganisasjoner oppleve rigide krav fra Mattilsynet, krav som i verste fall vanskeliggjør arbeidet for hjemløse dyr – en gruppe dyr som myndighetene har fraskrevet seg ansvaret for.
Også dyrevernere som adopterer hjemløse hunder fra andre land, for å redde dem fra lidelse, kan oppleve det som de karakteriserer som forfølgelse fra Mattilsynets side.

Lovlig innførte hunder med helsedokumentasjonen i orden kan likevel risikere karantene, retur eller trussel om avliving, og i ett tilfelle ble det krevd karantene, og senere varslet dagmulkt på 3000 kroner, på grunn av en strek som var satt på feil sted i et skjema. Dette står i grell kontrast til andre saker, der selv grovt vanstell av dyr over lengre tid ikke anmeldes av Mattilsynet, og der dyreeier får stadig nye sjanser til å rette opp lovbrudd, mens dyrene risikerer ytterligere lidelse.

Det er selvfølgelig stor forskjell på hvordan dyrevern prioriteres og følges opp av de ulike distriktskontorene. Noen gjør en bra jobb, men generelt er inntrykket, også ut fra Mattilsynets egne årsrapporter, at dyrevern ikke prioriteres høyt nok.

Krev en egen etat for dyrevern

Det er behov for en egen etat for dyrevern i Norge, med myndighet til å inspisere dyrehold og ta dyr i forvaring. Samtidig må dyrevelferdslovens strafferamme tas i bruk. Så langt har ingen mennesker i Norge fått lovens strengeste straff for dyremishandling, som er tre års fengsel. Man må slutte med å lete etter formildende omstendigheter når dyr etterlates for å dø i en avstengt driftsbygning. Dette er ikke først og fremst en menneskelig tragedie, men en dyretragedie av ufattelig omfang.

Dyrevern har aldri hørt hjemme under en etat med hovedfokus på mat og smittevern. Dyr har krav på at deres lidelser tas på alvor.

Skriv til Mattilsynet og krev at dyrevelferd tas på alvor og at tilsyn med dyrevern gis høy prioritet: postmottak@mattilsynet.no

Skriv til næringskomiteen på naering@stortinget.no og krev at dyrevern tas ut av Mattilsynet og enten legges under et mer næringsnøytralt departement, som Miljøverndepartementet, eller aller helst – at det opprettes en egen, uavhengig etat for dyrevern, et slags «dyrepoliti».

Kilder:

1) Mattilsynets årsrapport, 2010
2) https://medlem.nortura.no/arkiv-nyhetsartikler/flere-skitne-storfe-article30903-12002.html

Bli medlem