NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Kråkesølv: Suksess og… 30. sep 2010

Kråkesølv: Suksess og engasjement

Foto: Leon K Johannessen

«Kråkesølv» var et av de mest omtalte bandene i Norge i 2009 og fikk bråsuksess med sin debut «Trådnøsting». Siden det har de sørget for at en rekke norske festival-arrangører har måttet diske opp med vegetarmat…

av Siri Martinsen

– Det er lettest å si at vi spiser vegetarmat når vi er på festivaler, men egentlig er vi fire personer med fire litt forskjellige syn på dette temaet om dyreproduksjon og mat, sier Fredrik William Olsen. Han og brødreparet Kristoffer Magnus og Petter Nohr Unstad er i Oslo for å mikse Kråkesølvs nye utgivelse «Bomtur til jorda» som kommer i begynnelsen av november. På en trebenk i NOAHs bakgård rigger de seg til for å bli intervjuet av NOAHs Ark. Fjerdemann Thomas Litangen er utifra t-skjortevalg på konserter å dømme, vel så engasjert i dette temaet som de tre andre – men befinner seg i bandets base i Bodø.

NOAHs Ark (NA): Hva er bakgrunnen for at dere er engasjert i dyrs rettigheter?

Kristoffer: Jeg for min del ble veldig påvirket av holdningene i musikkmiljøet i Bodø. Der har det vært en tradisjon for å være vegetarianer eller veganer og ha respekt for dyrs rettigheter. Det var det som gjorde at jeg ville bli vegetarianer, jeg syntes det virket som et veldig bra standpunkt å ha. På Bodø Hard Core Festival serveres bare veganmat og det er dyrerettighetsplakater på veggene, og på Rockeklubben i Bodø er det standard å ha NOAH-løpesedler fremme. Vi har fått mange Norgespakker fra NOAH sendt oppover gjennom årene. Det har stått sterkt som politisk sak.

“På Bodø Hard Core Festival serveres bare veganmat og det er dyrerettighets-plakater på veggene, og på Rockeklubben i Bodø er det standard å ha NOAH-løpesedler fremme.”
Kristoffer Magnus Nohr Unstad

Petter: Mye av de standpunktene man har er nok innprenetet tidlig, måten foreldrene oppfører seg på spiller større rolle enn mange kanskje tror. Men når man skal få et bevisst forhold til holdningene sine, har slike miljøer mye å si. Jeg er den som kom sist inn i musikkmiljøet, og for meg som er den eneste i bandet som spiser kjøtt kunne det virke litt strengt. Men det har vært en inspirasjonskilde. I kunstmiljøer vil du nok alltid ha flere enkeltpersoner som har veldig sterke holdninger –  du finner sjelden en fyr på fotballlaget som tar ordentlig tak i en sak som har med etikk å gjøre på samme måte.

 

Fredrik: For meg var det annerledes, mora mi har vært vegetarianer av og på i hele oppveksten, og jeg har masse søskenbarn og tanter som ikke har spist kjøtt. Så det snek seg inn bakveien. Og plutselig mens jeg satt og spiste så gikk det opp for meg at jeg ikke ønsket å bidra til oppdretten – og så sluttet jeg å spise kjøtt og andre animalske produkter. Jeg var med og startet lokallag for NOAH i Bodø for lenge siden – og det var kult. Vi hadde mange løpeseddelutdelinger og noen fine aksjoner mot sirkus. Per idag spiser jeg noe vill fisk og økologiske egg- og melkeprodukter, men jeg føler i stor grad at jeg kan identifisere meg med NOAHs budskap – NOAH har et sterkt fokus på nettopp oppdrettsindustrien og fangenskapet. Noe av det jeg er mest opptatt av idag er fiskeoppdretten, ikke minst i forhold til miljøkonsekvensene.

Kristoffer: Jeg var vegetarianer i to år, og nå har jeg skeiet ut og spiser fisk, det er vel det med røttene mine i Lofoten… Jeg kommer fra fiskerslekt. Men jeg synes det er litt problematisk, dette med verdien av et liv også for en fisk, og deres smertefølelse. Jeg tenker på mange av disse tingene hver dag, og synes det er en innviklet erkjennelse som tar stadig nye vendinger.

Fredrik: Jeg tenker at ikke smerten i seg selv er det viktigste. Jeg reagerer mest når det gjelder å ta fra dyret hele livsløpet, ikke bare det øye-blikket man tar et liv. Og helhetsbildet med det miljøpolitiske har også blitt viktigere for meg.

Petter: Det er nesten ikke naturlig lenger å spise kjøtt, og det er så latterlige store mengder kjøtt – alle skal ha tilgang på kjøtt fra dyrenes «helvete».

Kristoffer: Du mener at det er en slags kunstig etterspørsel, at den industrialisterte verden legger føringer for hva vi skal kjøpe?

Petter: Ja, det er jo nesten en godt bevart hemmelighet det at kjøttindustrien er en stor miljøsynder. Når folk er ute og flyr så er de bevisste på at det er miljøskadelig, men når de setter seg ned og spiser en biff, så tenker de ikke over det.

“Jeg var med og startet lokallag for NOAH i Bodø for lenge siden – og det var kult. Vi hadde mange løpeseddelutdelinger og noen fine aksjoner mot sirkus.”  Fredrik William Olsen

Kristoffer: Jeg tror mange synes det blir for personlig og går i forsvar. Odd Børresen har sagt at folk vil ikke ha råd, folk vil ha bekreftelser. Mange sliter med å ta nye ting innover seg, det er en stor utfordring i forhold til å få fokus på dyrs rettigheter.

 

Fredrik: Jeg husker da det var valg for noen år siden, og jeg og en venn gikk bort til de politiske partiene som sto på torget og spurte om det var dyrevern på partiprogrammet – og SV svarte «ja, vi er veldig opptatt av det, vi vil ha flere slakterier så det blir kortere avstander å kjøre». Jess!!, liksom…. Det var dét engasjementet. Det er trist, det monner ikke til noe når ambisjonsnivået er så lavt.

Petter: Du vet jo at hvis du burer inne en høne så får den det kjipt, du bør klare å unngå det for du vet det så jævlig godt. Problemet er at folk glemmer at dyr er levende vesener med følelser. Jeg føler vi er ganske samstemte i våre meninger om det industrialiserte husdyrholdet.

Fredrik: Jeg vet ikke… Jeg føler likevel at vi er ganske forskjellige f.eks. i forhold til grunner for å ikke spise kjøtt.

NA: Hvilke dyrerettighetssaker kunne dere uttalt dere om som band?

Kristoffer: Selv om det er noen variabler oss i mellom i meninger om kjøttforbruk, er vi alle sterkt imot pelsdrift og bruk av dyr i sirkus – det er ikke noe fint rett og slett, og det er uforståelig at vi fortsatt skal utnytte dyr for disse formålene i 2010. I sirkus legger menneskene beslag på dyrenes liv og lærer dem opp til å gjøre helt unaturlige ting. Hva er vitsen med å ta dem bort fra deres naturlige habitater bare for å underholde mennesker? Da er det mye mer underholdende å se et naturprogram fra Afrika hvor dyrene er i sitt naturlige element. Pelsbransjen er helt forferdelig og kan ikke forsvares på noe som helst vis – oppdrett av pelsdyr henger bare sammen med forfengelighet.

NA: Har dere noen – upubliserte – tekster om dyrs rettigheteter?

Kristoffer: Ikke i Kråkesølv, det kommer kanskje… Men den første låten jeg skrev i et band var faktisk veldig knyttet til dyrs rettigheter. Jeg hadde ikke så bevisst forhold til det da, men den handlet om burhøner og hvor ille de hadde det – og siste verset handlet om hvor fint det er for hønene å være frie… Den ble rammet inn og hengt opp – men det var fordi det var den første teksten vi laget i det bandet, og vi var litt stolte av det. Så jeg var engasjert i dyrs rettigheter egentlig uten å riktig vite i hva jeg var engasjert i.

Petter: Det er jo veldig lett å innse uten for mye teori – et dyr i bur har det kjipt satt opp mot et dyr i frihet.

Fredrik: Det er noe med å ta inn over seg ting – den kyllingen man kjøper i butikken har en forhistorie… Jeg spilte også i et annet band først, et black metal band, og vi hadde en dyrerettighetstekst som egentlig bare var copy – paste fra NOAHs nettsider! Men den ble aldri tatt i bruk…

NA: Er det naturlig for dere å ha politiske tekster – eller synes dere kunst først og fremst skal dreie seg om det personlige?

Kristoffer: Politikk er jo veldig personlig!

Fredrik: Ja, det synes jeg også, vi vil ikke være med på at det skal være to forskjellige sfærer. Jeg synes definitivt man kan blande hvis man gjør det på en bra måte. Vi vil jo ta standpunkt i saker, og synes det er viktig å sende ut allrighte signaler.

NA: Til slutt: Mener dere dyrs rettigheter er så viktig at dere kunne tenke dere å ha en støttekonsert for NOAH?

Fredrik, Kristoffer, Petter: Ja, det ville vi kunne gjøre!

Kristoffer: …men vi ville aldri ha gjort et spilleoppdrag for Gilde!

“Det er nesten ikke naturlig lenger å spise kjøtt, og det er så latterlige store mengder kjøtt – alle skal ha tilgang på kjøtt fra dyrenes «helvete».”
Petter Nohr Unstad

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2010.

Bli medlem