NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Knus Kuttismen! 1. feb 1994

Knus Kuttismen!

factory-farm-hens

av Alfred Fidjestøl, Natur og Ungdom, Bergen

Det sies stadig at vi i Norge det siste tiåret har opplevd en omfattende avideologisering, at de grunnleggende spørsmål uteblir i samfunnsdebatten og at færre og færre begrunner sitt sosiale engasjement i et ideologisk fundament.

Men denne avideologisering er bare tilsynelatende. Nettop i denne periode har det sneket seg inn en ny og totalt dominerende ideologi, helt uten opposisjon eller motargumentasjon. En ideologi som gjennom kolossale reklamekampanjer er blitt banket inn i folks bevissthet, og som i dag er hegnet om, forsvart og opprettholdt av folket selv; KUTTISMEN.

Da Rema 1000 lanserte kuttisme-begrepet, satte de navn på hele vårt forbruks-, tenke- og handlingsmønster. Alle matvaregigantene i Norge hev seg på i kampen om opphavsretten til begrepet, og viste dermed at de alle stod inne for denne ideologi. Kuttismebegrepet er imidlertid vel så anvendelig for oss som ønsker å bekjempe kuttismen, som for dem som vil fremme den.

For der kuttismen får virke er det ikke bare prisene som kuttes. Når produksjonen intensiveres i jordbruket, medfører det stor bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Hensynet til naturens bæreevne og egenverdi kuttes vekk. Småbruk overlever ikke konkurrransen og kuttes vekk. Respekten for husdyras rettigheter og naturlige behov kuttes til fordel for lønnsom produksjon. Dyr mishandles og manipuleres med. Burene til hønene er stadig like små.

Dessuten er kuttismereklamens glade budskap en oppfordring til økt forbruk, til tross for at en gjennomsnittseuropeer i dag forbruker like mye som 84 tanzanianere eller 450 nepalesere. Tanken om at det nytter å engasjere seg for en alternativ utvikling er for lengst kuttet bort. Solidariteten med kommende generasjoner og verre stilte mennesker likeså.
Kuttismen driver fram et samfunn hvor alt ”unyttig” (les: ulønnsomt) kuttes vekk, fra trærne i regnskogen til småbruk på Vestlandet, fra jernbanestasjoner langs bergensbanen til ozonlaget høyt over våre hoder! Visst gir kuttismen resultater.

Men det er ikke bare i Norge kuttismen er rådende, selv om bare vi har gitt den et slikt dekkende navn. Den domminerer i hele den rike verden generelt, og EU spesielt. I EU-kommisjonens hvitebok slås det jamvel fast at ”de tiltakene som skal treffes for å beskytte miljøet skal være fullt ut effektive og forenlige med det felles marked”. EUs økonomiske vekst vil måtte skje på bekostning av naturen. Jordbruket intensiveres, tradisjonelle naturtilpassende jordbruksformer kuttes vekk. Økologiske, arbeidsintensive bruk utkonkurreres. Naturen er utelukkende en ressurs for mennesket, og dyrene er tause, utpinte kjøtt- og melkeprodusenter. Selv om hormonkurer er forbudt i EU, tvinger den harde konkurransen fran et stort illegalt marked. Den intensive utnyttingen av jorda og importen av dyrefôr, fører til at mer mat lages enn EU-landene selv kan fortære. Men istedenfor å legge om driften, legges matjord brakk og kuttes vekk.

Det er altså selve dynamikken i utviklingen, den blinde hensynsløse konkurranse, miljøbevegelsen er mot ved EU, ikke alle de direktiver og regler som vedtas for å flikke på dens grusomme konsekvenser.

Den omfattende dyremishandlingen i Norge og EU er kanskje det verste utsalget av kuttismen i vår del av verden. Dessuten er det en direkte sammenheng mellom de lave eggprisene på Rema 1000 og de forferdelige levevilkårene til burhønsene. Er miljøbevegelsen villig til å ta slike element opp i seg, og er dyrevernbevegelsen villig til å sette dyremishandlingen inn i en slik sammenheng, blir dyrevernorganisasjoner som NOAH og miljøbevegelsen selvfølgelige og livsviktige allierte. I tillegg til å forsvare dyrene ut i fra solidaritet på tvers av artsgrensene og tanken om dyrs egenverdi, kan man se dyremishandlingen som utrykk for et sykt natursyn og en livsfarlig samfunnsutvikling som også rammer naturen som helhet, svakere stilte mennesker og i siste instans også oss selv.

Men viljen til å se problemene i slike sammenhenger synes å være fraværende både i dyreverns- og miljøvbevegelsen. Vi kan imidlertid ikke fortsette i all evighet å resirkulere toalettpapir og utdanne miljødetektiver og tro at det løser miljøprblemene. Miljøkampen må våge å gå dypere og angripe selve roten til problemene; sykdommen og ikke symptomene. Og i så fall kunne kanskje dyreverns. Og miljøbevegelsen vært en fruktbar og slagkraftig allianse.

Hvis vi går inn for det, er vi i stand til å knuse kuttismen.

Hvis ikke, er den i stand til å knuse oss!

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1994.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem