NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Klima for ny matpolitikk? 7. feb 2010

Klima for ny matpolitikk?

FNs klimapanel og Al Gore mottar Nobels Fredspris, og dermed løftes klimaproblematikken ytterligere frem. Det aktualiserer også NOAHs oppfordring til politikere og forbrukere om en kjøttfri matpolitikk.

– Nå løftes klimaproblematikken også frem av Nobel-komiteen. Kjøttindustrien står for miljø-ødeleggelser, som det er ufattelig at ikke politikere i vesten har større fokus på, sier Siri Martinsen i NOAH.

Norge «feirer» miljøet, men forbruker stadig mer

Kjøttproduksjon legger beskag på 10 ganger så mye landarealer som vegetarmat.

Norge var i 2007 vertsskap for Verdens Miljødag – men er samtidig et av de mest kjøttkonsumerende land i verden. Mens asiatiske og afrikanske land har et gjennomsnittlig årsforbruk på under 10 kg per person og det gjennomsnittlige forbruket på verdensbasis er ca 30 kg, spiser nordmenn gjennomsnittlig ca 75 kg kjøtt. Det norske kjøttforbruket har gått opp med ca 6 kilo på ett år. Det er grunn til å lure på om dette har sammenheng med den intensive reklamen for kjøttkonsum og de statlige tiltak for å støtte denne reklamen – og om et økt norsk kjøttforbruk rett og slett har vært et matpolitisk mål. Kjøtt-, egg, og melkreklamen via «Opplysningskontorene» (som er rene reklameorganer for næringen, til tross for navnets «statlige» tilsnitt) finansieres av staten med ca 50 millioner kroner, ifølge FIVHs rapport «Slik spiser de rike». FAO peker ut husdyrproduksjonen som ett av hovedfokusene i klimaspørsmålet. Det ville derfor være naturlig for Norge å ta selvkritikk på det økte kjøttforbruket, og ha fokus på problemene ved kjøttforbruk nettopp i anledning Miljødagen. Men det later til at kjøtt-spørsmålet er en av de mest «ubehagelige sannheter» for den norske regjeringen med sine tette bånd til husdyrnæringen.

Vegetarisk best for miljøet

– Det er få politikere som fornekter at det høye kjøttforbruket er miljøbelastende. Men også overraskende få som tør å si at akkurat dette problemet har en løsning – nemlig å kutte ut kjøttet. Dette er et effektiv tiltak som hver enkelt kan gjøre med letthet. Når FNs klimapanel nå motar Nobels Fredspris bør det oppmuntre enhver til å fjerne kjøttet fra handlekurven for godt. Viktigheten av å kutte ut kjøtt og animalske matvarer til det beste for miljøet må løftes frem tydeligere – det er et stort skritt som enkeltmennesker kan ta selv, sier Martinsen.

Myndighetene i lomma på husdyrindustrien?

NOAH stiller seg spørrende til at kjøttforbruket, som av FAO løftes frem som et hovedproblem for klimaet, forblir en bisetning når norske myndigheter markerer Verdens Miljødag.

– Det er en skandale at det ikke er om kjøttforbruk som et miljøproblem på den politiske agendaen. Det ser ut som om næringsinteressene innenfor husdyrindustrien tvinger visse sannheter ut i skyggen. Hvorfor logrer myndigheten for husdyrindustrien? Hvorfor sier man ikke rett ut det som alle etterhvert vet: å kutte ut kjøttet er bra for miljøet! Det burde være et politisk mål å redusere det norske kjøttforbruket så fort som mulig. Isteden for å støtte opp om husdyrnæringens reklame for å øke etterspørselen etter animalske varer, burde myndighetene ta initiativ til kampanjer for kjøttfri mat, mener Martinsen.

Tid for hensynsfull matpolitikk

Millioner av dyr dør for kjøttindustriens skyld.

Smaken av biff må ikke stå i veien for den matpolitikk verden nå trenger, ei heller for en erkjennelse av at hvert enkelt dyr har krav på respekt for sitt liv. Å styre matpolitikken bort i fra utnytting av dyr er helt nødvendig både ut i fra etiske og bærekraftige hensyn.

– Mange er enige om at man bør mer spise «mer grønnsaker». Det som ligger i dette utsagnet, og som må frem i klartekst, er at man bør spise grønnsaker istedenfor kjøtt. Vi trenger en ny matpolitikk som bygger på hensyn til miljøet, hensyn til dyrenes interesser og hensyn til rettferdig fordeling av land- og vannressurser. Ingenting blir bedre for miljøet av at vi i vesten bare spiser «mer grønnsaker». Det vesentlige skrittet er at vi kutter ut de varene som slipper ut mest skadelige klimagasser i produksjon; som forbruker mest landareal, vann og energi – ganske enkelt kutte ut animalske varer. Da blir det mindre skadelige utslipp. Da brukes mindre energi til matproduksjonen. Da sløses det ikke med verdens vannressurser. Da lider ikke dyr i fangenskap, og dyr blir ikke drept for våre smakspreferanser. Da er vi på vei mot en levemåte som faktisk er, og ikke bare later som den er, hensynsfull, sier Martinsen.

Kjøttforbruk er ikke en «privatsak» – det dreier seg om en forbruksvane som ødelegger livsgrunnlaget for oss selv og andre arter, og ikke minst dreier det seg om ekstrem og skruppelløs utnytting av dyrene man dreper for smakens skyld.

Kjøttfakta:

Produksjon av kjøtt fra kalver er blant det mest forurensede – kalven selv står ofte inne hele livet.

• «Husdyrproduksjonen fremstår som en av de to-tre mest betydningsfulle bidragsytere til de mest alvorlige miljøproblemene (…) det bør være hovedfokus når man behandler problemer som jordødeleggelse, klimaendringer og luftforurensing, vannmangel og vannforurensing og tap av biodiversitet.» FAO («Livestocks Long Shadow»)

• «Kjøttproduksjonen spiller en vesentlig rolle og er ansvarlig for 18% av drivhusgass-utslippene i CO2 ekvivalenter. Dette er en større andel enn transportrelaterte utslipp.» FAO («Livestocks Long Shadow»)

• Totalt sett er kjøttproduksjonen den menneskelige aktivitet som tar for seg av mest landareal. 26% av jordens is-frie areal brukes til beitemark og 33% brukes til dyrking av dyrefôr. 70% av alt landareal som verdens jordbruk totalt bruker er det kjøttproduksjonen som legger beslag på. Dette tilsvarer 30% av klodens samlede land-areal. FAO («Livestocks Long Shadow»)

• «70% av tidligere skogsland i Amazonas er nå beitemarker, og dyrking av fôr utgjør store deler av resten.» FAO («Livestocks Long Shadow»)

• FIVH presenterer en oversikt over ulike varers klima-belastning; mens frukt og grønnsaker rangerer i størrelsesorden 100-500 gram CO2 ekvivalenter per kg, må man opp i 4,6 kg (kylling)-17,4 (sau) kg CO2 ekvivalenter per kg kjøttvarer. Korn, mais og soja holder seg på rundt 1 kg CO2 ekvivalenter. De vegetabilske produktene som kan «konkurrere» med kjøtt i klima-fiendtlighet er grønnsaker dyrket i oppvarmet og belyste drivhus – da må man opp på 5 kg CO2 ekvivalenter, samme nivå som de «laveste» kjøtt-utslippene.

Du kan bidra:

Vegetarmat er for alle!

• Fortell familie og venner om miljøkonsekvensene av kjøttforbruk og om dyrs rettigheter. Gi dem informasjon fra NOAH.

• Skriv saklige og høflige brev til stortingspolitikerne og informer dem om kjøtt-problemet. Be dem lese NOAHs materiell om dyr og kjøttindustri, FIVHs rapport «Slik spiser de rike» og FAOs rapport «livestocks Long Shadows». Skriv gjerne inn viktige sitater fra materialet i brevet ditt.

• Gi ros til journalister som skriver om miljøproblemene ved kjøttproduksjon. Send linker med informasjon til journalister som skriver om klimaproblemer uten å nevne kjøttproduksjonen.

• Bidra til NOAHs arbeid mot kjøttindustrien – bli medlem.

• Bestill løpesedler og annet materiell fra NOAH på tlf 22 11 41 63 eller på mail, og del ut dette på arrangementer (festivaler, konserter etc) som du skal til i sommer! Du kan også melde deg som aktivt medlem og få NOAHs Aktivistnyhetsbrev med tips til hvordan du kan hjelpe NOAH i arbeidet for dyr og miljø.

Bli medlem