NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Klage: Avvisning av… 1. okt 2008

Klage: Avvisning av klage og rettslig interesse

NOAH – for dyrs rettigheter viser til brev fra Direktoratet for Naturforvaltning 15/09/08 og påfølgende brev 25/09/08, oss i hende 27/09/08, hvor NOAHs klage av 10/09/08 avvises med den begrunnelse at organisasjonen «ikke har klagerett». NOAH mener DNs påstand om manglende klagerett i henhold til forvaltningsloven § 28 er kritikkverdig og ukorrekt, og ser bl.a. at begrunnelsen bygger på tilfeldige og delvis feilaktige antagelser om NOAHs formål og aktivitetsnivå innenfor relevante sakspørsmål.

Forvaltningsloven §28 sier: «Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken (…)».

NOAH mener seg i høyeste grad å ha rettslig klageinteresse i saken vedrørende lisensfelling av bjørn. Organisasjonen arbeider for rovdyrs interesser – som individer og arter – og vedtak om antall bjørner som blir skutt i lisensfelling vil selvsagt påvirke både enkeltdyrene og arten som sådan. DN sier «DN konstaterer at NOAH ikke er en organisasjon som arbeider aktivt for bevaring av bjørn eller andre rovdyr i Norge, i så fall ville de blitt innrømmet rettslig klageinteresse.» DNs konstatering er feilaktig. NOAH arbeider aktivt for bevaring av rovdyr og deres interesser. NOAH vil i det følgende imøtegå DNs argumentasjon i saken:

1) Organisasjoner med arbeidsområder som gjelder andre dyr bør være like berettiget til å engasjere seg for bevaring av rovdyr som miljøorganisasjoner eller næringsorganisasjoner med ulike arbeidsområder.

DN synes å mene at NOAHs engasjement i saksområder som gjelder andre dyr gjør NOAH uberettiget til å arbeide med og inneha rettslig klageinteresse i saker som gjelder rovdyr. Dette er en uholdbar argumentasjon da både miljøorganisasjoner og næringsorganisasjoner som også jobber med andre saker enn for eller imot bevaring av rovdyr, innrømmes rettslig interesse. Det foreligger ikke logisk grunn til å hevde at organisasjoner som arbeider med vern av adnre dyr i tillegg til bevaring av rovdyrs interesser som individer og arter, er mindre berettiget til dette arbeidsområdet enn organisasjoner som i tillegg til rovdyrvern arbeider for f.eks. kulturminnevern.

DN gjør i sitt brev av 15/09/08 en utlegning om hva DN mener er NOAHs ideologi og arbeidsområder – ikke ut i fra forespørsel til organisasjonen, men ut i fra en slagordmessig tekst fra vår nettside: «NOAH er en organisasjon som på generelt grunnlag alltid fremmer dyrenes sak. NOAH konstaterer at dyr ønsker å leve, derfor skal de ikke drepes. NOAH ser at dyrene ønsker å utfolde seg, derfor har de krav på frihet. NOAH ser at dyr søker livsglede, derfor har de krav på mulighetene som ligger i deres natur. NOAH konstaterer at dyr er skapt for å leve sine egne liv, derfor arbeider NOAH mot en hver menneskelig utnytting av dyr.» NOAH ser overhode ikke relevansen i å sitere denne tekst for å bygge en sak mot at NOAH jobber med bevaring av rovdyr. DN kunne også sitert andre slagord fra våre nettsider som «Nei til pelsdyroppdrett» eller «Ja til sirkus uten dyr». For å si noe om NOAHs interesse for og arbeid innenfor temaet bevaring av rovdyr, er imidlertid slike sitater svært lite verdt – for å kunne uttale seg om hvorvidt bevaring av rovdyr er blant NOAHs arbeidsområder burde DN selvsagt heller henvendt seg til NOAH med denne forespørselen, eller i det minste sette seg inn i og heller sitere en av artiklene fra nettsiden som omhandler nettopp dette temaet. Ingen av intensjonene i teksten som DN siterer står for øvrig i strid med bevaring av rovdyr – tvert imot vil respekt for dyrenes egne interesser selvsagt være et godt grunnlag for bevaring av rovdyr og andre arter.

DN sier videre: «DN er av den oppfatning at dette er generelt det syn NOAH har på forholdet mellom mennesker og dyr, og at dette er et syn som organisasjonen NOAH må søke støtte for i den alminnelige politiske samfunnsdebatten, gjennom organisasjoner og politiske partier.» Det kan synes som om DN antyder at NOAHs arbeid for å øke respekten for dyr diskvalifiserer organisasjonen fra å også engasjere seg i enkeltsaker. NOAH forstår ikke DNs argumentasjon på dette punktet. Selvsagt søker NOAH støtte for synet om økt respekt for dyr i den «alminnelige politiske samfunnsdebatten». Dette er imidlertid en helt annen sak enn at NOAH – som part med rettslig interesse i rovdyrs interesser – engasjerer seg i et enkeltvedtak som vil påvirke de dyrene vi fremmer respekt for. Å antyde at NOAH skal utelukkes fra engasjement i enkeltvedtak som påvirker dyrs liv og arters leveforhold fordi organisasjonen har en ideologisk overbygning om respekt for dyrs interesser er svært merkelig. Om dette betyr at DN mener en organisasjon må ha et antroposentrisk ideologisk fundament for å kunne innrømmes rettslig klageinteresse i saker som vedrører rovdyrs livsbetingelser, anser NOAH dette som et betydelig demokratisk problem og ideologisk diskriminering.

DN sier videre: «NOAH er en organisasjon som arbeider for alminnelig dyrevelferd.» DN definerer ikke hva de mener med «alminnelig dyrevelferd», men NOAH vil påpeke at organisajsonen ikke definerer sitt arbeid på denne måten. NOAH arbeider for å fremme respekt for dyr, og for å fremme deres interesser og rettigheter. Dyrs interesser involverer for ville dyr naturligvis at artene ikke forfølges av hensyn til menneskelig næringsaktivitet, og at livsvilkårene ikke forverres. For truede rovdyr innbefatter arbeid for dyrenes interesser en sterk fokus på at dyrene som arter forfølges og presses ut av sine naturlige leveområder.

DNs videre argumentasjon er likeledes uklar: «Det vedtak som påklages er fattet i medhold av vedtatt forvaltningspolitikk og regelverk for bestandsregulering av bjørn i Norge. På denne bakgrunn kan ikke NOAH innrømmes klagerett på de enkeltvedtak som følger av det regelverk og politiske føringer som gjelder på et hvert spesialområde som gjelder forvaltningsvedtak om ville dyr, selv om unntak kan tenkes når vedtaket og klagen går på hvordan dyr behandles som en følge av et lovlig vedtak.» Selv om vedtak er fattet i tråd med hva DN anser være vedtatt politikk og regelverk kan vedtakene selvsagt påklages – nettopp fordi andre interesseparter kan se saken på en annen måte. At vedtak er «fattet i medhold av regelverk» er selvsagt ikke et argument for å ikke innrømme NOAH klagerett, på samme måte som det ikke er et argument for å ikke innrømme andre organisasjoner klagerett. NOAH har interesser i forvaltningsvedtak for ville dyr fordi organisajsonen nettopp er opprettet for å ivareta dyrs interesser – det gjelder ville dyr like mye som dyr i fangenskap. DN synes å mene at NOAH bare bør befatte seg med «behandling» av dyr og synes å mene at skyting/felling av dyr ikke er «behandling». NOAH er uenig på flere punkter:
• Skyting av rovdyr innbefatter potensielt mye lidelse for hvert enkelt dyr som blir jaget og skutt, og er definitivt en form for «behandling» av dyr. Dette støttes av at den kommende dyrevernloven omtaler jakt spesielt, og at viltloven omtaler dyrevernhensyn.
• Det er videre relevant for NOAH å bevare enkeltdyrs interesse for å fortsette sitt liv, ikke bare deres interesser i å ikke utsettes for lidelse. NOAH har med andre ord interesser i selve forvaltningspolitikken.
• NOAH arbeider på en bred front for dyrs interesser i konfliktsituasjoner mellom dyr og mennesker, og for å fremme alternativer til skyting. Dette gjelder også andre situasjoner enn mellom rovdyr og mennesker, og NOAH har engasjert seg i en rekke saker hvor såkalt skadefelling benyttes istedenfor mulige mer humane alternativer. Imidlertid er konflikter mellom rovdyr og mennesker en viktig del av dette sakskomplekset, og fremme av alternativ konfliktløsing fremfor skadefelling/lisensfellingen er i høyeste grad en del av NOAHs holdningsskapende arbeid.
• NOAH arbeider for vern av rovdyrarter, og ser dette som en nødvendig del av fremme av individenes interesser. NOAH har derfor interesse i å klage på vedtak som vi mener kan sette de truede artene i ytterligere fare.

Oppsummeringsvis synes det for NOAH som om DN ønsker å definere bort viktige arbeidsområder for organisasjonen ved å peke på NOAHs ikke-antroposentriske ideologi og henvise til andre områder hvor NOAH også engasjerer seg for dyr. NOAH mener DNs argumentasjon i beste fall er irrelevant, i verste fall diskriminerende.

2) NOAHs formålsparagraf inkluderer respekt for ville dyr og deres rett til å overleve som arter.

«DN konstaterer at NOAH ikke er en organisasjon som arbeider aktivt for bevaring av bjørn eller andre rovdyr i Norge.» DNs uttalelse strider mot det som faktisk står i NOAHs vedtekter.

NOAHs vedtekter fra 1989 stadfester i § 3.5 at «NOAH arbeider for et samfunn hvor ville dyrs rett til naturlig utfoldelse er lovfestet og loven håndhevet. NOAH arbeider også for å trygge de dyrebestander som står i fare for å bli utryddet.»

Etter modernisering av vedtektene 2007, er formuleringen vedrørende ville dyr – som en av tre hovedområder innenfor NOAHs arbeid for respekt for dyr – som følger:
«Det innebærer ville dyrs rett til et naturlig liv i naturlige habitater uten negativ påvirkning fra mennesker i form av f.eks. naturødeleggelse eller forfølgelse.»

Det fremgår klart av vedtektene at et av NOAHs hovedarbeidsområder er å arbeide mot utrydding – forfølgelse – av ville dyr, inkludert truede rovdyr; eller som DN velger å formulere det «for bevaring av rovdyr».

3) NOAH arbeider aktivt for ville rovdyrs rett til å eksistere i norsk natur.

DN hevder at NOAH ikke arbeider «aktivt» for ville rovdyr. Hva DN definerer som «aktivt» er uklart, men NOAH henstiller til myndighetene om å ta i betraktining at NOAH er en av de svært få organisasjoner som arbeider innenfor dette området uten å motta statsstøtte. Både miljøorganisasjoner som arbeider for rovdyr og næringsorganisasjoner som er rovdyr-kritiske, mottar som hovedregel statlig støtte, og har dermed en helt annen mulighet til aktivitet innenfor sine arbeidsområder enn det NOAH har med begrensede økonomiske ressurser. Det ville være urimelig å bruke dette mot NOAHs rett til likevel å engasjere seg i og arbeide med disse spørsmålene.

Til tross for begrensede ressurser har NOAH ved en rekke anledninger engajsert seg i kampen for bevaring av rovdyrene gjennom protester mot skyting av fredede rovdyr. Enkeltsaker hvor NOAH har arbeidet «aktivt for bevaring av bjørn eller andre rovdyr i Norge» de siste månedene inkluderer:

• NOAH sender klage på vedtak om forvaltningsmerking av rovdyr til FDU 27/06/08. Klagen retter seg mot tillatelse til å radiomerke rovdyr slik at det blir lettere å skyte enkeltindivider av disse. NOAH har før dette engasjert seg i samme debatt gjennom Siri Martinsens verv som vara-representant i FDU. NOAH sender også pressemeldingen «Forvaltningsmerking av rovdyr – farlig fjernkontroll av naturen [02/06/08]».

• NOAH sender «Anmeldelse av ulvejegere» (august 2008) til Øko-Krim og Nord-Østerdal Krim, og sender pressemeldingen «Anmelder ulvejegere og krever dem avvæpnet [29/07/08]»

• NOAH sender pressemeldingen «Stoltenbergs landbruksminister – en skandale for dyrene [25/06/08]» som kritiserer ministerens utspill om å gjøre det lettere å avlive rovdyr.

• NOAH sender høringssvar til Landbruksministerens forslag om utvidet nødvergerett, 05/09/08.

• NOAH sender klage på lisensjakt på bjørn 10/09/08 til Direktoratet for Naturforvaltning.

• NOAH sender klage på tillatelse til skuddpremie på gaupe i Suldal kommune 25/08/08.

• NOAH inviteres til og deltar i panelet i Nationens rovdyrdebatt på Elverum 07/08/08. NOAH er en av tre debattanter fra organisasjonene som representerer rovdyrenes interesser.

• NOAH protesterer mot skyting av bjørn i Sogn og Fjordane gjennom mediautspill og henvendelse til lokalemyndigheter, mai 2008.

• NOAH har rovdyrpolitikk som hovedtema i magasinet NOAHs Ark nr. 2/2008.

• NOAH har opp i gjennom årene skrevet en rekke innlegg om rovdyrproblematikken. De siste månedene er følgende innlegg kommet på trykk i flere norske aviser:

• De siste rovdyrene
http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article3634069.ece

• Sau eller rovdyr?
http://www.ta.no/meninger/leserbrev/article3599246.ece

4) Konklusjon

NOAH finner det kritikkverdig at DN kategorisk avskriver viktige deler av organisasjonens arbeid som ikke-eksisterende, og ved å nekte klageadgang hindrer organisasjonen i å bedrive dette arbeidet. NOAH anser DNs vedtak som et alvorlig demokratisk problem, da DN legger føring på hva NOAH som organisasjon skal drive med etter DNs mening og derved bakbinder deler av organisasjonens virksomhet.

NOAH anmoder Miljøverndepartementet om å omgjøre DNs vedtak om å avvise NOAHs klage, og innrømme NOAH – for dyrs rettigheter klagerett og rettslig klageinteresse i den angjeldende sak om felling av bjørn og lignende saker.

Med vennlig hilsen

NOAH – for dyrs rettigehter

veterinær Siri Martinsen

Bli medlem