NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Kjøttets rolle for våre… 2. nov 2015

Kjøttets rolle for våre holdninger til kjøttproduserende dyr

av Dr. Stephan Loughnan
oversatt av Elisabeth Frammer

Dr. Stephen Loughnan har doktorgrad i psykologi og er forsker ved Universitetet i Kent. Kronikken er basert på «The role of meat consumption in the denial of moral status and mind to meat animals», publisert i Appetite nr. 55 (2010). Full artikkel og kilder (her utelatt) fås på http://support.elsevier.com/. Utdraget er gjort av NOAHs Ark, og publisert med tillatelse fra forfatteren.

Mange mennesker liker å spise kjøtt, men få liker å skade eller drepe andre følende vesener. Disse holdningene er motstridende og skaper et »kjøtt-paradoks»; folk misliker å gjøre dyr vondt samtidig som de liker å spise dem.

Èn løsning på denne konflikten er å slutte å spise kjøtt. Vegetarianere har ikke en uoverensstemmelse mellom sin omtanke for dyr og sitt negative syn på kjøtt og kjøttspising. En annen løsning er å unnlate å anerkjenne at dyr blir drept for å produsere kjøtt. Selv om få mennesker lever i sann uvitenhet, kan noen befinne seg i en tilstand av stilltiende fornektelse, og unnlate å koble biffen med kua, svinekjøttet med grisen, eller til og med kyllingen med kyllingen. Ved å begrense i hvilken grad vi erkjenner kjeden av kjøttproduksjonen, kan vi skille kjøtt fra dyr. I vår forskning har vi fokusert på en tredje mulighet; når folk spiser kjøtt undertrykker de sin moralske bekymring for dyr. For å redusere ubehaget forbundet med både å spise kjøtt og ikke å ønske å skade dyr, benekter mennesker at dyr har moralsk status og fornekter deres evne til å lide.

Vår hypotese er at det å spise kjøtt vil føre til at mennesker begrenser sin moralske bekymring for dyr, og se færre dyr som verdige til å inkluderes i deres moralske vurderinger. Videre forventer vi at det å spise kjøtt vil føre til at mennesker avviser moralsk status for det dyret de spiser. Til slutt antar vi at det å spise kjøtt vil påvirke i hvilken grad folk tilskriver mentale egenskaper til dyret de spiser.

Vi utførte en studie med 108 studenter som ble fortalt at studien omhandlet «matpreferanser». Da studentene kom, ble de informert om at mat-delen av studien ville ta 5-10 minutter, og de ble spurt om de også var villige til å svare på noen spørsmål som ikke hadde med studien å gjøre for å fylle tiden. I realiteten var spørsmålene om mat en manipulasjon som ledd i forsøket, mens de andre spørsmålene var de vi var interessert i å analysere for studien. Deltagerne ble delt i to tilfeldige grupper hvor noen ble bedt om å spise tørket kjøtt (snacks) eller nøtter, for så å svare på et kort spørreskjema. Før studien ble studentene spurt om de ønsket å delta, og de som ikke ønsket det, ble ikke med. Etter å ha deltatt i smakstesten, svarte deltagerne på et nettbasert spørre-skjema om produktenes matkvaliteter. Etter å ha gjennomført dette, ble deltagerne informert om at de ble tilfeldig utvalgt til å svare på noen ekstra spørreskjemaer. Deltagerne ble ledet til en ny nettside med et spørreskjema om dyr. For å øke troverdigheten til at disse spørsmålene ikke var relatert til matstudien, måtte deltagerne fylle ut sine personalia igjen, og skjemaet var visuelt annerledes enn det som omhandlet mat. Spørreskjemaet om dyr begynte med en oppgave om «moralsk sirkel». Deltagerne ble presentert for en gruppe med 27 ikke-menneskelige dyr (f.eks. sjimpanse, kenguru, flaggermus, snegl, ku, slange, kylling), og instruert i å vise hvilke dyr de følte de burde ta hensyn til. De ble også fortalt at et tilfeldig dyr ville bli valgt ut for mer detaljerte spørsmål. I realiteten var dette dyret alltid «ku». Deltagerne ble bedt om å rangere kuas evne til ulike mentale egenskaper. Deltagerne ble spurt to spørsmål om kuas moralske status: «I hvor stor grad fortjener kua moralsk hensyn?» og «Hvor ubehagelig ville det være å skade denne kua? (på en skala fra 1 til 7)»

Mange mennesker liker å spise kjøtt, men få liker å skade eller drepe andre følende vesener.

Resultatene fra studien gir direkte bevis for at kjøttspising i seg selv fører til at folk reduserer sin moralske bekymring for både dyr generelt og dyret de spiser spesielt. Videre gir den bevis for at kjøttspising indirekte får folk til å fornekte de mentale egenskaper som er nært knyttet opp mot evnen til å lide, hos det dyret de spiser. Kjøttspising i seg selv synes å ha en viktig innflytelse på oppfatningen av kjøttproduserende dyr, som blir sett på som uverdige å bli tatt moralsk hensyn til. De blir også antatt å mangle de mentale egenskaper som er nødvendige for å oppleve lidelse. Det ser ut til at folk kan løse konflikten mellom det å like kjøtt og sitt ønske om å være omsorgsfulle overfor dyr, ved å fjerne sine moralske bekymringer og nedvurdere moralsk status og mental kapasitet hos de dyrene de spiser.

Det sentrale funnet i denne forskningen er nettopp at kjøttspising fører til at folk reduserer sin moralske bekymring. Mens tidligere forskning har vist at viljen til å spise kjøtt kan bli redusert med økt moralsk bekymring for dyr, er dette den første studien som eksperimentelt demonstrerer den motsatte prosessen. I tillegg til å nekte ei ku moralsk betydning etter å ha spist biff, rapporterte folk også et redusert spekter av dyr som de følte seg forpliktet til å vise moralsk hensyn overfor. I denne forstand ser kjøttspising ut til å både innskrenke bredden av moralske hensyn (færre dyr fortjener det), og redusere omfanget av moralsk hensyn (kyr fortjener mindre moralsk hensyn).

Hvis en erkjennelsesmessig uoverensstemmelse (uoverens-stemmelsen mellom å være glad i dyr og være glad i kjøtt) faktisk ligger til grunn for det observerte handlingsmønsteret i våre resultater, kan vi forvente at folk som lett kobler kjøttspising til dyrs lidelser, og de som observerer eller deltar direkte i handlinger som er negative for dyr, vil oppleve økt erkjennelsesmessig uoverensstemmelse. Bønder, slakteriarbeidere og slaktere blir jevnlig eksponert for koblingen mellom dyret og kjøttet. Tenker man ofte på kjøttproduksjon, kan det bidra til å aktualisere spørsmålet om dyrevelferd. Sammenlignet med folk flest, kan derfor f.eks. slakteriansatte oppleve økt erkjennelsesmessig uoverensstemmelse og følgelig oppleve en ytterligere redusert moralsk bekymring overfor dyr.

Vi bygget denne studien på et paradoks: at folk både liker dyr og liker å spise dyr. Den nåværende studien beskriver en måte som mennesker erkjennelsesmessig kan løse disse motstridende oppfatningene på. Når de står overfor dilemmaet om å delta i en potensielt uetisk behandling av dyr, ser det ut til at mennesker i sin egen erkjennelse endrer den moralske statusen til dyret.

Dr. Stephen Loughnan har doktorgrad i psykologi og er forsker ved Universitetet i Kent. Kronikken er basert på «The role of meat consumption in the denial of moral status and mind to meat animals», publisert i Appetite nr. 55 (2010). Full artikkel og kilder (her utelatt) fås på http://support.elsevier.com/. Utdraget er gjort av NOAHs Ark, og publisert med tillatelse fra forfatteren.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2012.

 

Bli medlem