NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Jeg er ikke “snill”! 1. feb 2000

Jeg er ikke “snill”!

Fugleunge tigger om mat. Foto: Moorhen.me.uk

Foto: Moorhen.me.uk

Intervjuet av agronom Hege Fredriksen

Yngvil Teigens fuglebesettelse startet med å sporadisk mate fugler sammen med en venn, ”for hyggens skyld”, og fordi fuglene fikk tankene bort fra hverdagens små og store problemer. En skadet due ble tatt inn til pleie, senere kom flere pasienter til. Strevet ble rikelig belønnet ved den eventyrlige følelsen det gav å få ”komme på besøk” i et viltlevende dyrs verden.

Så økte galskapen?
Ja! Jeg hadde matet og hjulpet skadde fugler en tid før jeg kontaktet Simen Viig Østensen. Han startet Byfuglenes Interessegruppe (B.I.G.) i 1992, med seks entusiastiske personer. Senere ble vi en forening, med formål å hjelpe fugler i nød i menneskers nærmiljø. Å hjelpe frem en svak og skadet fugl, til den er sterk nok til å ta tilbake livet sitt, er en fantastisk følelse. Fugler har alle våre grunnleggende følelser. Den store forskjellen; at de har vinger og kan fly; har alltid fascinert og inspirert, og gitt flukt til det som på oss er det mest bevegelige – nemlig fantasi, tanke og skapende evne.

Noen ulemper med ditt sterke engasjement?
Jeg rekker ikke over alt jeg har lyst til å gjøre, som å uttrykke budskapet gjennom billedkunst, skrive, demonstrere. Kjæresten klager over at vi ikke snakker om så mye interessant som før; nå er jeg så utslitt om kvelden at jeg kun holdes våken når vi snakker om fugler! Arbeidet kan være deprimerende fordi vi ikke rekker over alt; det fins alltid flere sultne og skadde fugler. Mange føler håpløshet, men hvert liv som reddes og gis nye sjanser, er avgjørende for nettopp den det gjelder. Det er viktig å vise at hvert enkelt fugleliv er verdt at noen bryr seg.

Hvorfor er folk så negative mot duer?
Av alle fugler har duer hatt det lengste og tetteste forhold til oss. Renhetens symbol sies nå å forurense byen: de er mange, og legge igjen sine visittkort på ”våre” eiendeler. Negativiteten minner om sykelig misunnelse og primitiv revir-hevding. Påstander om utøy og sykdomssmitte stemmer dårlig med faktiske forhold; merkelig at vi som hver dag jobber med syke og sultne fugler, aldri rammes. Mens mange skriker ”dueplage!” når en due ser på dem fra balkongkanten flere meter unna. Patetisk!

Hva opprører deg mest?
”Bruk og kast”-holdningen. Å stenge høner inne hele livet i trange bur. Det er grusomt, og en synd mot selve livets mening. Mitt kjennskap til fuglers naturlige liv gir et spesielt ansvar for å gjøre noe med burhønssaken. Høns er individer, med samme behov som andre fugler! Folk kvier seg for et oppgjør, vegrer seg mot egen skyldfølelse og praktiske konsekvenser, men vi skylder både dyrene og oss selv en radikal omlegging av forholdene. Holdningen til ville fugler opprører; mini-ulempen med fugleskitt får større omtale enn fuglers liv og helse. Folk hevder sitt revir som om de anser seg utrydningstruet, og vi som mater fugler stemples som hensynsløse mot de som hevder seg forulempet av at fugler driter. Fuglearbeidet har likevel satt meg i forbindelse med de fineste mennesker jeg vet om.

Hva er ditt ønske på vegne av fuglene?
At folk gjør seg kjent med ville fugler, mater og/eller tar seg av skadde fugler; alle kan hjelpe. Lær barna å mate fugler, det er den beste oppdragelse du kan gi dem for å bli gode samfunnsborgere! Barn har en naturlig innstilling til det å hjelpe dyr de finner på sin vei, de vet hvor godt det gjør å hjelpe. ”Ha et got liv, vi kommer til å savne deg – lyke til, småen!” er blant det barn skriver utenpå pappesker som jeg får levert med en skadet fugl i. Barnas foreldre unnskylder seg ofte med at de hjalp til med redningen ”bare for barnas skyld”.

Hvordan ser B.I.G s fremtid ut?
Vi fortsetter å mate og ta oss av skadde fugler. Det drives også et miljøsamarbeid på bydelsbasis, der ”riktig fuglemating” inngår, og vi vil spre budskapet på skoler. Økonomisk sett er vi i alvorlig krise, da vi i år ikke støttes av Veterinærinstituttets villfuglfond. Byfuglene må idag greie seg uten bidrag, verken til fôr eller tiltrengt veterinærbehandling. Vi søker desperat alternative inntektskilder! Vi ønsker nærmere samarbeid med NOAH; organisasjonen vi ideologisk sett føler oss mest på bølgelengde med. NOAH tar dyr på alvor, som medskapninger, fordi de er verdt det. Ikke den tradisjonelle, litt nedlatende ”vær snill mot dyrene”- holdningen, som innebærer ikke så rent lite, dårlig skjult, selvgodhet. Jeg fordrar ikke å fremstilles som ”snill” fordi jeg hjelper eierløse fugler. Hvis en unndrar seg å verge de en har fått lov til å bli glad i, svikter en seg selv samtidig.

Byfuglenes Interesse Gruppe (B.I.G.)
-stiftet i 1992 til vern av fuglene som deler bylivet med oss
-praktisk rådgivning ved henvendelser om fôring og stell/pleie av
fugl
-akutthjelp til syke/skadde fugler, med behandling hos fuglekyndig veterinær
-oppfostringshjelp til fugleunger på vidvanke
-organiserte redningsaksjoner
-vask av oljeskadet fugl m.m
-næringsriktig fôring av villfugl
-bedrer allmenntilstanden og forebygger sykdom
-bestandsregulering uten å avlive
-oppføring av duetårn hvor nylagte egg skiftes ut med jukse-egg
-informative og holdningsskapende tiltak
-konfliktløsing når det oppstår behov for det

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2000.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem