NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Internasjonal dyrerettig… 1. jan 2000

Internasjonal dyrerettighetssamling i Oslo

av Odd Harald Eidsmo

Engasjementet og innsatsviljen var til å ta og føle på da NOAHs aktive medlemmer besluttet å arrangere en internasjonal og ukeslang dyrerettighetssamling i 1999. På tross av at det svært ambisiøse prosjektet overgikk alt annet NOAH tidligere hadde arrangert, var det få negative røster og lite pessimisme å spore da forslaget ble fremlagt en sommerkveld i 1998.

Ni hektiske måneder fulgte, der foredragsholdere ble kontaktet, invitasjoner og materiale ble trykket opp og sendt ut, foruten programmet som ble fastsatt og distribuert. To uker før det hele braket løs, var det meste på plass på Hersleb skole i Oslo sentrum, som var innleid for anledningen.

Samlingens første dag var endelig et faktum: 2.august 1999 var lokalene på skolen fylt med et hundretall dyrerettighetsforkjempere fra bortimot 10 europeiske land. I løpet av de påfølgende dagene ankom også flere velkjente talspersoner for dyrs rettigheter for å dele sin viten med kunnskapshungrige dyrevernere ved hjelp av workshops, foredrag og filmvisninger. Blant foredragsholderne fantes aktivister involvert i sivil ulydighetsmiljøet i Sverige, «dyrerettighetsadvokaten» Anders Folkman, Siri Martinsen fra NOAH, sentrale feminister fra Sverige, hestekjenneren Stefan Forsman fra Sverige, for ikke å glemme Alan Coper, en veteran innen dyrerettighetsbevegelsen i England, som fremdeles var fylt til randen av engasjement og inspirasjon til glede for alle medaktivister. Interessen for hva foredragsholderne hadde å si var stor, og skapte engasjerende debatt, såvel som konstruktiv diskusjon.

På ettermiddagen den første kvelden ble et innledende informasjonsmøte holdt, der representanter fra de ulike organisasjonene og landene fikk presentert seg. Etter å ha hørt presentasjonen til de forskjellige organisasjonene og foreningene var det liten tvil om at variasjonen var stor: alt fra organisasjoner for omplassering av dyr i Ungarn til interessegrupper for havpattedyr i England var representert. Under presentasjonen ønsket en aktivist fra den såkalte Hardlinebevegelsen i Sverige å fortelle om deres virksomhet. Hardline er et fullstendig ukjent begrep i Norge, og innholdet av filosofien kom som en overraskelse. Et titalls personer reiste seg og ytret høylytte protester mot representanten fra Hardline. Det viste seg at Hardline-filosofien talte mot rettigheter for kvinner og homofile, noe som naturlig nok skapte raseri og høylytte protester fra flere medaktivister. En av grunntankene bak samlingen var å utvikle dyrerettighetsbevegelsen, såvel som å fremme tanken om likeverdig behandling for alle. Filosofien bak Hardline kan ikke oppfattes som noe annet enn en misforstått tolkning av hva kamp for et bedre samfunn innebærer. I likhet med dyr kan selvsagt heller ikke homoseksuelle eller kvinner nektes rettigheter. Etter en svært opphetet debatt valgte gruppens representanter å forlate samlingen.

Andre dag av dyrerettighetsuka holdt Anders Folkman, advokat og dyrerettighetsforkjemper, foredrag om dyrs juridiske situasjon i Norge. Et par timer senere var det duket for den største demonstrasjonen for dyrs rettigheter som noensinne har blitt avholdt i Norge. Et demonstrasjonstog med iøynefallende bannere og taktfaste rop gikk i retning Skinnsenteret på Økern, pelsbransjens hovedkvarter og lokale for alt fra moteskole til internasjonale pelsauksjoner. Utenfor senterets høye piggtrådgjerder haglet slagordene mot dyremishandlernes høyborg. Symbolske svarte sørgebånd ble festet på gjerdet som omringet senteret før avsluttende appeller og overlevering av NOAHs Dyrerettighetserklæring førte demonstrasjonstoget videre mot Fellesslakteriet. Oppfordringer fra aktivistene til tross, lite så til å forandre seg ved slakteriet, selv etter flere hundre aktivisters intense roping av slagord, samt fremføring av sanger som talte for «pølseboikott».

Underveis til Fiskeridepartementet, som var neste mål for demonstrasjonstoget, ble en av deltagerne forsøkt anholdt av politiet, uvisst av hvilken grunn. Forøvrig trakk politiet seg tilbake og toget av demonstrerende dyrerettsforkjempere kunne gå fredelig videre. Den store mengden demonstranter ble møtt med overraskede øyne fra publikum da de ankom Oslo sentrum. Utenfor Fiskeridepartementet, som er ansvarlig for blant annet sel- og hvalfangsten, runget slagordene. Etter en vellykket overlevering av underskrifter, tordnet appellene og slagordene videre oppover mot Akersgata og Landbruksdepartementet. Som lyn fra klar himmel fant politiet ut at de ikke lenger ønsket en fredelig demonstrasjon, og gikk til angrep på en aktivist. Vedkommende ble slengt i bakken med hodet først, og deretter forsøkt kastet inn i en ventende politibil. Fortvilte representanter fra NOAH forsøkte å forhandle med politiet, men til liten nytte.

Etter en halv time som sjokkerte vitner til unødvendig og trist maktmisbruk fra autoritetenes side, kunne et noe amputert demonstrasjonstog dra videre til SIFF, Statens institutt for Folkehelse, en av institusjonene som utfører dyreforsøk i stor skala. Blomster og sørgebånd ble lagt ned foran porten, sammen med en minnetavle for de dyr som har blitt torturert til døde på SIFF opp gjennom årene. Etter å ha forlatt SIFF kunne aktivistene igjen samles på skolen for en oppsummering etter flere sjokkerende opplevelser, fra de dyrefiendtlige industrier såvel som autoritetene som beskytter dem.

Den tredje dagen var i særlig grad viet foredrag, filmvisninger og workshops. Blant annet ble det utvekslet erfaringer om sivil ulydighet brukt i dyrerettighetskampen, situasjonsrapport fra pelsmotstandere i Sverige og Finland, og hvordan nederlandske dyrerettighetsorganisasjoner har lyktes i å få pelsindustri forbudt gjennom bruk av rettsapparatet. Under tittelen «New and effective ways of campaigning», fortalte en aktivist fra England om hvordan dyrerettighetsbevegelsen i hans hjemland hadde tatt i bruk en skjerpet fokus på personene bak dyremishandlingen for raskere å oppnå resultater i kampen for dyrs rettigheter.

Da den fjerde dagen kom, var det tid for et utadvent arrangement der informasjon og publikumsfokus sto i sentrum. Foruten NOAHs årlige utdeling av gratis vegetarmat på Karl Johan, var også Oslos hovedgate preget av kreative stands og aktivister i bur mot pelsindustri, samt aktivister i elefantkostymer som illustrerte sirkusdyrenes tragiske liv. Det ble også protestert mot dyreforsøk gjennom teater der aktivister utkledd som dyr utførte forsøk på et menneske. Realistisk skriking og klare tegn på ubehag fra «forsøksmennesket» fikk forhåpentligvis de overraskede forbipasserende til å trekke parallellen til forsøksdyrenes lidelser. Antagelig fikk alle som befant seg på Karl Johan denne dagen informasjon fra en utkledd «forsøkskanin», «burhøne» eller andre «dyr» og mennesker i kampen for dyrs rettigheter.

Senere samme dag ble det holdt workshops om håndtering av media, sexisme innen dyrerettighetsbevegelsen og om delfiner i fangenskap, foruten et foredrag om anti-pelssituasjonen i Nederland og bruk av dyreforsøk i undervisningen.

Fredagen kom, og på programmet sto blant annet en maratonforelesning om Natural Horsemanship, i regi av hesteekspert Stefan Forsman. Forsmans treningsmetoder er et ikke-voldelig alternativ til dagens drift- og treningsmetoder innen hestehold, der kommunikasjon med hestene og smertefrie treningsmetoder er nøkkelord. På ettermiddagen dro rundt 50 aktivister til Ski der det ble demonstrert mot en sirkusforestilling. Slagord, appeller, iøynefallende bannere og få publikummere skapte en fredelig og vellykket demonstrasjon.

Nesten en uke med intensiv dyrerettighetsaktivitet var omme, og den nest siste dagen var kommet. Hele dagen ble viet Norges første dyrerettighetsmarsj, der man tok sikte på et publikumsvennlig arrangement, med store fargerike bannere, vimpler, dyremasker, appeller og et vidt spekter av deltagere. Marsjen startet på Youngstorget og gikk videre ned til Storgata og bort til Karl Johans gate. Det vakte stor oppsikt blant folk da de flere hundre deltagerne i taktfast gange gikk gjennom Oslos hovedgater for å fremme dyrs rettigheter i et samfunn der de ikke betegnes som annet enn gjenstander. Etter en marsj der eldre damer, barnevogntrillende familier og høytskrikende punkere gikk side om side, endte paraden i Spikersuppa, der band fra inn- og utland sto klare til å avholde en utendørskonsert for fremme av dyrs rettigheter. Variasjonen blant artistene var også stor, fra kabaretartist Tove Hovland og hardcorebandet Endiava fra Sverige til ska-bandet Fence fra Norge, foruten fiolinist Camilla Rognes. Utendørskonserten ble dratt igang av Toini and the Tomcats, som med sine lystige toner tiltrakk seg flere potensielle dyrevenner. Til alle dyreverneres store glede ble spikersuppa raskt fylt til randen med interesserte tilskuere som fikk utdelt informasjonsmateriell. Senere på kvelden ble NOAHs første konsert i Oslo avholdt, der alle inntekter gikk uavkortet til dyrerettighetarbeid.

Så var uken omme; etter syv hektiske dager kunne alle NOAHs ildsjeler puste lettet ut. Et enormt arbeid og en imponerende innsatsvilje var lagt ned i matlaging, organisering og forberedelser. Det store flertall var fornøyde med det stykke dyrerettighetshistorie som nå var skrevet i Norge. I håp om at noe var forandret, og at flere mennesker innså galskapen i å støtte industrier som profitterte på dyremishandling, dro aktivistene hver til sitt for å fortsette kampen i sine hjemland.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2000.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem