NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Hvorfor pelsdyroppdrett… 1. des 2011

Hvorfor pelsdyroppdrett er uetisk

av Espen Gamlund
Førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Bergen

Espen Gamlund er filosof og førsteamanuensis i filosofi ved. Universitetet i Bergen. Gamlund jobber med etikk og politisk filosofi, og er spesielt opptatt av etiske perspektiver på dyr og miljø. Han har skrevet flere artikler som omhandler våre forpliktelser ovenfor dyr.

Den norske stat subsidierer hvert år dyremishandling av om lag 800.000 mink og rev. Staten gjør dette for at vi mennesker skal få anledning til å pynte oss med vakker pels. Stadig flere nordmenn uttrykker imidlertid bekymring for at vi har en pelsdyrnæring her til lands. Dessuten er de fleste politiske partiene i Norge for en avvikling av denne næringen. St.meld. nr. 12 (2002–2003) slår fast at dersom det ikke oppnås vesentlige forbedringer for dyrene i løpet av en tiårsperiode, bør pelsdyr-oppdrett i Norge vurderes avviklet. Denne tiårsperioden er snart over, og det er på tide å gjøre opp det moralske regnskapet for denne oppdrettsformen. I skrivende stund venter vi på at Regjeringen skal legge frem sin Landbruksmelding som staker ut kursen for hvilke planer landets styrende politikere har for norsk pelsdyroppdrett i årene som kommer. I påvente av Landbruksmeldingen er det betimelig med en drøfting av de etiske sidene ved denne oppdrettsformen.

Vi mennesker bruker dyr til mange ulike formål, slik som til mat og drikke, klær, forskning og atspredelse. Noen av disse formålene reiser utvilsomt flere og viktigere moralske problemstillinger enn andre. For å ta stilling til de etiske sidene ved pelsdyroppdrett er det flere betraktninger som er relevante. Noen mener at det å påføre dyr smerte og lidelse er galt i seg selv og følgelig aldri kan rettferdiggjøres. Det er gode grunner til å hevde at enkelte praksiser med bruk av dyr er så hinsides moralsk forsvarlige at de aldri bør kunne tillates. Den vedvarende lidelse som dyr i fangenskap påføres er, fra et slikt perspektiv, aldri etisk akseptabelt.

Andre vil påstå at lidelse for dyrene noen ganger, om enn sjelden, kan forsvares moralsk sett, dersom man (i) kan vise at denne lidelse er nødvendig, eller (ii) hvis fortjenesten er stor nok, og i tillegg (iii) dersom formålet ikke kan oppnås med andre midler. Pelsdyroppdrett kan neppe sies å bestå en slik grunnleggende test på moralsk nødvendighet. Det er fullstendig uakseptabelt å påføre dyr vedvarende lidelse for trivielle formål, slik som pelskåper eller moterekvisitter. Pels er og blir et ikke-nødvendig luksusprodukt. I tillegg er det slik at denne næringen holder et svært begrenset antall mennesker i arbeid, slik at det er trivielle menneskelige interesser som må vike dersom pelsdyroppdrett avvikles i Norge.

Det er interessant å legge merke til hva Lov om dyrevelferd sier om hvordan vi skal behandle dyr generelt. Formålsparagrafen der sier at: ”Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr ”, og i § 3 står det at: ”Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger”. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at dagens pelsdyroppdrett bryter med loven, og i så måte er ulovlig slik det praktiseres i dag. De som benekter dette må kunne argumentere for at dagens pelsdyroppdrett behandler dyrene ”godt” og med ”respekt”, samt at de påkjenningene og belastningene mink og rev påføres faktisk er ”nødvendige”. Men en slik argumentasjon faller på sin egen urimelighet.

“Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at dagens pelsdyroppdrett bryter med loven, og i så måte er ulovlig slik det praktiseres i dag. De som benekter dette må kunne argumentere for at dagens pelsdyroppdrett behandler dyrene ”godt” og med ”respekt”, samt at de påkjenningene og belastningene mink og rev påføres faktisk er ”nødvendige”. Men en slik argumentasjon faller på sin egen urimelighet.”

Fra en etisk synsvinkel er det relevant å påpeke at dyr (slik som mink og rev) ikke er analogt med fysiske gjenstander vi kan utnytte som vi ønsker. Det er kanskje opplagt, men bør likevel nevnes: dyr er følende og sansende vesener med naturlige behov for utfoldelse. Det kan gå godt eller dårlig for dem, avhengig blant annet av hvordan vi mennesker behandler dem. Dette er veldokumentert gjennom forskning, og det betyr at vi kan skade dyrene ved ikke å ta tilstrekkelig hensyn til deres naturlige atferdsbehov. Gitt denne kunnskapen blir det vanskelig å hevde at rovdyr som rev og mink naturlig hører hjemme i små nettingbur, og at de ikke tar skade av et liv i slike bur.

Noen vil innvende at en forbedring av dyrenes livsbetingelser i burene vil kunne bøte på disse problemene. Men dette er feil. Å gjøre burene større og triveligere fjerner ikke det grunnleggende problemet: Veterinærforeningen har vært blant de som har foreslått at næringen avvikles med den begrunnelse at dagens pelsdyrnæring baserer seg på hold av aktive rovdyr i små nettingbur, og at dyrene gjennom denne driftsformen ikke får tilfredsstilt sine naturlige atferdsbehov. Det er påfallende hvor mange som unnlater å se dette svært viktige poenget.

I sum mener jeg det finnes svært tungtveiende etiske grunner for å avvikle moderne pelsdyroppdrett. Ingenting av moralsk betydning går tapt dersom vi stanser all produksjon av pels i morgen, og mye vil være vunnet. Hvis vi ikke vedtar et forbud mot pelsdyroppdrett så ville det bety å snu ryggen til en lang tradisjon med intellektuelt og veldedig arbeid for dyrs velferd og økte moralske status. Det ville være et signal om at vi i praksis har gitt opp kampen mot ufortjent og uberettiget lidelse i vårt samfunn. Det ville være en urovekkende beskjed om at kommersielle krefter er immune fra offentlig moralsk sensibilitet. Det ville avsløre en total uvitenhet om den betydelige kunnskapen vi har ervervet om dyrs følelsesliv og atferdsbehov. Kort sagt: en oppdrettsform slik som pelsdyrhold – som til de grader påfører dyr lidelser for trivielle menneskelige formål – skriker etter å bli forbudt. Jeg oppfordrer derfor alle landets politikere til å løfte denne saken opp på den politiske dagsorden i tiden fremover.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2011.

Bli medlem