NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Hvem har ansvaret for å… 1. jan 1998

Hvem har ansvaret for å hjelpe dyr?

av Camilla Andersson

Hvordan går du frem hvis du ser at naboen din mishandler hunden sin? Hvem kan du gå til hvis politiet ikke tar din henvendelse om mishandling seriøst? Hva gjør du om du finner en levende, men skadet, katt langs veien?

Mishandlingssaker – hva gjør man?

Herr Hansen har sin hund konstant lenket fast i en meters kjetting. Han går aldri tur med dyret, og du har flere ganger sett at han gir hunden en omgang juling. Hunden har det helt klart ikke bra, men hva kan du gjøre med det? Du kan, om du føler det riktig, selv snakke med herr Hansen, og se om han endrer oppførsel når du konfronterer ham.

Dyrevernnemndene

Om dine forsøk ikke endrer herr Hansens oppførsel, er det på tide å kontakte dyrevernnemden og be dem foreta en inspeksjon. Dyrevernnemdene er det offentlige organ som har plikt til å gripe inn i dyremishandlings- og vanskjøtselssaker. De er statlige. Nemndene plikter å holde seg orientert om dyreholdet i distriktet samt å foreta uanmeldte inspeksjoner. Er det grunn til å tro at husdyr, selskapsdyr eller dyr som holdes i fangenskap på annen måte, står i fare for å lide «i utrengsmål», altså unødvendig, skal nemnden straks reagere. De 3-5 medlemmene i nemnden skal være: «folk med praktisk skjønn på husdyrhald og dyrestell og med kunnskap om og interesse for dyrevern». De rekrutteres fra det lokale politiske miljø – hvor nemnden ofte oppfattes å ha lav status. Kandidater foreslås av kommunene, og oppnevnes av fylkesmannen, etter at distriktsveterinæren har uttalt seg. Medlemmenes avgjørelser skal være basert på legmannsskjønn. Dyrevernundersøkelsen 1989 utført av Juss Buss viste at bønder var overrepresentert i nemndene. Medlemmene får møte- og inspeksjonsgodtgjørelse, men ingen lønn utover dette. Distriktsveterinær er ansvarlig for nemndens sekretariat. Han eller hun er ikke selv medlem av nemnden, men har møteplikt uten stemmerett.

Hva kan dyrevernnemnda gjøre?

Dyrevernnemnda har rett til å foreta inspeksjoner av alle dyr som omfattes av dyrevernloven, og alle steder der dyrene holder til. Når nemndene finner det nødvendig skal de rettlede dyrs eier om tiltak de mener kan bedre forhold, de kan også gi dyreeier pålegg som er nødvendige for at dyrevernloven overholdes. En nylig lovendring gjør det mulig for dyrevernnemnda å beslaglegge dyr i særs grove tilfeller. På slakteriene er dyrevernnemndenes fullmakter innskrenket. Her har nemndene kun inspeksjonsrett, de kan ikke gi pålegg innenfor slakteriets område. Det er her tilsynsveterinærens ansvar å påse at dyrevernloven og forskriftene følges.

Politiet

Du kan også anmelde herr Hansen for brudd på dyrevernloven. Da bør du vite konkret hvilke paragrafer han bryter og skrive en anmeldelse. Politiet kan foreta inspeksjoner på egen hånd, men samarbeider ofte med dyrevernnemnden. Politiet skal hjelpe nemnden med iverksetting av vedtak og inspeksjoner når det trengs.

Når dyrevernnemnd og politi svikter

Du har fått et pyntelig brev fra politiet om at saken er henlagt på grunn av bevisets stilling. Dyrevernnemnda har vært på inspeksjon, og fortalt herr Hansen at hunden skal kunne bevege seg 10 meter, men at hunden ellers har det greit. Men herr Hansen juler fortsatt opp hunden sin, og den står fortsatt i like kort lenke. Hva gjør du nå?

Fylkesvet og departement

Du kan henvende deg til nemnden en gang til, og be dem sørge for at Hansen følger påbudet. Dyrevernnemndens arbeid kan påklages til fylkesveterinæren.

Når du mister troen på byråkratiet…

Synes du ikke du får gehør fra det offentlige, men er helt sikker på at hunden til herr Hansen kunne hatt et mye bedre liv, om han bare fikk slippe den korte lenken og herr Hansens vrede? Da kan du prøve å få hjelp fra andre frivillige, som bryr seg om dyr. En kan f.eks. få herr Hansen til å omplassere hunden – eventuelt tilby deg å finne et nytt hjem. De frivillige organisasjonene har like liten myndighet som deg – du eller de kan derfor ikke med loven i hånd forlange at herr Hansen skal levere fra seg hunden. Organisasjonene kan ikke komme med pålegg, bare gi råd om hvordan du kan gjøre det beste ut av situasjonen.

Hva kan og skal du gjøre om du ser dyr ute som lider?

Etter dyrevernloven plikter den som kommer over et dyr som er synlig sykt, skadd eller hjelpeløst å hjelpe så langt det er mulig.

Er dyret så skadet at det ikke kan overleve, kan du bringe det til veterinær, staten vil da dekke utgifter til avliving. Finner du et dyr som er skadet, men som du ser har sjanse til å overleve og bli frisk – ta det til veterinær, forberedt på å betale selv. Staten vil ikke dekke utgifter ved behandling av syke eller skadede eierløse dyr. Du kan kontakte frivillige organisasjoner – men mange av disse betaler også slike utgifter av egen lomme, samt at de bruker mye tid på dette.
Dreier det seg om ville dyr som må avlives, kan Viltnemnda kontaktes. I en del tilfeller er disse lagt ned, du må da kontakte politiet.

Kilder:
Dyrevernloven, Rundskriv om utgifter ved avlivning av syke eller skadede eierløse dyr, samtale med Brit Kjerland, leder i Bergen og Os dyrevernnemnd.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1998.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem