NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Hundeloven i praksis 1. feb 2003

Hundeloven i praksis

av Odd Harald Eidsmo

Camilla Gabrielsen fra Oslo er en av dem som har fått føle hundeloven på kroppen. Da hun en kveld kjørte hjemover med Kenzo, sin 3 år gamle Amstaff-blanding, ble hun stanset i en rutinekontroll av politiet.

Da politiet oppdaget Kenzo og hans utseende, tok det ikke lang tid før lommelyktene lyste inn av vinduet og papirer ble krevd: “Hva slags hund har du der? Har du papirer? Er han merket?” lød spørsmålene fra politiet. “Nei, han er ikke merket, jeg har papirene hjemme på grunn av flytting”, løy Gabrielsen i et forsøk på å redde Kenzos liv. “Du vet jeg kan beslaglegge hunden din nå?” truet politimannen videre. Politiet sjekket henne opp nok en gang, kom tilbake og sa at i og med at hun ikke hadde vært i kontakt med politiet tidligere, så lot de henne slippe for denne gang. Men hvis hun ble stoppet igjen uten papirer og mikrochip, ville hunden bli tatt inn.

Hvordan føltes det når politiet fattet interesse for Kenzo?

“ Jeg ble livredd. Helt siden jeg fikk ham, har jeg fryktet nettopp dette, så lenge jeg har hatt ham har jeg fryktet for hans liv. Jeg tenkte på hvordan jeg skulle oppføre meg; du må jo opptre rolig i en sånn situasjon, men egentlig er man jo i fullt opprør innvendig.”

Hvordan opplevde du politiets oppførsel?

Politimannen var tross alt en ålreit fyr, siden han faktisk ikke tok med seg Kenzo. Men de oppførte seg mistenksomt, brukte veldig lang tid, stirret på Kenzo, målte meg opp og ned, sjekket meg opp i politiregisteret, lyste på både Kenzo og meg med lommelykten. De oppførte seg som om det hadde skjedd noe galt.

Føler du deg diskriminert?

Jeg synes det er helt sykt at hunder blir diskriminert. Det er så tilfeldig; hvilken politimann du møter avgjør om hunden din lever eller dør. Selv om du har papirer på hunden, vil hunden bli utsatt for noe traumatisk når den blir dratt med av politiet og satt på en dødscelle, bare fordi du ikke har med deg papirene overalt. Og hvis du ikke har papirer på hunden din, er han jo dødsdømt hvis man ikke holder ham unna politiet.

Noen påstår at man får skylde seg selv når man har en slik hund uten papirer. Hva sier du til det?
Jeg synes hele situasjonen er motsatt. Kenzo ble i siste liten reddet på Oslo S som 5 uker gammel valp, av noen som ville spare ham fra hundekampmiljøet. Han kunne like gjerne blitt solgt til noen som ville misbruke ham. Grunnen til at jeg overtok valpen som omplasseringshund, var nettopp at han ikke skulle falle i gale hender på noen som ville misbruke ham. Hadde han vært en golden retriver hadde han vært mye lettere å skaffe hjem til. Men han er en av hundene i vårt samfunn som er i denne situasjonen, og nettopp derfor ville jeg ta hånd om ham. Papirer er naturligvis ikke å oppdrive for verken blandingshunder eller omplasseringshunder. Man kan ikke bare la de dø av den grunn. Jeg synes det er et paradoks at de som faktisk har reddet hunder fra et grusomt miljø, skal “skylde seg selv”.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2003.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem