NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Humanetisk Forbund og… 1. jan 1994

Humanetisk Forbund og dyrs rettigheter

Apeunge

Utredning av Kjartan Selnes, studiesekretær i Humanetisk Forbund.

Humanetisk Forbund (HEF) er blitt bedt om å forholde seg til endel spørsmål omkring dyrs rettigheter. Dette er spørsmål som HEF hittil ikke har hatt kapasitet til å diskutere i sine faglige og representative organer. Men vi er takknemlige for at NOAH nå utfordrer oss på en slik direkte og konkret måte.

Spørsmålet om bedre rettslig vern av dyremangfoldet og dyrs velferd både som populasjoner og enkeltindivider hører sentralt med i vår tids problematisering av den ensidige antroposentriske etikken til fordel for en utvidet biosentrisk og økosentrisk etikk. HEF er landets største livssynssamfunn – “trossamfunn” – utenfor Statskirken, med sine snart 50 000 medlemmer. Flere av våre lokallag og fylkeslag har i den senere tid blitt mer og mer opptatt av etikk knyttet til økologi, naturvern og menneskets plass i naturen, og artsmangfoldet. Seminarer er blitt holdt og diskusjonene er kommet igang. Å gi representative uttalelser som helhetlig forbund kan vi ennå ikke, men vi kan antyde hvordan endel av problemstillingene kan plassere seg innenfor et livssynshumanistisk perspektiv.

Den fokuseringen av dyrs rettigheter i forhold til menneskers bruk og misbruk av dem, som NOAH står for ikraft av å være interesseorganisasjon for dyr, ser HEF som et uvurdelig viktig arbeid. Humanisme står for innlevelse og medlevelse overfor sansende og følende medskapninger i en natur vi alle er sprunget ut av og gjensidig avhengig av. I naturen selv finnes imidlertid både balanse og ubalanse, både harmoni og disharmoni. Det finnes både orden og uorden, både omsorg og brutalitet, både kjærlig samliv og nådeløs kamp. Begreper om rettigheter er noe som dannes innenfor den menneskeskapte kulturen, de finnes ikke som fakta i naturen. Men de kan bygges og begrunnes utfra fakta i naturen. Det bør de gjøre. Å gi noen rettigheter innerbærer å gi andre plikter ( til å ivareta og yte rettigheten ). Rettigheter regulerer relasjoner mellom handlinger og mellom handlinger og deres konsekvenser. Dyrs rettigheter dreier seg om menneskers handlinger overfor dyrs livsvilkår. Det dreier seg om menneskers plikter i sin omgang med dyr, og det dreier seg om forpliktende reguleringer av den menneskelige virksomhets følger for dyrs levekår og velferd. I valgsituasjoner og knapphetssituasjoner må ofte verdier og rettigheter prioriteres i forhold til hverandre. To eller flere verdier kan komme i konflikt med hverandre og lar seg ikke samtidig realisere i samme grad. Samme hvor kritisk man er til den antroposentriske (menneskesentrerte) etikken til fordel for bio- og økoetikk, vil man ikke komme utenom å måtte prioritere den mellommenneskelige rettighets- og velferdsetikken høyest eller nær høyest. Det ville vel enhver art gjøre hvis de gjennom selvrefleksjon hadde mulighet til å formulere en etikk, og det er vel det enhver art i praksis instinktivt gjør. Nå er det heldigvis slik at den gode mellommenneskelige og samfunnsmessige etikk hvor omsorgen, empatien og respekten for andreledesheten og mangfoldet er det bærende prinsipp, med nødvendighet også må inkludere den humanistiske omsorg for alt sansende, følende og lidende liv. Menneskets verdighet som kulturvesen bestemmes av følsomheten og omsorgen for livet og naturen i sin helhet. Medlidenhet i vid betydning er den mest grunnleggende verdi i all etikk. Disse kortfattede, generelle betraktningene får rekke som ramme og bakgrunn våre mer konkrete svar.

N.A.: Hvis Humanetisk Forbund (HEF) aksepterer rettigheter for dyr, hvordan vil dere definere disse rettighetene?

HEF:Dyreriket er stort og mangfoldig. Men allment vil vi finne det rimelig å mene at arter og individer av dyr i størst mulig grad har rett til å leve i samsvar med sine naturskapte bestemmelser. Alle regler for husdyrhold og bruk av dyr må ha dette som overordnet prinsipp. Sansende og følende dyrs behov skal respekteres. Lidelse skal minimaliseres og trivsel skal aktivt skapes.I forholdet mellom populasjoner av rovdyr og byttedyr, eller i forhold mellom konkurrerende arter innenfor samme økologiske nisje kan det være nødvendig ut i fra økologiske balanseforhold at mennesket regulerer bestander i forhold til hverandre ,f.eks. ved desimering. Svært destruktive og sykdomsskapende snyltedyr kan mennesket finne legitimt å vurdere utryddet av hensyn til både sin egen art og andre arters velferd, men enhver inngripende reduksjon i biodiiversiteten og det genetiske mangfold må møtes med alvorlige motforestillinger. Den overordnede holdning i all menneskelig aktivitet overfor dyreverdenen bør være styrt av tanken om at dyrenes velferd setter strenge grenser for hvordan mennesket kan utnytte dyr for sin egen velferd. Menneskene har skapt for seg selv begrepet om livets ukrenkelige og absolutte verdi ikraft av å være liv, ikraft av egenskapen å være menneske, menneskeverdstanken. Å ha som en regulativ idé at også dyr i utgangspunktet har en absolutt rett til liv – til verdig liv – og at de er mål i seg selv, og ikke ubetinget kan betraktes som instrumentelle midler for menneskers mål og behovstilfredsstillelse, bør være en ganske intuitiv og innlysende holdning. Det er noe dypt tragisk og kritikkverdig i den hemningsløse og hensynsløse arroganse som vår sivilisasjon har vist ved å redusere hele den øvrige natur og alle våre medskapninger til midler for tilfredsstillelse av stadig nye behov og en altoverskyggende økonomisk profitt-tenkning. Mellom mennesker har vi tradisjon for å tenke i termer av utbytting og undertrykking mellom sosiale klasser, og imperialisme i forhold til urfolk og andre kulturer. Dette kan forlenges til tanker om visse samfunnsformers og herskende klassers undertrykking og utbytting av naturens øvrige følende liv.

NOAH: Vil dere kunne være for avskaffelse av intensivt husdyrhold, og tenke dere på sikt å kjempe mot all kommersiell utnytting av dyr?

HEF: Det er etter min mening mange umenneskelige og strengt tatt direkte grusomme tilstander innenfor industriell husdyrproduksjon. Innenfor masseavl av kyllinger og griser synes jeg det er åpenbart. Å bevisstgjøre folk på disse tilstandene er viktig, slik at regelverk som best mulig sikrer dyrenes naturlige behov kan etableres og følges opp. I global økologisk sammenheng er det klart at å prioritere vegetabilsk matproduksjon framfor animalsk er ett av de viktigste regnestykkene innenfor bærekraftig utvikling. De kjente eksemplene med hvor mange dekar åkerland som skal til for å fø opp en okse, og hvor mye fullverdig vegetabilsk føde som skal til for å produsere ett kilo oksekjøtt, viser jo dette bedre enn noe. Innenfor slike økologiske og ressursøkonomiske tankeganger bør forhold innenfor verdens matvareproduksjon drastisk endres. Med i dette resonnementet ligger selvfølgelig at dyr i utgangspunktet tilkjennes egenverdi som levende vesener. Mennesket skal alltid være restriktiv i det å bruke andre følende vesener som midler for sin egen velferd. Kommersiell masseutnyttelse av dyr forøvrig til pels, parfyme, kosmetikk og dekorativitet er utifra dette resonnementet forkastelig. Men på et vis vil alltid nødvendig nytte for mennesket måtte veies opp mot dyrnes egenverd. Det finnes mange groteske eksempler innenfor dette feltet, som nær utryddelse av elefantene p.g.a. elfenben hovedsaklig til bruk i japansk nipsproduksjon, selungepelser og neshornpulver som potensmiddel. Men slik verdens vareproduksjon i dag er ordnet vil mye produksjon av skinn og lær ansees som et så stort gode at det ikke kan avskaffes. Det er vel heller neppe realistisk i dagens verden generelt å avskaffe alt systematisk matproduserende husdyrhold og en viss kommersiell utnyttelse av materialer fra dyr. Men at man utifra bl.a. dyrerettslige tankeganger reduserer dette til et minimum burde være en selvfølge. Det å stadig problematisere de etiske aspektene av dette er av største viktighet.

NOAH: Hvordan vil dere definere et humant husdyrhold?

HEF: I størst mulig grad å la dyr få leve ut sin naturlighet selv om det ansees nødvendig å bruke dem for menneskelige formål.

NOAH: Vil dere kunne kjempe for gå helt bort fra jakt og fangst eller akseptere “human jakt”?

HEF: Det er ikke realistisk å avskaffe jakt og fangst i dagens verden. Dyrepopulasjoner må utifra den økologiske balanse reguleres i forhold til hverandre. Fangst fra havet er en livsviktig matkilde for en stor del av verdens befolkning. Men jakt og fangst bør minimaliseres til det som er strengt nødvendig. Hvordan nødvendigheten her skal defineres kan selvfølgelig diskuteres. Human jakt i denne sammenhengen er alltid strengt å vurdere jaktens grad av smertefrihet og lidelse for byttedyret. Mye nåværende fangst på store pattedyr er etter min oppfatning lite human.

NOAH: Vil dere kunne gå inn for å avskaffe dyreforsøk ?

HEF: Å redusere bruk av forsøksdyr i medisinen til et absolutt minimum burde være en sivilisatorisk hovedoppgave i vår tid. De avsløringer som er gjort av den totalt tingliggjørende og hensynsløse bruken av dyr i medisinsk forskning har vært rystende. Denne problematikken burde også kunne diskuteres i sammenheng med hele bioteknologikomplekset, organtransplantasjonsindustrien og de systematiske biologiske manipuleringene i massemålestokk for å oppnå ensidige individualmenneskelige mål. Med økt etisk refleksjonsnivå hos mange vitenskapsfolk idag reagerer stadig flere på den underliggende mentaliteten i denne utviklingen.

NOAH: Generelt, hvilke av de friheter mennesket i dag tar seg overfor dyr vil man måtte frata mennesket?

HEF: Å bevare en følelse av ydmykhet for at man er en del av en stor naturlig sammenheng i samspill med det øvrige liv, tror jeg er viktig for menneskets menneskelighet. I en tid hvor våre liv til daglig utfolder seg mer og mer innenfor menneskeskapte omgivelser og vi stadig blir fremmedgjorte overfor vår plass i en naturskapt helhet, tror jeg at det vil kunne dannes en motbevissthet om oss selv som naturforankret, om naturens og våre medskapningers iboende verdi og at vår etiske tenkning må omfatte biosfæren som helhet. Mennesket må oppgi sin arroganse som skapningens herre. Intet viser dette tydeligere enn økokrisen. Jeg er oppmerksom på at mine svar på disse spørsmålene kan virke svært luftige og uforpliktende overfor de helt konkrete sakene mange kjemper for. Men mitt hovedsikte her er mer å tilkjennegi hvilke holdninger til dette feltet som kan grunngis innenfor livssynshumanismen. Som en bredspektret livssynsorganisasjon må vi i de fleste saker holde et visst allment nivå atskilt fra det mer konkret politiske.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1994.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem