NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Grønn kriminologi og… 24. feb 2010

Grønn kriminologi og speciesisme

Global HarmsGlobal Harms – Ecological Crime and Speciesism
Red. Ragnhild Sollund
Nova Science Publishers 2008
anmeldt av Arild Tornes

Global Harms er en viktig bok som aktualiserer den akutte klimakrisen samtidig som den reiser de store spørsmålene: Hvilken status tillegger vi naturen og de ikke-menneskelige dyrene? Bør den revurderes? Og hvilke skritt bør tas for å beskytte dem?

Mens et fåtall avfeier miljøvernsiden i klimadebatten som dommedagsprofeter uten god nok dokumenta- sjon, mister planeten 50 arter hver eneste dag. Innen 2020 vil sannsynligvis 10 millioner arter ha blitt utryddet, oppgir en av bokens bidragsytere. For mange skapninger er det allerede dommedag. Det samme er tilfelle på det individuelle plan, hvor 50 milliarder landdyr drepes hvert år på verdensbasis, kun for at mennesker skal få animalske produkter.

Global Harms problematiserer menneskets ødeleggelse av planeten og dens beboere fra et kriminologisk perspektiv. Redaktøren Ragnhild Sollund er kriminolog og forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Totalt er det åtte bidragsytere til boken, og de spenner over et vidt spekter av fagfelt. Artiklene som er representert dekker områder som filosofi, sosiologi, pedagogikk, kriminologi og statsvitenskap. Det er elleve kapiteler som tar for seg hvert sitt tema. En styrke ved Global Harms er dens tverrfaglige innfallsvinkel, at de forskjellige bidragene spenner vidt, men griper inn i hverandre.

Speciesisme – vår nedvurderende diskriminering av ikke-menneske- lige arter – fremheves som et essensielt begrep for forståelsen av problemene som tas opp i Global Harms. Forholdet mellom øko-kriminalitet og speciesisme er to sider av samme mynt med felles årsaker, skriver redaktør Sollund. Tekstsamlingen er et tverrfaglig prosjekt, men har fokus på ”grønn kriminalitet” og dens betydning for kriminologien. Det som legges i ”grønn kriminalitet” eller ”øko-kriminalitet” er ikke kun aktiviteter som er ulovlige, men også de som virker ”skadevoldende” på naturen og dens skapninger, aktiviteter som eventuelt burde kriminaliseres. Denne utvidede definisjonen av kriminalitet forsvares av kriminologene Sollund og Nigel South – for alvorlige økologiske skader som rammer miljø, dyr og fattige mennesker utøves nettopp med loven i hånd av konserner og myndigheter.

I tillegg til introduksjonen skriver Sollund også et kapittel om speciesismens årsaker. Her støtter hun kriminologene Piers Beirn og Gertruui Cazaux i at dyremishandling og speciesisme bør inkluderes i kriminologiens felt, at det bør problematiserer på samme måte som rasisme og sexisme. Hun bruker sosiologene Zygmunt Bauman og Stanley Cohen sine studier av vold og overgrep for å se hvordan de kan kaste lys over dyremishandling. Speciesismen er også under lupen til statsviter Per- Anders Svärd, som ser på hvordan den støttes opp om og videreføres både av dyrevernere og miljøvernere. Svärd viser hvordan den type diskurs undertrykker dyr ved å spille på lag med det filosof Iris Marion Young har kalt ”undertrykkelsens fem ansikter”. Speciesismens forhold til andre former for undertrykkelse tas også opp av filosof Lisa Gålmark. Hun går tilbake til Aristoteles teori om slaveri, og viser hvordan ettertiden har brukt den til å legitimere undertrykkelse av både mennesker og ikke-mennesker. Gålmark bruker hans ideer til å formulere en teori om ”hyperutnytting”. Pedagog Helena Pedersens studie av hvordan studenter tilvennes aksept for dyreforsøksbasert undervising og forskning, viser hvordan dyr får status som ”bruksgjenstander” i en pedagogisk sammenheng, og hvilke konflikter det kan resultere i.

Kriminolog Tim Boekhout van Solinge presenterer i sine to bidrag empiriske studier av ulovlig hogst i Afrika og Indonesia. Han viser hvordan naturødeleggelser, jakt, utrydding av arter, og plyndring av ressurser henger sammen med sosiale konflikter, og hvor maktesløse lokale myndigheter i den tredje verden er i forhold til sterke økonomiske aktørers interesser i å omsette tømmer på det vestlige marked. Også kriminolog Martin O’Brien skriver om hvordan kapitalistiske interesser og konsumkulturen er drivkraften bak organisert kriminalitet. Samtidig problematiserer han hvor vanskelig det er å plassere spørsmålet om skyld med alle markedsmekanismene tatt i betrakting. Både produsenter, omsettere og konsumenter har blod på hendene. ”Hvordan kan kriminologien forholde seg til så kompliserte forbrytelser?” spør han.

Menneskets fornektelse av de enorme skadene som påføres natur og dyr er tema i mange av artiklene. Forholdet mellom vår innbilte virkelighet og den faktiske virkelighet analyseres av samfunnsforsker Simon Hallworth, når han ser på menneskets forhold til andre grupper dyr. Et lignende perspektiv har sosiolog Svetlana Stephenson når hun ser på et omplasseringssted for kjæledyr, hvor ”dyrevelferds”- reguleringer krever en nådeløs avlivingspolitikk.

Til tross for en teoretisk dyptpløyende vinkling, er ikke Global Harms bare for kriminologistudenter, men har høyaktuelle og innovative bidrag som er interessante for alle som er opptatt av miljøvern og dyreetikk.

“Forholdet mellom øko-kriminalitet og speciesisme er to sider av samme mynt med felles årsaker.”

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2009.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem