NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Arne Næss: – Gi dyrene… 8. nov 2007

Arne Næss: – Gi dyrene plass!

av Siri Martinsen

– I fremtiden kommer det til å bli flere dyr, spår 95-års jubilanten Arne Næss, dypøkologiens skaper. Og dette er ikke ment som noen dommedagsprofeti fra filosofiprofessoren. For han tror også at fremtidens menneskene vil ønske flere dyr velkomne…

Det er en kjølig dag med frisk blåst når NOAHs Ark møter Arne Næss for å snakke om dyrenes plass i dypøkologien. Næss vil gjerne ta intervjuet ute med vinden rett i ansiktet, og etter en runde håndbak med fotografen, er han klar for å snakke om naturfilosofien som har opptatt ham de siste 70 år.
– Hvordan vil du gi en kort forklaring på hva dypøkologi er?

– Dypøkologi er når man ikke stopper opp der man vet for lite om en sak, men man går videre og søker kunnskap på et dypere plan. Man stiller spørsmål på et dypere plan. Man stiller spørsmål på et annet nivå, der man ser seg selv som en del av naturen som man ønsker kunnskap om.

– Ligger det en spesiell opplevelse bak dine tanker om naturen?

– Jeg ble tatt med inn i Jotunheimen som ung, der er en egen verden som vi ikke dominerer og ikke bør prøve å dominere. Å være tilstede der gav opphav til oppfatninger om natur som jeg ikke fant hos andre filosofer på den tiden.

Arne Næss blir kalt dypøkologiens far.

Som ung og nyutnevnt professor er Arne Næss blitt sitert på at han ”har lært like mye av rotter som av Platon”, og møter med dyr i naturen har vært med på å bygge grunnlaget for dypøkologien:
– Det er en utrolig opplevelse å befinne seg langt inne i skogen og plutselig stå overfor et annet dyr og føle nærheten i dette møtet. Vi selv er jo også dyr – men noen ganske merkelige dyr. Slike møter fikk betydning for mitt syn på mennesker; man måtte ikke prøve å holde meg utenfor naturen. Vi som mennesker må være en ekte del av naturen, og vi må ikke på noen måte synes at det er nedverdigende.

– Du legger vekt på at alle dyr er verdifulle, at mennesker er en art blant mange…

– Ja, vi er del av det hele. Det er klart vi har spesielle egenskaper også, slik som de såkalte vitenskaper som vi tror mye på, innsikter som vi ikke kan tro at andre har…

– Har tanker om dyrs rettigheter, om deres rett til liv, en plass i dypøkologien?

– Dyr har meget sentrale rettigheter, de er levende vesener slik som oss selv. Det er så mange egenskaper som vi har felles med dem. Vi må innrømme de store likheter. Og så har vi da noen egenskaper som vi ikke har felles med dem, og nettopp disse gjør at det kan fordres mer av oss som ikke kan fordres av de andre dyrene. Vi må fordre av oss selv at vi må gi plass til de andre levende vesenene, de må få god plass til å leve. Ulikhetene mellom oss og de andre, gir oss ikke flere rettigheter enn dem, men det gir oss flere forpliktelser.

– Bruk av dyr er vanlig i vårt samfunn, hva mener du om at vi oppfører oss som om vi har rett til å ta dyrs liv?

– Dyr må tas alvorlig, de er levende vesener som kjenner smerte og glede og mange andre følelser, de er nærmere oss enn det vi vanligvis antar. Vi legger i alt for stor grad vekt på hvor spesielle vi selv er. Men dyreverdenen er noe vi ikke kan behandle akkurat slik vi vil, vi må bevare dyrenes liv.

– Hva synes du om naturverntradi-sjonen som kun verner arter, men ikke er opptatt av individer?

- Det er vår forpliktelse også å innrømme rettigheter til andre dyr.

– Det er vår forpliktelse også å innrømme rettigheter til andre dyr. Vi kan ikke drepe dem, vi kan ikke dominere den levende verden. Vi kan gripe inn i enkelte situasjoner for å redde dyr, men ikke drepe. Heller ikke dyr som er farlige for oss bør vi drepe, for vi bør ikke invadere de steder der de lever og deres livsmuligheter.

– Blant dine punkter for hvordan man oppnår en bedre verden, inngår et punkt om å ikke ta livet av dyr for å spise dem…

– Vi har ingen generell rett til å drepe dyr. Vi må stille dem til en viss grad på like fot med oss selv, med mange lignende krav og ønsker. Vi må ikke tro vi har noen rett til å utnytte – for det har vi ikke.

– Med klimadebatten er kjøttforbruket plutselig blitt noe man snakker om innenfor miljøvern, selv om landbruksmyndighetene vil ha oss til å spise enda mer kjøtt, og miljøorganisasjoner tradisjonelt har vært ganske tause om kjøtt-saken. Synes du det er på tide at kjøttindustrien problematiseres nå?

– Ja, det er på tide. Men det er forståelig at det har kommet så sent. Med slik makt vi nå har, så burde det bety mye større krav til oss om hvordan vi omgås den levende verden. Vi har gjort det vanskelig for dyr på grunn av våre såkalte behov for ditt og datt… Men vi eier ikke dyrenes verden, det er en selvstendig verden.

– Ønsker du å se en slutt på at mennesker holder dyr i bur?

– Ja, vi må unngå mest mulig å sperre dyr inne i bur, borte fra sitt egentlige mijø og sin væremåte.

– Hva tenker du om dyreforsøk – og nye forskningsfelt, som det å holde dyr som levende organfabrikker for mennesker?

– Jeg holder med de som sier nei til dette, de som føler nærheten til dyr som levende vesener.

– Synes du det trengs et arbeid for dyrs rettigheter i tillegg til naturvern?

– Ja, så dominerende som mennesker nå er på denne kloden vår, er det behov for å understreke at våre forpliktelser overfor dyreverdenen blir større og større.

– Du er både filosof og aktivist; hva tror du er beste måte å engasjere på?

– Barn må få vite mye om dyreverden, og de må få vite hvordan mennesker har opptrådd slik vi har, som om vi har hatt ubegrensede rettigheter og rett til å drepe. Det må vi gi opp, for vi har ingen spesielle rettigheter til det.

– Hva tror du om fremtiden, vil mennesker i større grad respektere dyr?

– Jeg tror det, når vi nå har løst oppgavene med å beskytte menneskene mot såkalte livsfarlige dyr, vil vi kunne få større respekt for og omtanke med dyrene. For dyr som angriper mennesker og til og med spiser oss, må også få lov til å eksistere. Vi selv er jo også livsfarlige på så mange måter… Vi må beskytte mennesker, men uten å drepe dyrene. Nå har vi teknologien og muligheter vi ikke hadde før i tiden. Da kan vi og bør vi ta hensyn. Vi har forpliktelser i forhold til at de dyr som blir ansett som farlige også kan leve videre. Å beskytte mennesker er ikke det samme som å drepe og forfølge dyr. Jeg tror utviklingen vil gå mot at vi lærer å beskytte oss uten å drepe. Da vil vi også få flere muligheter til å møte andre dyr.

– Hvor tror du redselen for ulv her til lands kommer fra?

– Ja, det er et åpent spørsmål av stadig interesse…, sier Arne Næss underfundig. – Det er jo en myte som lever videre at ulven nærmest er et dårlig vesen…
Så lener Arne Næss seg ivrig forover og utbryter smilende: – Jeg mener at det i fremtiden vil bli mange flere løver og tigre og livsfarlige dyr!

Han gjør en kunstpause og avslutter beroligende; – Samtidig, som vi beskytter oss bedre…
Og sant skal sies at livsfarlig høres ikke så livsfarlig ut når Arne Næss sier det. Mens visse norske kommuner opptrer som om dommedag var nær og utkommanderer skyttere hvis en dueflokk sirkler over bytorget, ville neppe Arne Næss oppleve annet enn glede ved synet av bjørner, elger og ulver i egen hage. Men det er vel kanskje slik, at med et tolerant og generøst syn på naturen og andre medskapninger, blir alt litt mindre livsfarlig…

“Ulikhetene mellom oss og de andre, gir oss ikke flere rettigheter enn dem, men det gir oss flere forpliktelser.”

Arne Næss

“Vi må beskytte mennesker, men uten å drepe dyrene. Nå har vi teknologien og muligheter vi ikke hadde før i tiden. Da kan vi og bør vi ta hensyn.”

Arne Næss

__

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2007.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem