NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Forandring som fryder 1. mar 2011

Forandring som fryder

av Siri Martinsen, redaktør

Endring er ikke bare mulig. Det er også umulig å unngå. Historien er full av eksempler på at «det vil aldri skje» er en setning man bør passe seg for å uttale om man er redd for å ta feil. Da Welhaven og Wergeland forårsaket slagsmål i Oslos gater over tradisjonelle versus moderne diktrim, var det mange som trodde at nasjonaldikteren Henrik Wergeland «aldri» ville vinne frem med sin eksperimentielle bruk av språket. Forleggeren som først så Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe var overbevist om at den «aldri» ville bli til bok. Blant de enda viktigere historiske hendelsene som «aldri» kunne skje finnes stemmerett og politisk deltagelse for kvinner – det var nok av respekterte herrer som i sin tid satset på feil spådom om fremtiden. Slaveriet var også «umulig» å avskaffe, apartheid «umulig» å få slutt på – den ene undertrykkelsen etter den andre har vært «umulig» å endre. Og har blitt endret.

Også når vi ser på utnytting av dyr ser vi at tidene kan forandre seg til det bedre. To av tema-artiklene i dette NOAHs Ark omhandler næringer som har gjennomgått store endringer i løpet av historisk kort tid.

Hvalfangsten er en av dem, og har over bare noen tiår utviklet seg fra å være en næring hvor pengene trillet inn, til en næring som hvert år er på randen til å legge ned. Folk kjøper ikke lenger produkter fra hval. Så godt som ingen savner eller etterspør slike produkter. De norske hvalmillionærer fra 30-tallet ville nok «aldri» trodd at det var slik det skulle gå med fangsten. Som artikkelen viser, er det flere som er opptatt av at man ikke skal skade dyrene, enn de som er interessert i å spise produkter fra dem. Mange hvaler reddes fra lidelse hvert år fordi mennesker ikke lenger støtter opp om utnyttingen økonomisk. Noen tar bevisst avstand fra den. Andre er rett og slett ikke interessert i det hvalfangstindustrien så gjerne vil tilby dem – og også den ubevisste forbrukermakt kan redde liv.

Den bevisste forbrukermakt er imidlertid mye bedre å satse på – når forbrukere nekter å kjøpe produkter som forårsaker lidelse basert på et bevisst valg, så har utnyttende næringer liten sjanse. Dette har pelsindustrien fått merke. I NOAHs Ark oppsummerer vi de siste viktige seirene på vei mot nedleggelse av pelsnæringen. Det finnes fortsatt de innenfor næringen som tenker at pelsdyroppdrett «aldri» vil bli avviklet og at folk «alltid» vil ønske å gå i pels. Men for hvert år virker en slik spådom mindre troverdig. Tidene forandrer seg enten man vil eller ikke – og når de forandrer seg basert på mer kunnskap og mer omtanke kan forandringene bli varige.

Hovedtema for NOAHs Ark denne gang er imidlertid positiv forandring innenfor et område hvor utnyttingen av dyr fortsatt er massiv: kjøttproduksjon. Kjøttbransjens markedsanalytikere har skremmende «gode» tall å vise til når det gjelder forbrukernes appetitt for kjøtt fra dyr som griser, kuer, sauer og ikke minst kyllinger og kalkuner. De er sikre på at stadig flere vil spise stadig mer kjøtt i årene fremover; at veksten i kjøttforbruk «aldri» vil snu. Men bør de være så sikre? Forandringen puster også dem i ryggen. «Kjøttfritt» er blitt et positivt ladet begrep. Kunnskapen sprer seg om kjøttindustriens miljøødeleggelser, helseulemper og overgrep mot dyr. Kunnskap er kjøttbransjens verste fiende. Der kjøttreklamen vil skape assosiasjoner mellom sine produkter og «kos og hygge», vil kunnskapen om industrien stå i grell kontrast. Stadig flere ser det, og mange tar konsekvensen av det. Som vi ser i dette NOAHs Ark er det et voksende positivt fokus på vegetarmat. I Norge bidrar NOAH til dette, og med vår nye vegetariske startpakke som omtales i dette nummeret, planlegger vi å få til enda flere positive fremskritt.

Vi vet at valgene vi gjør skaper fremtiden. Våre individuelle bidrag kan ofte virke små, og vi vet at det er summen av enkeltmenneskenes handlinger som blir det viktige. Men noen ganger betyr den enkeltes valg mer. Slik er det med det vegetariske valget. Selv om miljøfordelene ved vegetarmat er avhengig av at mange velger vegetarisk, vet vi at hver person som ikke spiser kylling til middag, helt konkret redder en kylling fra å bli «produsert» og slaktet. Hver person som aldri spiser dyr, kan redde over 1000 individer fra kjøttindustriens grep i løpet av sin levetid. Det er en tydelig sammenheng mellom matvalgene vi tar hver dag, og den verden vi er med på å skape. Vil vi få til en endring, så har vi sjansen – hele tiden.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2011.

Bli medlem