NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Finn-Erik Vinje: Uthuled… 13. feb 2010

Finn-Erik Vinje: Uthulede begreper

Finn-Erik Vinje om dyrevelferd.

av Siri Martinsen, foto: Øivind Pedersen/NOAH

Naturvitenskapens bevis for fiskers smertefølelse har fått språkprofessor Finn-Erik Vinje fra å fiske. Hvordan tror han selve språkbruken vår påvirker våre handlinger overfor andre arter?

– Vi definerer både oss selv og andre ved hjelp av språket – hvordan beskriver vårt språk dyrene?

– Det som er det mest avslørende er ordet “produksjonsdyr”, eller ”produksjonsenheter”. Det representerer en holdning til dyr som går ut på at dyr er til for menneskenes skyld, og at mennesker har rett til å behandle dyr akkurat som det passer dem. Det er egentlig en foreldet synsmåte fra Descartes og Linné. Menneskene var Guds utvalgte skapninger som har en rett til å bruke andre skapninger til sitt formål. Linné skiller mellom ”nyttige” og ”unyttige” dyr. Dette er en avleggs tanke, for mennesket er selv dyr i vitenskapelig forstand. Slik jeg har skjønt det, er de grunnleggende trekk som følelse av glede, tvang og frihet de samme. Det behøver ikke være noe galt i å skille mellom ”dyr” og ”menneske” språklig, men det blir galt når det misbrukes slik at ”dyr” blir instrumenter for menneskene. Innvendingen mot Darwin var at han gjorde mennesket til et dyr, med instinkter og ikke noen ånd, men i virkeligheten skapte Darwin en enhet som ikke fantes for de tidligere naturviterne.

– Du har blitt mer oppmerksom på dyr etter å ha lest om dyrs slektskap med mennesker?

– Ja, jeg har lest bøker som har fått meg stadig mer interessert i dyr, og når man blir interessert blir også følelsen av medlevelse aktualisert. Jeg har alltid vært opptatt av naturen, men ser absolutt ingen glede i å gå med børse og plaffe ned dyr når jeg er ute i skogen eller på fjellet. Jeg har derimot fisket mye, men etter at jeg har satt meg inn i fiskens smertefølelse ønsker jeg ikke lenger å gjøre det. Jeg har tatt standpunkt mot bruk av dyr til underholdning som sirkus. Jeg blir også opprørt over religiøse argumenter for å plage dyr – slik som i tilfellet med halal-slakt.

– Mye av språket markerer distanse snarere enn slektskap til dyrene. Mange uttrykk er nedsettende – hjelper de til å opprettholde utnytting?

– Jeg tror ikke uttrykk som ”dum som en gås” nødvendigvis har noe å si for hvordan vi ser på dyr. Det er klart det kan sementere visse holdninger at et slikt begrep er skapt, men hvordan folk bruker ordene er så ulikt. Jeg har i forbindelse med debatten rundt ordet “neger” uttalt at ”fordommer knekkes ikke med språk”, og tror ikke nødvendigvis betegnelser behøver å påvirke holdninger og handlinger.

– Hva med ord som forfiner det vi gjør mot dyr – hjelper ikke det oss å lukke øynene for hva dyrene virkelig opplever? Hva med ordet ”trivselsbur“ – som er nettingbur for høner, med den forskjellen fra vanlige bur, at de inneholder en pinne og en plastkasse.

– Slike betegnelser kan fungere som språklig manipulering. Det er vanskelig å være imot ”trivselsbur”, og språklig manipulering fungerer nettopp slik at man ikke skal kunne motsette seg det, det skal være nytteløst å argumentere mot. Overfor slikt er det bare en ting å gjøre – gå løs på definisjonsarbeidet.

– Vi får en ny lov for dyr som nå skal hete ”dyrevelferdslov” – hvilke tanker gjør du deg rundt dette begrepet?

– Jeg vil tro at folk kan tenke at en velferds- lov er bedre for dyrene. Det er forestillingen om velferdsstaten som da toner frem – at man nå skal lage en velferdsstat for dyr.

– Men det skal fortsatt være tillatt med f.eks. bur for høner og pelsdyr. Er det likevel positivt at man innfører mer positivt ladde begreper?

– Nei, da risikerer det å bare bli et spill med ord og en uthuling av ordene. Det blir igjen en form for manipulering, ordbruk som skal skape en vennlig atmosfære og kneble kritikere. Det er ingen grunn til å pynte opp med ord hvis det ikke samtidig vil innebære realitetsendringer.

– Hvis man ser på bilder av de nye burene for pelsdyr, med nettinghylle og pinne, og kaller dette ”velferd” for dyrene – er det i samsvar med hva du tror folk legger i begrepet?

– Å påstå at hyllen og pinnen utgjør forskjellen fra ”ikke-velferd” til ”velferd” går jo ikke an, det må være noe mer for at begrepet skal ha et rimelig innhold. For øvrig mener jeg oppdrett av dyr for pelsens skyld burde forbys.

– Adferdsforskere hevder at ”velferd” er et nøytralt begrep – at velferden er ivaretatt betyr bare at dyrene ikke lider alvorlig…

– Jeg ser ”velferd” som et udelt positivt begrep. Hvis forskere legger noe annet i ordet enn man forbinder det med i dagligtale, blir det en problematisk kommunikasjon om hvordan dyrene faktisk har det.

– Også næringen bruker dette begrepet, de har etablert nettstedet www.dyrevelferd.info, og ”stjeler” begrepet fra dyrevernere…

– Det er et interessant forhold. Det er svært vanlig at politiske bevegelser stjeler ord fra hverandre. Ordet demokrati er et typisk eksempel – man hadde en del totalitære regimer som omtalte seg som ”en spesiell form for demokrati”. Ord kan brukes av hvem som helst, og man ødelegger dem når man gir dem en annen mening enn primærbruken.

– Et annet ord som har betydning for dyr i Norge er ”Mattilsynet”. Du satt et utropstegn etter ordet i et innlegg om dyrevern på bloggen finnerikvinje.no. Hva synes du om ”Mattilsynet” som begrep?

– Dyr og dyrevern sorterer jo under Mattilsynet. Jeg skjønte ingenting da jeg først fikk høre om det, tanken går ikke i retning av dyr i det hele tatt. Det er forvirrende at elefanter og katter hører inn under et ”Mattilsyn”. Det er et høyst besynderlig begrep!

“Jeg ser ”velferd” som et udelt positivt begrep. Hvis forskere legger noe annet i ordet enn man forbinder det med i dagligtale, blir det en problematisk kommunikasjon om hvordan dyrene faktisk har det.”
Finn-Erik Vinje

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2008.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem