NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Er inkonsekvens det… 1. jan 2012

Er inkonsekvens det aller verste?

av Siri Martinsen, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter

 

Vår utnytting av dyr er massiv – det illustrerer professor Olav Hjeljord med flere eksempler i sin kronikk «Inkonsekvent forhold til dyr»  i Dagbladet 23. desember. Hjeljord presenterer leseren for dyrerettighetstenking ved hjelp av filosofene Singer og Regan – og nevner NOAH som talerør for denne tenkingen i Norge. Han presenterer videre Kants menneskesentrerte syn på dyrevern – som en forfining av menneskenaturen heller enn en plikt overfor dyrene selv.

Mennesker har et inkonsekvent forhold til dyr, sier Hjeljord – en påstand ingen kan være uenig i. Samtidig melder det seg et viktig spørsmål: Er inkonsekvens i seg selv et onde?

Av og til brukes inkonsekvens som et argument for at man «har feil» i en gitt sak. I debatten om pelsdyroppdrett – som også Hjeljord tar utgangspunkt i – hender det at motstandere av pelsdyroppdrett, som nå omfatter godt over 60 % av befolkningen i Norge, blir spurt om sitt ståsted i andre dyrevernsaker. Dersom det viser seg at vedkommede ikke er «konsekvent» – d.v.s. kanskje synes det er ille med rev i bur, men ikke så ille med gris i binge selv om de har like lite bevegelsesmuligheter – stilles det implisitt spørsmål ved vedkommendes rett til å bry seg om reven. Blir en persons medfølelse for ett dyr mindre verdt om den ikke strekker seg til alle andre dyr samtidig? Blir det dyret han bryr seg om mindre viktig av at han selv er inkonsekvent i sin omtanke?

NOAH etterstreber konsekvens når vi snakker for dyrs rettigheter – vi diskriminerer ikke dyr som har like forutsetninger for å føle smerte, og ønsker å fremme forståelse for alle dyrs behov. Likevel vil vi løfte frem faren ved å tro at inkonsekvensen i seg selv er problemet i vårt forhold til dyr. Medfølelse for dyr er positivt – uansett om det kommer fra en med et inkonsekvent eller uavklart forhold til dyr generelt. På samme måte er likgyldighet eller hensynløshet negativt – uansett hvem det kommer fra. Dersom en person er imot å holde rev i bur, men for å straffe hunden sin – er det ikke hans syn på pelsdyroppdrett det er noe å utsette på. Og dersom en pelsfarmer er svært opptatt av at hunden hans skal få utfolde seg, er det ikke hundeholdet hans som bør kritiseres. Inkonsekvensen i seg selv er ikke problematisk – men de negative handlingene vi gjør og aksepterer overfor andre følende skapninger.

Inkonsekvens har vi alle i oss hele tiden, selv om den ikke alltid gjennomsyrer våre handlinger og meninger så kraftig som i vårt forhold til dyr. Vi er aldri enten bare hensynsfulle eller bare hensynsløse – heller ikke i forhold mennesker imellom. Men vår inkonsekvens skal ikke brukes til å hindre oss i å strebe etter større hensynsfullhet. Tvert imot; er ikke inkonsekvensen nettopp utrykk for bevegelsen og endringen i våre holdninger? Hva vi endres fra og hva vi endres til kan være mer interessant enn det faktum at vi også i vårt forhold til dyr – nødvendigvis – er i utvikling.

Hjeljord betegner forholdet mellom dyr og menneske som et slave-herre-forhold. Slave-herre-forhold har vi også hatt mennesker imellom, og det var uttrykk for en nokså rendyrket – konsekvent – hensynsløshet overfor visse grupper mennesker. På veien mot menneskerettigheter og avskaffelse av slaveri var det nok mange avskygninger av inkonsekvens på debattens begge sider; en inkonsekvens som illustrerte at man var på vei bort fra konsekvent hensynsløshet til en konsekvent holdning om at et menneske ikke kan utnyttes som slave av et annet. Inkonsekvens i denne typen spørsmål innebærer nødvendigvis både en del «godt» og en del «ondt». Målet må da være å gjøre den gode delen større – ikke å henfalle til konsekvent ondskap mot sin neste.

Få vil hevde at Norge ville blitt et bedre land med tyrefekting og hundekamper –  selv om det ville være mer konsekvent i linje med mye annet vi idag utsetter dyr for. Men NOAH vil bestemt hevde at Norge vil bli et litt bedre land uten rever og minker i trange bur.

Mer hensyn til andre skapninger er et gode  – fordi det hindrer lidelse for disse andre. Hjeljord betegner spørsmål som pelsdyroppdrett og selfangst (som i parentes bemerket ikke fremst handler om urfolkskultur slik Hjeljord nevner, men kommersiell sesong-slakt for skinnsalg, utført av menn som store deler av året er i annet arbeid) som en avveining mellom «menneskevelferd mot vår følelse for dyrevelferd». NOAH mener dette er en avledning fra det essensielle spørsmålet: Har vi rett til å utnytte andre skapninger med beviselig like sterk kapasitet til å føle positive og negative opplevelser som oss selv? Fortidens slaveeiere hevdet nettopp å stå overfor en trussel mot egen velferd da slaveriet ble utfordret – men deres velferd kunne utmerket ivaretas uten at det måtte gå på bekostning av andre mennesker. Langt på vei er det også slik i vårt forhold til dyr – vi kan leve meget godt uten den massive utnytting av dyr vi idag praktiserer. Men vi nøler foran hvert skritt mot mer hensynsfullhet. De fleste av oss vil nok likevel foretrekke å bevege oss i inkonsekvente rykk og napp mot et samfunn som er bedre for dyr, enn å oppleve hvordan vi er som konsekvent hensynsløse.

En forkortet utgave av innlegget ble publisert i Dagbladet.

 

Bli medlem