NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Edgar Hertwich: En… 30. jun 2010

Edgar Hertwich: En uønsket rapport?

2. juni iår lanserte FN, via United Nations Environmental Program, en rapport om miljø og forbruk. Den oppfordrer til “et betydelig skifte i diett bort fra animalsk basert protein og mot mer vegetabilsk basert mat for å dramatisk redusere presset på miljøet».

av Siri Martinsen

Rapportens fulle navn er «Asserting the Environmental Impacts of Consumption and Production», og en av de tre hovedforfatterne bak rapporten, Edgar Hertwich, er professor ved NTNU, og oppnevnt til miljøpanelet av norske myndigheter. Rapporten omhandler valgene for fremtidens mat- og landbrukspolitikk – det samme som vår landbruksminister Lars Peder Brekk skal skrive ny stortingsmelding om i disse dager. Dermed burde interessen for rapporten være stor i politiske kretser – men FNs nyeste matpolitiske rapport er blitt forbigått i like kjøttbransjevennlig stillhet av departementet som «Livestock´s Long Shadows» fra FAO i 2006. Tross interesse fra internasjonale medier, ble rapporten ikke engang nevnt i Landbruksdepartementets nyhetsbrev – der kunne man isteden lese om Lars Peder Brekks taler ved 100-års jubileet til Kjøttbransjens Landsforbund og åpningen av nordeuropas største slakteri i sommer. Ved begge anledninger benyttet han sjansen til å hevde at man må produsere mer norsk kjøtt fordi «verden trenger mer mat».

NOAHs Ark gjør det som Landbruksdepartementet burde ha gjort for lenge siden – vi ringte Hertwich for å få utdypet problemstillingene rundt valgene i matpolitikken.

– Vår landbruksminister hevder at vi ikke skal redusere kjøttforbruket, men tvert imot produsere mer kjøtt – hvordan ser du på det?

– Jeg vet ikke hva han baserer seg på når han sier det. Jeg mener det er feil, rett og slett. Det er nok en lang tradisjon for at landbruksmyndigheter anser seg først og fremst som lobbyister for visse næringer – det har vi ikke bare sett i Norge, men i mange land. Vi har samme problemstilling innenfor fiskerimyndighetene.

– I rapporten «Asserting the Environmental Impacts of Consumption and Production» gir dere motsatt anbefaling – vri kostholdet over til mer vegetarisk mat. Hva er hovedgrunnen bak denne anbefalingen?

– Først kan jeg si hva som er rapportens hovedfokus, og hvordan vi har gjort analysen: Vi har først og fremst sett på hvilke store miljøutfordringer vi har per idag, så har vi vurdert dem og sett på hva som har størst effekt i forhold til disse problemene. Det er helt klart at tap av artsmangfold er et av de viktigste problemene, og den viktigste årsaken til dette tapet er at vi konverterer land fra dets opprinnelige funksjon som naturlandskap, til matproduksjon – både beitemark og pløyd mark. Det er en stor utfordring på globalt nivå, og for å stoppe denne utviklingen må vi redusere landbruket, vi må redusere mengden landareal som går med til vårt forbruk, inkludert matproduksjon. Det kan man enten gjøre ved å gjøre lanbruket mer intensivt, eller gjennom å produsere mer vegetarisk mat som tar mindre energi per kalori. For det er dyreproduksjon som er den store tapskilden – vi bruker mellom fire og ti kalorier fra planter til å produsere en kalori kjøtt eller melk. Dette er en utfordring. Det er effektivitets-tapet i produksjonsprosessen som er hovedgrunnen til at vegetarisk mat er et viktig aspekt. Det er nødvendig å redusere det totale arealet av land som benyttes i landbruk, for beite og dyrking, og derfor må landet brukes mer effektivt ved at man spiser kaloriene fra planter direkte. Per idag går landbruket i netto tap av energi, vi forbruker mer energi enn vi produserer – det er et tankekors.

“Det er nok en lang tradisjon for at landbruksmyndigheter anser seg først og fremst som lobbyister for visse næringer.”

– Man kan av og til høre noen hevde at Norge er annerledes – gjelder det også i Norge at man bør spise mer vegetarisk av miljøgrunner?

– Norge kan ikke ses separat her, jeg kan ikke støtte det argumentet. Det er nok riktig at man kan produsere kjøtt fra beite på utmark med mindre tap, men Norge importerer både dyrefôr og kjøtt fra andre land, og det i seg selv tilsier at vi bør redusere kjøttforbruket.

– Nordmenn spiser 90 kilo kjøtt i året – hvordan ser du på det?

– Det ligger en rettferdighetsproblematikk i dette også. Det er fullstendig umulig å produsere 90 kilo kjøtt til hvert menneske på jorda. Spørsmålet er om ressursene skal være likt fordelt eller ikke. Det er embetsmenn høyt oppe i systemet som har kommet til meg og sagt det er tull at alle mennesker skal leve likt og ha like ressurser på jorda. De sier ikke det i debatter – men det er en underliggende tanke hos mange at man skal fortsette å ha et høyere forbruk i enkelte rike land. Selv om man sier man er for utvikling, har man ikke snakket mye om hvor endepunktet for forbruksutviklingen bør ligge – verken i utviklingsland eller i land som allerede forbruker mye. Vi har ikke råd til at vestlig kjøttforbruk er modell for andre land. Et annet aspekt er at det i tillegg kastes mye mat – det er et økende problem og et alvorlig problem.

– Når man diskuterer kjøttproduksjon, hevder enkelte at man i tillegg til å bruke alt dyrkbart land, må bruke mest mulig land til beite for dyr – hvordan ser du på at menneskene skal utnytte mest mulig land?

“Per idag går landbruket i netto tap av energi, vi forbruker mer energi enn vi produserer – det er et tankekors.”

– Det betyr mer eller mindre at det til slutt ikke er noe jord igjen for andre arter å utvilke seg naturlig på – en full industrialisering av naturen. Hvis vi gjennomfører det, går vi på en stor smell. Naturen trenger de reservene som ligger i at det finnes mange arter i ulike økosystemer, ikke bare mark utnyttet av mennesker.

 

– Et lignende argument er at vi må produsere noe kjøtt for å få nok mat til alle og at det ikke er nok dyrkbar jord til å produsere vegetarmat. Hvis man ser bort ifra kulturelle aspekter og preferanser – vil det være produksjonsmessig mulig at alle spiste vegetarisk?

– Det er en måte å fremstille det på som jeg mener er feil – man snur problemstillingen på hodet, for vegetarisk mat krever mindre energi. Det ville være produksjonsmessig uproblematisk å spise bare vegetarmat. Men det er selvsagt umulig å legge til side det kulturelle – det er jo ofte kulturelle tradisjoner som styrer vår livsstil.

– Selv om mange synes å være enige om at mindre kjøttforbruk er viktig, er det også en diskusjon rundt hva som er «verst» miljømessig: Mer intensivert produksjon med mye bruk av kraftfôr eller mye bruk at beite og ekstensiv produksjon?

“Det er dyreproduksjon som er den store tapskilden, – vi bruker mellom fire og ti kalorier fra planter til å produsere en kalori kjøtt eller melk.”

– Jeg hører begge sider. På den ene siden er det klart at mer intensiv produksjon, og en «effektivisering» av dyrenes fysiologi vil frigjøre arealer til andre ting. Det påpeker vi i rapporten som en av to måter å frigjøre arealer på – den andre er jo å spise mer vegetarisk. Men det er mange som er alvorlig bekymret over intensiv produksjon – hvordan det tærer på jorden med ensidig dyrking til kraftfôr, og bruk av fossil energi. Mange faktorer spiller inn i forhold til hva jordsmonnet tåler. Egentlig er jeg mer enig med folk som mener at det er bra med dyr i tradisjonelt kulturlandskap – fordi kulturland-skapet har en verdi i seg selv som tradisjon, og ulike arter lever der. Men fra et klimaperspektiv er det bedre å ha skog over et bestemt areale enn å ha beitende dyr. Så beitebruk har ulike konsekvenser for ulike miljøfaktorer. Men en reduksjon av kjøttforbruk vil være en forutsetning for å ikke legge beslag på for mye land.

– Hvorfor er det motstand mot å akseptere at mer vegetarisk er et godt tiltak?

– Ja, det er en del motsand – men det er en hel del støtte også. Motstanden kommer nok av at folk tenker de skal bestemme selv hva de skal gjøre. Men påvirkning skjer jo på ulike måter – vi har opplysningskontorene som dere nok også er opptatt av, og deres påvirkning i matvalg. Vi har helseanbefalinger som kan sette nye standarder og vri kostholdet over til mer vegetabilsk basert mat etterhvert.

– Hvorfor tror du ikke norsk media har vært mer interessert i denne rapporten?

“Det er embetsmenn høyt oppe i systemet som har kommet til meg og sagt det er tull at alle mennesker skal leve likt og ha like ressurser på jorda. De sier ikke det i debatter.”

Foto: NOAH

– FNs mediesjef pushet den ikke så hardt, og mente det var en vanskelig rapport å selge til mediene – den handler jo nettopp om folks forbruk. En stor rapport om biodiversitet ble lansert i samme tidsrom og fikk mer oppmerksomhet. Til tross for dette fikk den oppmerksomhet i flere viktige internasjonale medier, og fra FNs nettsider fikk den 320 000 nedlastinger, mer enn mange andre FN-rapporter. Så det er tydelig at mange er interessert i dette temaet. At ikke norske myndigheter har vært mer interesserte er mer pussig – de har jo tross alt oppnevnt meg til dette panelet, og da ville man forvente en viss interesse.

– Hvis Lars Peder Brekk hadde tatt kontakt om sin neste stortingsmelding om matpolitikk – hva ville du ha sagt til ham?

– Det må jo være en tankevekker at vi viser i rapporten at miljøbelastningen stiger med stigende velferd. Så hvis Norge har som politikk at vi skal ha økonomisk vekst og samtidig være miljøvennlige, så ligger det en selvmotsigelse der. Jeg kan tenke meg økonomisk vekst uten økning i miljøbelastning, men da må den se helt annerledes ut og være basert på helt andre produkter enn det vi driver med i dag. Han bør se på hvordan vi kan produsere mat og samtidig redusere drivhusgass-utslipp. Og det er ganske sikkert ikke gjennom å øke beitedyrproduksjonen. Det er som kjent storfe og småfe som forårsaker metangassutslipp. Heller ikke andelen dyr på kraftfôr bør økes – vi må gjøre en global beregning av utslipp, og soyaimporten fra Brasil som brukes til kraftfôr må med i beregningen. Kort sagt bør han se mer på hvordan mer mat direkte til menneskeføde kan produseres også på norsk jord.

«Heller ikke andelen dyr på kraftfôr bør økes – vi må gjøre en global beregning av utslipp, og soyaimporten fra Brasil som brukes til kraftfôr må med i beregningen.»

Fakta:

Edgar Herwitch er professor i Energy and Process Engineering, og leder Industrial Ecology Program på NTNU, hvor han også underviser. Han er medlem av International Panel for Sustainable Resource Management, under FN, hvor han leder arbeidet i Working Group on the Environmental Impacts of Products and Materials. Han var også sentral analytiker for  Global Energy Assessment, og redaksjonsmedlem i Journal of Industrial Ecology. Hans forskningsområder inkluderer klima, bærekraftig konsum og produksjon og miljøkonsekvenser av handel.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2010.

Bli medlem