NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Dyrevernmelding på… 1. jan 2001

Dyrevernmelding på trappene i Norge

– mens Sverige antyder radikale endringer

av Siri Martinsen

Da Sveriges statsminister Gøran Persson ved juletider ifjor utrykte sympati for et vegansk kosthold, åpnet han for en bred debatt om dyrs status i menneskesamfunnet – en debatt som det politiske miljøet hittil ikke har turt å begi seg inn på. Kanksje slipper dyrerettighetsorganisasjonene alene å mane til debatt om menneskets selvoppnevnte rett til utnyttelse av andre dyr?

”Jeg begynner å få vanskeligheter med kjøttmat – jeg som elsket sylte og pølser. Det finnes en ulyst overfor våre matvaner, overfor kjøttindustrien, som jeg aldri tidligere har møtt. Det finnes en bevegelse blant unge mennesker, som også har spredd seg til den voksne generasjonen. Jeg forutsetter at også Sveriges næringsmiddelprodusenter har sett dette, og at det er en real tankevekker for dem”, sa Persson, og fortsatte med tanker om at spisevaner og næringsmiddelindustri antakelig kommer til å forandres radikalt i årene som kommer. Bondeorganisasjonene ytret i kjølvannet av dette at Persson ikke burde uttale seg om slike holdninger. De mente vel egentlig at de beklaget at Persson hadde begynt å tenke over en del prinsippielle spørsmål – slik de helst ikke vil at den jevne forbruker skal tenke for nøye over hvor kjøttet kommer fra.

Men bølgen av nye tanker som omhandler dyrs rettigheter og menneskers utnyttelse av medskapninger kan ingen bondeorganisasjon stoppe. Denne bølgen har også nådd Sveriges landbruksminister, Margareta Winberg – som for øvrig også omtaler seg selv seg som dyrevernminister. Til tross for at hun ennå ikke har vist de samme prinsippielle tankene som sin regjeringskollega, vitner det hun skriver i rapporten ”Lyckliga Djur – etisk og moralske perspektiver ved dyreholdet” om vilje til endring: ”Vi må ikke lukke øynene for at ny kunnskap om dyrene i kombinasjon med våre etiske krav kan få som følge at visse former for dyrehold må forbys og avvikles”. Når det gjelder oppdrett av pelsrev, og Sveriges nye regler for slikt dyrehold, presiseres dette ytterligere: ”Det stilles store krav til reveholdet – så store at tradisjonelt revehold ikke lengre får forekomme. Dette er et eksempel på at dyrenes interesser og behov får fortrinnsrett foran næringens interesser – selv når dette kan føre til at en hel næringsgren forsvinner.”

Selv om rapporten på flere områder også dessverre er moderat og lite nytenkende, er følgende sitat interessant, og vitner om at vyer finnes: ”Jeg mener at det, utover de etiske grunnene, også finnes miljø- og solidaritetsgrunner å være spesielt oppmerksom på, når det gjelder produksjon og konsum av animalske næringsmidler […] Det er mitt syn at et økologisk samfunn også må være et samfunn som erkjenner at dyr har egenverdi. Vår innsikt om at vi mennesker ikke kan forbruke jorden uten hensyntagen, må også omfatte alle dyr. Jeg ser det som et fremskritt for menneskets modenhet at vi idag har begynt å legge bak oss hensynsløs utnytting av dyr og natur. Vårt behov for mat og klær har ikke forandret seg, men vi har fått innsikt og kunnskap om at våre behov kan tilgodeses uten lidende for dyrene. Med denne nye innsikt kan vi også bygge et mer dyrevennlig samfunn.”

I mai 2001 arrangeres en dyrevernkonferanse i den svenske regjeringens regi. Det gjenstår å se om norske politikere vil delta. Dette hadde imidlertid vært rimelig, i og med at landbruksminister Bjarne Haakon Hanssen har igangsatt arbeidet med en dyrevernmelding her til lands. En oppfordring til innspill er sendt ut til ulike organisasjoner og enkeltmennesker. Blant spørsmålene det oppfordres til å svare på er:

• «Kan vi akseptere de ulike former for dyrehold vi har i dag? Det gjelder både hold av produksjonsdyr, kjæledyr og sportsdyr.»
• «Områder eller forhold der dagens dyrevernlov etter deres vurdering ikke gir dyr tilstrekkelig beskyttelse.»
• «Områder der dagens dyrevernlov eller forskrifter hjemlet i dyrevernloven er uklare.»

Også det norske initiativet synes å ha et helt nytt og uventet prinsippielt aspekt ved seg. Når spørsmålet stilles om hvorvidt vi kan akseptere de ulike former for dyrehold, er muligheten faktisk tilstede for å svare ”nei”. Tidligere har dyreverndebatten fra myndighetenes side begrenset seg til å angå hvorhvidt dyrenes bur – som har blitt ansett som en ufravikelig selvfølge – skal være større eller ikke. Nå byr muligheten seg til ikke bare å kreve større bur, men tomme bur. Dette er en utfordring for alle dyrevern- og rettighetsengasjerte mennesker.

Imidlertid er det ingen grunn til å ta gledene på forskudd – dyrevernmeldingen kan i verste fall bli like verdiløs for dyrene som de nye pelsdyrforskriftene: Kun en befestelse av den bestående holdning, med total tingliggjørelse av dyrene som følge. Blant høringsinstansene er ca. 80 institusjoner som på ulike måter har økonomisk interesse av å utnytte dyr – og fire dyrevernorganisasjoner… Dette betyr at folk flest som engasjerer seg for dyrs rettigheter må la sin stemme bli hørt i prosessen, for at ikke dyrene skal drukne i næringsinteressene, selv i en prinsippiell etisk debatt.

Kilder: Dagens Nyheter 23/12/00; ”Lyckliga djur – etiska och moraliska perspektiv på djurholdningen”, april 20001, Regeringskanselliet, Sveriges Jordbruksdepartement; brev om ny stortingsmelding om dyrevern fra Statens Dyrehelsetilsyn 22/3/01.
og politiske instanser se: www.norge.no eller ringen Statens informasjonstjeneste (gratis!) 800 30 300.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2001.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem