NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Dyrevelferdslov: Landbru… 1. des 2008

Dyrevelferdslov: Landbruksdepartementets julegave til dyrene – mer enn innpakning?

Fredag 28. november lanserte regjeringen sitt forslag til ny dyrevelferdslov. Loven ligner i store trekk utkastet som ble lagt frem i fjor – uten mange realitetsendringer for dyrene.

NOAH – for dyrs rettigheter hadde i sitt høringssvar til dyrevelferdsloven foreslått flere realitetsendringer – slik som forbud mot avliving av dyr for pelsens skyld, forbud mot å holde dyr varig i bur, lovfesting av dyrs status som levende vesener og høyning av strafferammen for grov dyremishandling. Disse ble ikke tatt inn i den endelige loven, men mindre endringer til det bedre ble likevel tatt til følge. Her sammenlignes utvalgte emner fra det endelige lovforslaget med NOAHs kommentarer fra høringen.

Lovens formål

§ 1 om formål ble stående som det opprinnelige forslaget – «Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.» NOAH hadde foreslått å føye til «forståelse for dyrs egenverdi og individuelle og artstypiske behov.» Dette ble ikke tatt med.

§ 2 om hvilke dyr som loven innbefatter ble også stående slik utkastet var – og ble utvidet til å innbefatte honningbier og blekksprut – og dessuten fosterstadier med sanseapparat av tilsvarende karakter som fødte dyr.

§ 3 om generelle bestemmelser ble etter høringsrunden vesentlig forverret i ordlyd. NOAH støttet formuleringen i den opprinnelige paragrafen, med en kommentar om at begrepet «unødig» er uheldig og bør fjernes. Men regjeringen valgte å endre paragrafen fra «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdi de har for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal tas hensyn til dyrs fysiske og mentale behov ut i fra deres egenart og dyrs evne til å ha positive og negative opplevelser.» til «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. » Departementet skriver at dyrs egenverdi er en forutsetning for loven, men at begrepet likevel tas vekk. På samme måte nevnes dyrs evner til opplevelser i forarbeidene, men sløyfes fra loven.

Hjelpeplikt og varsling

Paragrafen om hjelpeplikt ble endret i ordlyd – delvis i tråd med NOAHs presisering om at avliving ikke skulle fremstå som fremtredende, og at behandling og hjelp burde ha prioritet fremfor avliving. Paragrafen sier nå «Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadd eller hjelpeløst, skal så langt som mulig hjelpe dyret». Om avlivng sies det: «Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme.» Det er fortsatt uavklarte forhold i forhold til dekning av utgifter til hjelp av dyr, somvil måtte gjennomgås i forskrifter.

Angående vasling, ble det ikke innført plikt i de tilfeller f.eks. helsepersonell har taushetsplikt, men rett. Andre har varslingsplikt i forhold til dyremishandling og vanskjøtsel.

Kirurgi og merking

Under bestemmelsen om kirurgi ble det ikke lagt vekt på bl.a. NOAHs innvending mot kirurgi som kastrering av andre enn dyrevernmessige grunner – dermed blir f.ek.s kastrering av griser på grunn av kjøttsmaken fortsatt tilatt. Krav om smertelindring ble fortsatt presisert.

I bestemmelsen om merking ble denne noe skjerpet til at merking ikke sakl påføre dyret «adferdsmessige begrensninger eller unødig påkjenning og belastninger». NOAHs forslag om å ta inn «senket overlevelse» kom ikke med, heller ikke forbud mot å fjerne kroppsdeler som merkemetode.

Transport og avliving

Transportbestemmelsen er meget generell, og sier kun at transport skal være til minst mulig belastning. NOAHs forslag om at dyr ikke burde transporteres i store deler av sitt liv og ikke burde leve i transportmidlene ble ikke tatt med.

Avlivingsbestemmelsen ble endret slik at det ikke lenger er tvil omf.eks. slakt uten bedøvelse tillates – slik slakt tillates ikke. NOAH var en av høringsinstansene som presiserte at den opprinnnelige paragrafen var uklar i forhold til dette, og som ønsket en klarere paragraf. NOAHs forslag om å forby avliving for luksusformål, inkludert for pels ble – som ventet – ikke tatt med. Forslaget om at avliving ikke skal skje som selvstendig underholdnignselement ble videreført fra opprinnelig forslag.

Dyreforsøk

Nytt fra den gamle loven, men videreført fra utkastet, er at dyr som avlives før forsøk og undervisning også skal telle som forsøksdyr. Dette kan være et viktig redskap i videre arbeid for å forby bruk av disse dyrene. Men NOAHs forslag om forbud mot dyreforsøk i undervisningsammenheng ble ikke tatt inn. Imidlertid finnes mulighet for forbud mot visse forsøk i forskifts form. Forslag om et prinsippielt forbud i paragrafen ble heller ikke tatt inn.

Særlige forbud

Paragrafen om særlige forbud inneholder forbud mot vold mot dyr, og seksuell omgang mot dyr. NOAHs forslag om forbud mot nedverdigende behandling ble ikke innført, ei heller forbud mot dyr som lotterigevinst – hvilket departementet skriver at man heller burde ha i forskrift.

Jakt, fiske og håndtering av ville dyr

Paragrafen om jakt ble endret til å bli enda mer generell, den sier kun at «jakt, fangst og fiske skal utøves på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte» – hvilket kan synes å være en selvmotsigelse. NOAHs forslag om forbud mot å forfølge dyr i deres hi ble ikke tatt inn, men beskrevet som mulig å ta inn i forskift. Forslag om generelt fredningsprinsipp – d.v.s. at det i utgangspunktet bør være forbudt med jakt – ble heller ikke tatt til følge.

Når det gjelder håndtering av ville dyr kunne den opprinnelige paragrafen tolkes dithen at hjelp av skadde ville dyr ville bli vanskeligere, NOAH var blant høringsinstansene som klaget på dette. Den nåværende paragrafen sier ikke noe annet enn at forskrifter kan regulere innfanging. Det kan være positivt at hindringene for hjelp er fjernet, samtidig er det negativt at ikke prinsippet om at ville dyr ikke skal holdes i fangenskap også er fjernet. NOAH ønsket å videreføre dette.

Når det gjelder forslaget om paragraf vedrørende jakt og fangst på dyr som holdes, klaget NOAH på denne og ønsket forbud. Paragrafen er tatt ut – det blir dermed opp til forskrifter i hvilen utstrekning denne form for utnytting blir lovlig.

Hold av dyr, levemiljø og stell

Paragrafen om hold sier at dyr bare skal holdes i fangenskap «hvis de kan tilpasses holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». NOAH var skeptisk til ordlyden, fordi det ikke er bør være dyrene som skal «tilpasses», men miljøet som må tilpasses slik at dyr som lever med mennesker får tilfredsstilt sine behov. Innvendingen ble ikke tatt til følge.

Angående levemiljø foreslo NOAH å innføre et prinsippielt forbud mot hold av dyr i bur eller oppbundet hele livet. Dette ble som ventet ikke tatt til følge, da det ville innebære realitetsendringer i de fleste situasjoner hvor dyr er i kommersielt fangenskap. Paragrafen sier imidlertid at dyr skal gis «stimulerende aktiviteter», mulighet for «bevegelse» og «annen naturlig adferd» – hvilket egentlig setter strenge krav som mye dyrehold ikke kan tilfredsstille. Realitetsendringer i dyrehold som idag er lov er imidlertid tydeligvis ikke intensjonen med paragrafen.

Under tilsyn og stell videreføres forslaget om beskyttelse mot rovdyr, selv om det ble debatt rundt dette, NOAH støttet forslaget, og foreslo presisering av at tiltak ikke må gå ut over rovdyrene. Dette ble ikke tatt inn i loven, men forarbeidene presiserer at det ikke er naturlig å hjemle tiltak overfor rovdyrene i dyrevelferdsloven, slik noen har ønsket.

Fremvisning og konkurranser

Paragrafen om fremvisning og konkurranser er relativt uendret fra det første forslaget – beklageligvis ble ikke NOAHs innvending mot at fremvisningsforbudet videreføres, tatt til følge. Heller ikke de ulike forslagene til forbud ble tatt til følge, men forskrifter kan forby ulike aktiviteter.

Tilsyn

NOAH fremsatte forsalg om at Mattilsynet ikke skulle lovfestes, da man burde holde muligheten åpen for å opprette et dyreverntilsyn. Mattilsynet ble lovfestet. NOAH ønsket å videreføre dyrevernnemdene all den stund man ikke har et dyreverntilsyn, det ble også foreslått av flere instanser. Dyrevernnemndene ble lovfestet.

Straff

NOAH , og flere andre høringsinstanser, foreslo strengere strafferammer for grov dyremishandling. Lovforslaget viderefører de eksisterende strafferammer. Man sammenligner dyrevernloven med «Matloven» og annet regelverk som ikke har som hovedformål å beskytte levende dyr, og henviser til at strafferammen i dyrevelferdsloven allerede er strengere enn disse.

Bli medlem