NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Dyrets død 24. feb 2010

Dyrets død

The Death of the Animal – A Dialogue
Paola Cavalieri
Columbia University Press 2009
149 sider
anmeldt av Arild Tornes

Den italienske filosofen Paola Cavalieri gir i The Death of the Animal et forsvar for at alle bevisste skapninger har lik moralsk status. Teksten er en kritikk av det hun kaller moralsk perfeksjonisme, tendensen til å rangere individer i et hierarki med forskjellige grader av iboende verdi.

Både her og i hennes forrige bok, The Animal Question (2001), gir hun et omstendig og solid forsvar for en radikal likestilling, som inkluderer alle former for subjektivitet. The Death of the Animal har en annen form. Den er skrevet som en fiktiv samtale mellom to filosofer, som en sokratisk dialog. Det gjør den mer åpen, luftig og lettlest. På en gresk øy, over fire sommerdager, møtes Alexandra og Theo for å reflektere over etikk og ”dyret”.

Etter Cavalieris åpningstekst, som utgjør ca en tredel av boken, kommer andre filosofer og forfattere til orde med kommentarer. Filosofen Peter Singer skriver forordet. De andre bidragsyterne er filosofene Harlan B. Miller og Matthew Calarco, litteraturviter Cary Wolfe, og forfatter og nobelprisvinner i litteratur John M. Coetzee. Alle har skrevet om dyrs status og dyreetikk tidligere, og alle har på forskjellige måter kritisert forestillingen om moralsk perfeksjonisme. Det betyr likevel ikke at det er mye konsensus i kommentardelen. Etter en runde med kommentarer gir forfatterinnen et svar som igjen blir gjenstand for en runde kommentarer.

De fiktive hovedpersonene Alexandra og Theo går gjennom spørsmål om etikkens natur og dens forhold til metafysikk, hvordan en skal forstå moralsk status og iboende verdi, og skillet mellom moralske aktører og moralske objekter. De diskuterer tankene til filosofer som Aristoteles, Kant og Rawls, og den såkalte kontraktteorien om etikk. I mindre grad går de inn på tankene til filosofer som Martin Heidegger og Jacques Derrida.

Dilemmaet, som Alexandra reiser, er at vi vanligvis tar avstand fra moralsk perfeksjonisme, forestillingen om at noen mennesker er mer verdt enn andre mennesker på grunnlag varierende mental utrustning, men forsvarer det i møte med andre dyr. Hvordan kan en slik tilsynelatende inkonsekvens forsvares? De samtalende går gjennom argumentene og teoriene som forsvarer perfeksjonisme, finner dem rasjonelt uakseptable og forklarer dem som filosofiske motstykker til metafysiske myter. Alexandra hevder det er nødvendig for etikken å kutte båndene til oldtidens metafysikk og religion for at den skal kunne utvikle seg. På samme måte som vitenskapen måtte bryte med religion og metafysikk for å realisere seg, står etikken i dag overfor en tilsvarende utfordring. Den menneskesentrerte fordommen er et arkaisk vedheng som må fjernes.

De går også inn på at ”dyret” er mer et mer normativt enn et deskriptivt begrep i vestens tenkning. Det er skapt som en negativ bakgrunn for å opphøye mennesket. Det er ikke synonymt med de virkelige dyrene vi kan se rundt oss og i naturen. Mennesker blir også klassifisert og behandlet som ”dyr” når de undertrykkes av moralsk perfeksjonisme. ”Dyret” beskriver alltid noen med mindreverdig status. ”Kun ”dyrets” død kan gi dyrene deres frigjøring.” – sier Alexandra.

I kommentarene er det ingen tilsynelatende uenighet om selve forkastelsen av perfeksjonismen. Cary Wolfe skriver at hvis vi er enig med Cavalieri om hva filosofi og etikk er, har hennes verk gått så langt det er mulig å gå i å gi et overbevisende forsvar for dyrs moralske status og å gjøre det mulig å tilkjenne dem rettigheter innen vårt juridiske og politiske rammeverk. Men han problematiserer den humanistiske rettighetstradisjonen hun befinner seg i, spesielt i lys av Jacques Derrida. Matthew Calarco representerer som Wolf en mer kontinental filosofisk tilnærming og er enig i en del av det samme. Calarco stiller spørsmål ved Cavalieris insistering på å skille etikk og metafysikk. Han uttrykker skepsis til å skape en grense mellom hvem som anses for å besitte moralsk status og dem som ikke gjør det, og mener vi kan kaste nettet videre til en universell hensyntagen til alt liv.

Både Calarco og Coetzee forsvarer filosofen Emmanuel Levinas sin tilnærming til etikk, hvor den moralske impuls er noe som skjer uavhengig av og forut for våre rasjonaliseringer. Coetzee påstår at ingen blir overbevist til et standpunkt i forsvar for dyrs interesser fordi de leser en bok, eller blir overbevist av en argumentasjonsrekke, men fordi de opplever en slags ugjendrivelig ”omvendelse” i sitt møte med andre dyr. Harlan B. Miller er den som står nærmest Cavalieri. Han støtter hennes konklusjoner og går nærmere inn på nøkkelbegreper som dikotomi, hierarki, og artsoverlapping.

Som Singer skriver i forordet er det tre debatter i boken, debatten om hvorvidt moralsk perfeksjonisme er forsvarlig, debatten mellom den analytiske og den kontinentale tradisjonen om filosofiens rolle, og en debatt om hvorvidt det er noe poeng med å rasjonalisere og filosofere om etikk.

Den sokratiske dialogen er en god inngangsport til dyrerettighetstenkning. Paola Cavalieri er en svært dyktig filosof. Boken er veldig interessant fra et filosofisk perspektiv på grunn av rekkevidden av debattene som reises. Kommentardelen er den som blir tyngst og mest utilgjengelig for dem uten filosofisk bagasje. Boken anbefales til alle med interesse for filosofi og dyrerettigheter.

“ ”Dyret” beskriver alltid noen med mindreverdig status. Kun ”dyrets” død kan gi dyrene deres frigjøring.”

Bli medlem