NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Dyr som personer 24. feb 2010

Dyr som personer

Animals as Persons – Essays on the Abolition of Animal Exploitation
av Gary L. Francione
Columbia University Press 2008
anmeldt av Arild Tornes

Animals as Persons er den siste boken av Gary L. Francione og den beste inngangs- porten til hans forfatterskap og dyrerettighetsfilosofi. Det er en samling av syv essays hvor han presenterer sine tidligere verk og svarer på kritikk. Hans Introduction to Animal Rights – Your child or the dog? (2000) fikk svært god kritikk, og er også å anbefale som introduksjonsbok til dyrerettigheter. En anmeldelse av Rain Without Thunder – The Ideology of the Animal Rights Movement (1996) kan leses i NA nr.1 2004.

Gary Franicone er en kontroversiell teoretiker det ikke er mulig å komme unna for oss som er opptatt av dyrerettigheter. Han er en amerikansk jussprofessor og var den første til å undervise i dyrerettigheter ved et amerikansk juridisk institutt. Han er ansatt på Rutgers University School of Law-Newark i New Jersey. I sine yngre dager var han med på å stifte PETA (People for the Ethical Treatment of Animals), men har siden blitt den skarpeste kritiker av organisasjonen og tendensen den representerer innen dyrerettighetsbevegelsen, med vekt på “forbedring” fremfor avvikling av dyreutnytting.

Francione gir et forsvar for dyrs rettigheter basert på deres evne til å føle smerte. Han distanserer seg fra filosofene Peter Singer og Tom Regan. Francione forsvarer en rettighetsetikk på linje med Regan, men tar avstand fra at andre kriterier enn evnen til å sanse/føle skal være relevante. Francione er enig med Singer i at følelsesevnen alene er moralsk relevant. Men Singers utilitarisme (det vil si prinsippet om mest mulig «lykke» for flest mulig) er i seg selv ingen dyrerettighetsetikk, og utilitarismen er gjenstand for mye av Franciones kritikk. Den tar ikke tydelig avstand fra urettferdig utnytting, Singers dyreetikk er også til tider antroposentrisk og speciesistisk, og forsvarer ikke dyrs rett til liv.

Forkastelsen av dyrs eiendomsstatus og forsvaret for veganisme er sentralt i Franciones filosofi. I introduksjonen skiller han mellom spørsmålet om ”bruk” og ”behandling”. Hans dyrerettighetsteori tar avstand fra ”bruk” av dyr uavhengig av hvordan de ”behandles”, og kalles derfor abolisjonisme. Når vi prater om menneskers og dyrs rettigheter betyr det først og fremst en rett til sitt eget liv, en slags selvråderett. Derfor er retten til ikke å være andres eiendom, til ikke å bli brukt som ressurser av andre, den grunnleggende retten alle rettighetsbesittere har. Derfor må vi slutte å avle frem dyr i menneskers fangenskap og å ta deres liv, derfor er arbeid for veganisme førsteprioritet.

Analyse og kritikk av såkalt «dyrevelferdsreformer» utgjør en stor del av Franciones verk. Han gir flere konkrete eksempler i boken. Kritikken rammer ikke bare det tradisjonelle og institusjonaliserte dyrevernet, men også store deler av dyrerettighetsbevegelsen, som promoterer ”humane” animalske produkter, som jobber med lobby og kampanjer for dyrevelferdsreformer, og som fokuserer på isolerte tilfeller av dyre- mishandling uten at spørsmålet om utnytting og veganisme berøres. Det enkelte vil finne problematisk med Franciones filosofi er hans absolutte motstand mot dyrevelferdsreformer. Årsaken er at han mener det ikke virker. Så lenge den moderne dyrevernbevegelsen har eksistert har den jobbet for dyrevelferdslover, regler som skal forby de verste tilfeller av dyremishandling. Francione mener det ikke har hatt noen effekt, vi utnytter flere dyr på mer brutale måter i dag enn noen gang i historien. Skal vi forandre på det, må vi angripe ondets rot, slave-rollen de ikke-menneskelige dyrene lever i, forestillingen om at de er mindreverdige og utbyttbare. Effekten av dyrevernreformer er kun at de gir oss bedre samvittighet for å utnytte dyr.

Boken fungerer som en god generell introduksjon til dyrerettigheter. Den har en enkel og oversiktlig oppbygging, hvert essay avslutter med en oppsummerende konklusjon, bakerst har boken en referanseguide til utvalgte emner som går igjen. Hver av de syv delene er viet et bestemt tema og knyttes til bestemte deler av forfatterskapet og debatter forfatteren har vært i. Siden essayene står for seg selv (enkelte har vært publisert tidligere, men har noen oppdateringer), er det en del overlapping og gjentagelser i stoffet. Francione har en konkret, klar og logisk argumentasjon som er lett å følge.

“Vi utnytter flere dyr på mer brutale måter i dag enn noen gang i historien. Skal vi forandre på det, må vi angripe ondets rot, slave-rollen de ikke-menneskelige dyrene lever i, forestillingen om at de er mindreverdige og utbyttbare. Effekten av dyrevernreformer er kun at de gir oss bedre samvittighet for å utnytte dyr.”

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2009.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem